"Vanskelig å få seg kjæreste", men...

Det har jo vært noen tråder om det her, f.eks. om hvordan vi er så flotte alle sammen men allikevel er single. Noen av oss er langtidssingle, noen har kanskje svært sjelden opplevd kjærlighet, eller kanskje ikke i det hele tatt. Og når man går igjennom årsakene, høres det ofte at "folk er for kresne", "jeg er blitt for sær", "jeg er for kresen" osv.

Men så ser jeg meg rundt på alle de som faktisk ER par. Og der er det mye rart! Det virker nesten som at har du først fått "jobben", ja da kan du "skeie ut". Omtrent som man må gjennom et tøft fysisk opplegg for å bli politi, men når man først har blitt det kan man slappe av og spise smultringer (bare en illustrasjon, ikke ment bokstavelig, slapp av politifolk...).

Jeg ser par der den ene - eller begge - er utro over tid, og de finner tilbake igjen. Fint på en måte, men... Jeg ser par der de lar seg forfalle fysisk, og blir feite og slappe, og kler seg ufikst. Jeg ser par der de til tider behandler hverandre dårlig verbalt og/eller fysisk, men de holder sammen.

Så hvor ble det da av denne kresenheten og særheten som visstnok gjør at vi single ikke finner noen? Ser ikke ut som de som faktisk ER sammen med noen sliter med kresenheten eller særheten, hverken andres eller sin egen.

Disse personene var i utgangspunktet i besittelse av denne særheten, men ikke kresenheten?

sammenligner overvekt med utroskap???

Det er jo så godt som det samme :))

De som er i forhold sliter jo ikke med kresenhet. De kresne forblir single.

Ja, men hva med oss som ikke er kresne, men som likevel er single?

De er vel desperate neptun, og ingen som vil ha de.

Åååh, jeg må le av det forumet her. Ja, jeg synes utroskap er NØYAKTIG det samme som overvekt...!
Det var bare noen eksempler - det er vel lov å nevne flere ting på rad selv om de ikke er like alvorlige eller?

Æhm. Jeg tror ts blir Sprø.

Ser ut som ekte kjærlighet holder de sammen .. var vel noe med gode og onde dager...

Det er en terskel mellom singellivet og parforholdet, både for å komme inn i og ut av.

Skal en inngå en kontrakt bør en være kresen. Har en først inngått en kontrakt koster det så mye kalorier, tid og møye å bryte ut at en drøyer i det lengste.

Skal du vinne førstepremien eller få anbudet krever det disiplin, arbeid og selvforsakelse. Når du så er i mål, så slapper du av og gjør dine ting :-)

Familieterapeuten J.J. beskrev en gang hvordan forhold kan arte seg tidsmessig: Illustrasjon: De første tre månedene går du på kino med partneren, og du ser de filmene han/hun vil se. Etter tre år vil du selv bestemme hvilke filmer du vil se. Etter sju år (sjuårskrisa) vil du gjøre din egen greie, og ikke gå på kino i det hele :-)

Mange slapper av når de har fått kloa i en partner og glir tilbake til et kjent mønster for adferd, enten som da de var single, eller som da de før bodde i et tett forhold.

Jeg tror - at tidligere opplevelser av å bli tatt for gitt, at partneren gir f..., er noe som gjør at en blir mer kresen. Eller at en opplever at en blir kritisert når en vil gjøre sin egen greie.

En må jo ikke være i forhold.