framtidige ensome eldre.

jeg lurer på om kjærlighetsforholdet mellom mann og kvinne, og familien er svekket av at vi lever i en morderne verden hvor vi i for stor grad er økonomisk frie og uavhengie av hverandre. om man hadde vært mer glade i hverandre og satt pris på hverandre om man var avhengi av hverandre for å få til noe i livet.?

tror at vi får en verden med mange ensome eldre om noen år, mange flere enn i dag og den store forskjellen er at de vi har i dag er enker og enkemenn. men de vi får om noen år aldri har blitt elsket eller å lært seg å elske betingelsesløst.
tror man setter for mange men bak det og satse på et forhold, og er i for liten grad er villig til å slippe litt på friheten sin, og gi seg henn til hverandre.!?

Du er nok inne på noe der, hvor motvillig jeg enn til å innrømme det.

Har ved flere lejligheder snakket om manglen af nødvendighed i dagens samliv - og dette er en god observation af den anden side af samme mønt.

Æsj, vil ikke tenke på det :(

Har en mann på 85 her i blokka som har hatt haugevis med kjærester hele livet. Men nå sitter han der, alene uten barn... Jeg synes det er kjempetrist! Han er ensom, og jeg ser hvor utrolig mye det betyr at jeg ringer på og spør hvordan han har det. Skulle ønske han hadde noen i livet sitt i tillegg til 2-3 naboer han snakker med.

Det er slik at konstellasjonene endrer seg. Jeg tror vi er på toppen av mengden ensomme/alene mennesker nå.

I Skandinavia kastet vi storfamilien på båten parallelt med at velferdsstaten utviklet seg. Kjernefamilien, dvs mor, far og barn, ble den sterkeste institusjonen.
Med ytterligere økonomisk vekst og frihet/likhets-tankegang har også "behovet" for kjernefamilien som en økonomisk institusjon blitt borte.

Men mennesker er sosiale dyr som trenger åndelig føde, relasjoner og kjærlighet, så vi kommer helt sikkert til å finne tilbake til disse relasjonene. Men da kanskje ikke med trygghet, økonomi og omverdenens forventninger som bærebjelker.

Kanskje:-)

Ja, sånn blir det vel når alle er bare opptatt av å mele sin egen kake. Friheten har sin pris, for å si det litt banalt.

Du har selvsagt et poeng, men man vil ikke få folk til å inngå et livet-ut forhold, med noen de ikke egentlig ønsker å være i et forhold med, kun fordi de da slipper å være ensomme på sine eldre dager (forutsatt at de er den som dauer først), så lenge man faktisk ikke MÅ gjøre det.

Det var jo gjerne derfor "alle" var gift før i tiden, og "ingen" skilte seg. Man måtte rett og slett. De aller fleste hadde ikke nubbsjangs til å klare å overleve alene.

kong kebab.

tror faktisk det også kan være litt sundt an man MÅ løse problemer i sammen i stedet for å pakke sekken å stikke, men er sikkert noen som var gift med en drittsekk eller drittkjærring da som nå, men tror at det er flere forhold som fant gode løsninger på problemene sine da, enn som gjorde det i dag, for i dag må vi ikke løse de, man kan jo bar slå opp å finne en anne en og håpe det skal funke bedre. derfor har forholdet blitt mindre alvorlig i dag en da. og er svekket av den grunn.

Ja...?

Men det er da egentlig en positiv greie. Å komme på løsninger for å klare å leve sammen med noen man ikke egentlig ønsker å leve med, men må... På hvilken måte er det sunt?

Handler vel ikke bare om å komme på løsninger for å leve med noen man ikke ønsker å leve med, men å faktisk måtte jobbe litt for at ting skal fungere fremfor å gi seg ved første lille motstand. Balansegang, det der.

Det er nok svært få, selv idag, som kaster inn håndkledet ved synet av første og minste fartsdump. Man kan jo selvsagt mene hva man vil om årsakene til at andre mennesker avslutter et forhold, men disse årsakene opplevdes da for dem som hendelser som gjorde at de ikke lenger kunne være i det forholdet.

Jeg ser virkelig ikke problemet, selv om jeg subjektivt selvfølgelig syns at enkelte brudd har vært helt latterlige.

...men ja, så kjente jeg jo heller ikke på kroppen hvordan det opplevdes for de som faktisk var involvert heller da.

Men for å ikke vikle meg inn i FOR mye hykleri, så skal det sies at jeg nyter friheten singeltilværelsen og selvstendigheten gir til fulle. Om det er fordi jeg er et barn av min tid, eller fordi jeg er notorisk egosentrisk vites dog ikke.

...potitt potatt? =P

Attevar?

Jobber på sykehjem og ser hvor lite besøk enkelte har
.Dette gjelder da dem som aldri har giftet seg.Det finnes noen få av de idag også.
ser dem sitter og titter med savn i blikket på dem som har besøk av barn,barnebarn osv.
Får du ikke barn løpet av livet,så kryss fingrene for at evn dine søsken får ett barn som vil bruke tiden sin på og bry seg om deg når du blir gammel..Særlig flere muligheter har du ikke..