Å date, med kronisk lidelse

Er det flere enn meg her inne som har en kronisk lidelse?

En kronisk lidelse kan være så mangt, alt fra allergi/astma, til leddgikt, epilepsi, psoriasis, ME, søvnforstyrrelser, MS og mye annet. Lidelsen kan være mild/lett eller alvorlig, og kan påvirke en på ulike måter. Noen klarer seg fint både sosialt og i arbeidslivet, mens andre sliter. Noen blir uføre, noen har utsikt til å bli det etter hvert, mens andre har medikamenter som virker godt, og gjør at en er fullt arbeidsdyktig. Noen lever med en lidelse som kommer og går, mens andre har en mer stabil lidelse.

I samfunnet, og også her på Sukker, er det stort fokus på kroppen og sunnhetsidealet. En flott, sprek kropp, toppturer både sommer og vinter, klippekort på treningssenter, osv., virker mer eller mindre som en selvfølge. En som er kronisk syk kan lett føle seg utilstrekkelig i møte med slike krav. Og for den som måtte være vant til et slikt aktivitetsnivå/kroppsfokus fra før, kan det å få en kronisk sykdom være ganske vanskelig.

Men den som har en kronisk lidelse, har mange andre sider enn bare lidelsen/sykdommen. En har sine sterke og svake sider, sine lidenskaper, interesser og hobbyer, og sine opplevelser i livet som gjøre en lykkelig og glad, akkurat som alle andre. Å leve med et menneske som har en kronisk lidelse, behøver derfor ikke å være mye annerledes enn å leve med en som er så heldig å være uten helseplager.

Til nå har jeg ikke sett en eneste profil som nevner kroniske lidelser. Jeg vet ikke om det betyr at ingen har det, eller om mange kvier seg for å nevne slikt på profilen. Selv har jeg ikke nevnt det i min, men tar det heller opp når jeg blir bedre kjent med noen. Da viser det seg gjerne raskt om vedkommende har fordommer mot slikt, eller aksepterer en som et helt menneske uansett.

Hvordan ser du på dette? Hvis du har en kronisk lidelse, hva slags erfaringer har du gjort med dating? Hvordan har det slått ut i tidligere forhold? Hva slags egenskaper ser du etter i et annet menneske? Og hvis du er frisk, hvordan ser du på kronisk sykdom hos en du dater, og en partner?

Jeg håper dette kan bli en tråd til ettertanke og deling av erfaringer. Skriv i vei! :-)

Sikkert mange som kvir seg for å skrive noe negativt på profilen sin.

Selv synes jeg ikke det har så mye å si.

Men har ingen lidelser selv da..

så lenge ikkje folk syter over det med kvar anlednig dei får,så er det greit:)

Kommer an på type lidelse. Diabetes, crohns eller relativt lett epilepsi skulle jeg da kunne overleve, men er det en tilstand som bare vil forverres og etter hvert ta knekken på henne, som MS eller ALS, så må jeg ærlig talt innrømme at jeg ville hatt større problemer.

Av naturlige årsaker så har du sikkert ikke sett profilen min, men jeg legger ikke skjul på at jeg har en funksjonsnedsettelse. Hvor stort sjakktrekk det er vet jeg ikke, men det er en del av meg om jeg vil eller ikke. På den andre siden så vil jeg ikke si at jeg har en lidelse. Jeg lider på langt nær noen nød. Er i full jobb, tjener greit og klarer meg ganske bra. Og for å være veldig politisk korrekt så er det ikke diagnosen som gjør meg funksjonshemmet men samfunnet.

Når det gjelder dating så kan vel si det sånn at jeg har vært her noen år, men om det er pågrunn av min funksjonsnedsettelse eller noe annet vet jeg ikke. Jeg legger stadig merke til mange andre personer her inne som har vært her i ganske mange år og etter å ha fulgt med på forumet så er jeg ikke akkurat alene om å ikke få svar på meldinger osv. Det jeg kanskje er mest forundret over at folk ikke er mer nysgjerrig og lurer på hvorfor jeg sitter i rullestol for eksempel. Å treffe folk ute på byen er vanskelig av mange grunner. For det første så er jeg ikke så veldig glad i å gå på byen. For det andre så er det få steder her i byen man kommer inn med rullestol. For det tredje så er det begrenset hvor mange ganger du gidder å høre at fulle folk sier til en kompis eller noen som står ved siden av meg: "neimen, så koselig å se sånne som han ute på byen".

Jeg tenker som så at hvis ei klikker videre til neste profil så er det hun som taper...

Jeg har selv et lite knippe med kroniske lidelser, og dater for tiden en mann som også har helseutfordringer...

Når jeg ikke nevner kroniske-lidelses-lista i profilen min så er det rett og slett fordi jeg ikke ser på mine helseutfordringer som det som er mest framtredende hos meg. Når det er sagt så har jeg heller aldri levd så sunt og friskt som etter at jeg ble syk. (Jeg er godt medisinert, har et sunt kosthold, trener og er ellers aktiv både fysisk og sosialt) Jeg har behov for forståelse hos min partner for slitenhet og ladebehov i sykeperioder, men utover det så mener jeg at jeg er på høyden med de fleste :)

I forhold til å romme min partners "skavanker" har jeg nok større lommer enn mange... Det jeg derimot ikke rommer så godt er fordømmende holdninger, gjerrighet og snobberi...

Jeg har vært åpen og ærlig om helseproblemer på min profil :)
Ser ingen grunn til å skjule noe som kaster bort tiden til menn som ikke ønsker en dame med nedsatt "funksjon" i dagliglivet :)

Men jeg har medlemsskap på treningssenter fordi trening et par ganger i uka gir meg mer enn det utmatter.
Å spare på kreftene når de først er der har jeg forsøkt (blir jo som oftest anbefalt ved ME....men så er det jo også slik at ME kommer i mange varianter og nivå), men det gir meg bare enda mindre energi og fører meg inn i en langt mer dårlig periode hvor jeg bare går rundt for kvart maskin i en tåkeboble hvor verken kropp eller hjerne vil lystre :P (sånn for å sette det litt på spissen).

Jeg har ingen problemer med å være i et forhold med en mann uten helseproblemer. Men en mann uten helseproblemer vil nok lettere ha problemer med å være i et forhold med meg :P
Hvertfall så vil nok mange ha et problem i teorien fordi de nok tror at det er vanskeligere enn det er.
Men i praksis så tror jeg at det ikke vil by på så mange problemer som mange kanskje tror.
For livet består av flest hverdager. Det er nok helst dersom fyren ønsker å være i full aktivitet hvor det skal skje noe hele tiden når helga kommer, og/eller i ferier at jeg vil slite med å henge med.
Samt at fyren gjerne bør ha noen interesser/hobby han ønsker å bruke tid på som "alenetid" jevnlig. Ikke så lenge av gangen, men nok til at han ikke er avhengig av meg 24 timer i døgnet.
For i hverdagene må jeg sove noen timer hver ettermiddag for å klare kvelden greit. Klarer seff å presse meg en gang iblant dersom det skjer noe ekstra, men må da gjerne "betale" for det dagen etter.

Ellers så vil jeg påstå at jeg er ganske grei å leve med :)
Krever kun at fyren er godhjertet, snill og respektfull. Samt at han helst ikke bør være en stor rotekopp. Litt ordenssans bør han ha, for av erfaring så blir det jeg som evt må da holde orden på alt. Ikke bare rydde, men også vite hvor alt er til enhver tid selv om det er han som har rotet det bort.
At det meste har sin faste plass, samt at man ikke labber inn på sko, osv, sparer meg for både tid og energi jeg kan bruke på andre ting. I tillegg så er mye rot en visuell ting som for meg stjeler like mye energi som å høre på musikk jeg føler er "masete". Ro i sjelen er viktig for meg, også når det kommer til hvordan jeg har det rundt meg :)
Men når det er sagt, så er det vel ca et tonn med støv rundt om i hyller og liknende her i huset ;)
Så er ingen fa

Har selv en kronisk leddsykdom som har gjort meg ufør, og som også legger visse føringer på aktivitetsnivået mitt. Jeg vil nok av mange bli sett på som en "sofagris" selv om jeg er så aktiv som helsen tillater.

Jeg er uvisst på hva som har gjort meg mest "uaktuell" for mange kvinnene her inne av enten uførheten, helsa eller aktivitetsnivået, men har etterhvert endt opp med å bli langt mer diskret ang helse og jobbsituasjon enn jeg var i begynnelsen. De fleste jentene ihvertfall tar seg turen innom profilen min når jeg tar kontakt før de avskriver meg, antar jeg at verken utseendet mitt eller den første eposten kan være helt avskrekkende. Men siden det virker som veldig mange gjør et stort poeng ut av hvor mye de nyter en hektisk tilværelse der de trener nesten hver dag, tar det sikkert litt tid å finne noen som er mer tilpasset det tempo jeg må leve i.

Når dette er sagt, så har jeg det greit i hverdagen. Har klart å tilpasse meg situasjonen og finne ting å drive med og måter å utfordre meg selv på som ikke går på tvers av helsa, men som alle andre her inne, så ønsker jeg jo noen å dele livet med.

Jeg kommer nok ikke til å gjøre noe særlig forsøk på hemmelighold når jeg blir kjent med noen herfra, men må jo først komme meg dit da. Føler det er en veldig fin balansegang mellom hva jeg kan droppe i profilen og hva som blir for "uærlig" overfor de jeg prøver å kontakte, men innbiller meg at jeg har holdt meg på riktig side så langt.

Jeg trodde dating i seg selv var en kronisk lidelse. Selv lider jeg av datevegring. Virker temmelig kronisk.

Å leve er en kronisk lidelse. Å lyve er en kronisk lettelse :)

Jeg er kronisk lat

Jeg har ADHD, men nevner det ikke i profilen. Folk merker det ikke på meg umiddelbart, men enkelte av symptomene gjør at jeg sliter ekstra nede knytte meg til andre mennesker. I tilleg har jeg allergier og bruker linser, men ser ikke på det som noen lidelser akkurat.

Allergi, hjertefeil og eksem. Joda. Har noen kroniske jeg og. Men hva man har er ikke noen sak så lenge man gjør det beste ut av det tenker jeg:)

Jeg er jente på 24 med ME. Formen min varierer men jeg er ikke i stand til å ha en fast jobb nå for tiden. Jeg har egen leilighet pga snille foreldre, og klarer meg bra økonomisk. Pleier å ha en del beundrere, men til tross for dette føler jeg ikke høy i hatten fordi jeg ikke er i jobb selv om jeg klarer mer enn å bare sove. Det blir likevel mye søvn. Jeg har kun nevnt min ME til to av de jeg har pratet med på sukker. Hadde pratet med dem en stund, før jeg fortalte det. De ble veldig skeptiske og malingen uteble ganske raskt.

@melissa

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver.
Jeg ønsker ikke å komme så langt at jeg skriver med noen som det oppstår en gjensidig interesse med, for så å fortelle hva jeg sliter med og se at det faktisk setter kroken på døra.
Derfor er jeg helt åpen og ærlig om dette i profilen min, slik at de som evt tar kontakt gjør det til tross for at jeg ikke er like frisk som "alle andre".
For før eller siden må man jo fortelle det likevel.
Og stort sett vil det være å kaste bort både egen og andre sin tid å holde slike ting skjult på et sted som dette hvor intensjonen er å finne noen å dele livet med.

Jeg har kroniske muskelbetennelser i store deler av kroppen, men ser ingen grunn til å nevne det straks jeg møter noen. For selv om jeg går rundt med lette til moderate smerter hele dagen, hver dag, så fungerer jeg jo fint i hverdagen, er i full jobb og har aktive hobbyer. Jeg ignorerer ganske enkelt smertene. Bortsett fra en kort periode da de kom for første gang og var helt ekstreme, og de ga meg konstant hodepine hvert minutt av dagen i flere måneder og faktisk også gjorde meg impotent i en kortere stund i en alder av ca 30 (2 - 3 år siden nå), så har de aldri heller vært noen hindring i senga. Det er jeg som sliter ut jentene jeg er sammen med, ikke omvendt. Smertene i hofter, rygg, hender og fingre ignorerer jeg med glede. Men jeg lurer fortsatt på hva som feiler meg, for har fortsatt ikke klart å finne ut av det. Har sjekket meg for alle mulige revmatiske sykdommer så tror ikke at det er det. Begynner å helle mot en eller annen autoimmun sykdom som matintoleranse eller candidas. Så det blir vel å forsøke forskjellige dietter fremover mot sommeren og krysse fingrene.

Mannehora

Hvordan kan sexen være stas og hemningsløs hvis man har smerter i hele kroppen, vanskelig å fatte det for oss som er friske ihvertfall. Tar du da ikke noe smertestillende regelmessig?

@sushibabe

Du må huske på at sex faktisk er smertestillende i seg selv ;)

Jeg har også kroniske smerter. Men de er langt mer lettere å overse og å lære seg å leve med.
Så akkurat den delen har jeg ikke nevnt på profilen min, fordi de ikke betyr noe videre i praksis.

@Mannehora

Har du blitt sjekket opp angående fibromyalgi?

Joda Minney litt hodepine eller stølhet i musklene etter trening kan man ignorere, men i innlegget som jeg kommenteret var jo snakk om kroniske smerter i hele kroppen, det må jo være forferdelig å ikke ha diagnose engang. Stakkars mann.

Kroniske smerter i hele kroppen kan godt være fibromyalgi.
Men man går gjerne lenge før man får en diagnose, fordi legene rett og slett ikke finner noe galt med en :/

Nå har ikke jeg vondt noe sted, og har ingen plager bortsett fra litt søvnforstyrrelser jeg lever greit med, men dette var en bra tråd.
Interessante perspektiver for oss som ikke må forholde oss til dette hos verken oss selv, eller en partner, på daglig basis.

Ja, hvis jeg fikk velge, var det dette forumet skulle brukes til.
Ikke kyss, klapp og klem fra hovedgjengen, eller klaging fra folk som egentlig ikke har noe å klage over.

Min forrige kjæreste fikk MS mens jeg og hun oppdaget hverandre. For meg så endret det ingenting. Hun var så flott og jeg hodestups i henne at jeg det eneste jeg tenkte på var hvordan jeg kunne få henne til å smile og like livet. Til syvende og sist er det så mye mer som betyr noe, og det innså jeg da, selvom jeg mest sannsynlig hadde sagt noe annet om du hadde spurt meg det samme spørsmålet før jeg møtte henne

Jeg er en kar som liker at jentene er flotte, unike, morsomme, søte, pene, skarpe i toppen ++++. Mao, jeg setter veldig store krav til de, og det samme forventer jeg at de gjør. For min del var det ingenting som endret dette bildet selvom hun fikk MS, snarere tvert imot. For meg var det godt å vite at jeg greide/kunne støtte henne (at hun lot meg gjøre det). Sykdommen hennes var til syvende og sist det aller siste hinderet i forholdet vårt. Snarere tvert imot, det bidro til en ny dimensjon i forholdet vårt. En slik tillit og nærhet har jeg aldri opplevd med noe annet menneske, og jeg har store problemer med å tro at jeg noensinne vil få det like sterkt med andre uansett om det skulle være den "rette". Det var en unik reise vi gikk gjennom, sårbar, men utrolig kjærlig og nær med nedturer og oppturer som lærte oss masse om livet og samhold.

Forståelig at ikke alle nevner slikt i profilen, men jeg ser ikke helt problemet med det. Det er en del av deg, og du vil gjerne møte en som kan elske deg for den du er (en med kronisk lidelse). Kan nok hende at mange ikke har erfaring med dette og blir skremt, men samtidig så tror jeg reisen din blir mye lettere om du finner en som ser "deg" og ikke lidelsen din. Mao, jeg hadde nok sendt en melding om jeg fant profilen spennende, og personen tiltrekkende. -Og jeg hadde bare sett personen som tøff og sterk om det ble nevnt så direkte.

@ sushibabe

Sex er jo smertestillende i og med at det, akkurat som trening, slipper løs masse endorfiner i kroppen. Også har jeg nok høy smerteterskel. Har levd med vondt i ryggen halve livet også på grunn av en gammel prolaps, så bryr meg ikke så mye om lette til moderate smerter. De takler jeg, jeg lar de verken stoppe meg fra å gå på fjellet, i marka eller svinge meg på dansegulvet, i det minste veldig sjeldent. Og det er mange ting det er verdt å gjøre selv om det er en pris å betale i form av litt kraftigere smerter i noen timer eller et par dager etterpå, hvorav sex er en av de tingene skjønt ikke den eneste ;)

@ Minney

Fibromyalgi betyr vel bare muskelbetennelse, gjør det ikke? En tilstand, men ikke en spesiell definerbar sykdom med klare årsaker og behandlingsmuligheter?

Jeg har kroniske ledd/muskelsmerter diagnosen er Fibromyalgi - er også ufør. Men jeg legger meg ikke ned for det, jeg vil påstå at jeg muligens er mer aktiv en mange funksjonsfriske. Jeg prøver og være i aktivitet for å holde leddene og maskineriet i gang, bruker naturen og det som er gratis rundt meg...Har søkt om trening på grønn resept og håper jeg blir tatt inn i varmen for ikke å bli helt asosial...for det er nemlig faren, når man blir gående over tid........
Pr i dag finnes det INGEN sikker behandling for oss med denne type kronsike lidelse......For meg er årstidene - været og temperaturen avgjørende hvor mye smertene river i kroppen..Likeså hvor mye jeg har presset kroppen for jeg vil så mye..og vil ikke være noen til bry.

Jeg har ikke nevnt i min profil at jeg har denne kroniske lidelsen....Har tenkt at det skal jeg fortelle om noen melder sin interesse... og jeg er faktisk redd for at jeg ville blitt avstumpet umiddelbart om jeg hadde nevnt ufør og kronisk lidelse i profilen min...

Jeg ønsker å bli sett på som den fantastiske flotte jenta jeg egentlig .....og jeg har mye å gi om den "rette" dukker opp:)

@ ??? ....en vakker dag kan det være deg som sliter......og det kan hende pipen vil ta en annen lyd da:)

Jeg tenker at det er veldig stor forskjell på lidelser og sykdommer og hvordan de griper inn i hverdagen og relasjoner til andre. Og en ting er hva man strever med - en helt annen ting kan være hvordan man forholder seg til det. To personer med samme lidelse eller funksjonshemning kan forholde seg helt forskjellig til dette og dermed vil det bli veldig forskjellig hvilke konsekvenser dette får for parforholdet og hverdagen!

Det de fleste her nevner er funksjonsnedsettelser som er ganske "lette" å skjule ihvertfall på den første daten. Hvor lett er det å treffe noen med en litt mer synlig funksjonsnedsettelse?

Mannehora, Minney og alle andre som skriver så ærlig her i tråden, jeg beundrer dere.

Beundrer for at dere takler hverdagen så bra med kroniske smerter. Hat lyst å gi klem + en liten massasje til alle
:-)

Denne tråden varmer hjertet mitt :-)

@sirkeline
Har du prøvd manuell behandling for ledd/muskel-smertene? Altså kiropraktor,fysioterapaut,osteopat,naprapat e.l? I så fall, får du noen effekt av det?

@chairman

Det blir jo litt som Minney sier - hun synes det er bedre å si det i profilen, så blir man ikke valgt bort pga. det. Og rekker ikke bli kjent med de som dømmer deg for det, eller litt penere sagt - ikke gir deg sjansen til å bli kjent. Du har for øvrig helt rett i at det er veldig mange funksjonsfriske som er her år etter år også. Det er nok muligens lettere å få til en date. Men en date nr. 2 og 3, er det sjelden jeg får! og et skikkelig kjæresteforhold er 6 år siden!

Jeg har også en kronisk smertetilstand etter to prolapsoperasjoner. Før var smertene altoverskyggende. Jeg sov 2-3 timer per natt i flere måneder, og slet med å skille drøm og virkelighet pga det. Nå er jeg omtrent ikke plaget lenger, evt. jeg har vent meg til det, og selv om jeg kjenner det hele tiden, tenker jeg sjelden over det. Men det har tatt 4 år. Jeg kan heller ikke være med på lange sykkel-og skiturer foreløpig. Men om DET er krav for en kjæreste, da er det ikke meg de skal se etter. Det meste annet går bra.

Jeg tenker samtidig at den erfaringen jeg har, gjør meg på mange måter til et bedre kjæreste-emne. Jeg tar ingenting som en selvfølge lenger. Jeg er nok rausere, og mer takknemmelig for det som faktisk fungerer. Og jeg har antakelig mer empati enn før. De som blir skremt, får bare bli det. Jeg pleier å nevne det tidlig, men ikke i profilen - for jeg orker ikke ha det som tema med noen jeg ikke kjenner. Det er egentlig ikke noe tema lenger! :)

@???...beklager om jeg ordla meg noe feil......alle kan slite med ymse problemer...og alle har sikkert sitt å slite med på ett eller annet vis....
Å du, jeg er veldig flink til å bruke "maska" mi...og det er faktisk bare de som behandler meg som faktisk vet hvordan jeg egentlig har det.....Men jeg reagerer når jeg treffer de som ikke har noe annet å snakke om enn sykdom......Det hele handler om å gjøre hverdagen så bra som det er mulig, på tross alt...Å jeg skal ikke klage, det finnes de som har det mye værre!