Hmm.
Irriterer meg grenseløst for tiden over at jeg har fått god kjemi med en alenemor... Jeg tørr ikke slippe meg løs da jeg alltid har sagt til meg selv at jeg ikke skal ha noen "full pakke".
En del av meg sier kjør på, den andre sier STOPP!!!!
Blir gal! Til informasjon er jeg i midten av 20-åra. Andre i midten av 20årene som har vært borti lignende? Fordeler/ulemper?
Alenemor med et barn er ikke skremmende for da er hun antagligvis med på en til en gang, men med to unger så begynner jeg å tenke litt anderledes.. Om hun da føler hun har fått kvota si, mens jeg fremdeles har lyst på "mine".
Det er så klart en selvfølge at hun også vil ha barn med meg.
Jeg spør etter andre problemstillinger.(Ikke at jeg selv klarer å definere de)
hvor mange barn ,kjønn og alder ?
Det finnes én fordel, og det er at man får flere personer man blir glad i.
Ulempen er at hvis det blir slutt, så står man der uten rettigheter til samvær.
Slik jeg ser det er dette alene grunn nok til å ikke gidde, og jeg kunne fint hostet opp langt flere grunner til å ikke gidde som alene hadde vært grunn nok. (For meg).
Takk KongKebab. Digger ulempen du kom med. Vil helst slippe å involvere meg med en alenemor, så gjerne rams opp flere :-)
Selv om MEG sitt påskudd var bra. Da jeg gjerne søker noe stabilt og seriøst. Men det må da farsken finnes det uten å måtte gå for en alenemor :-P
@meg:
Slutt å lur degselv. Det er ingen automatikk i at disse med barn er ferdige med å fly på byen og søker noe stabilt, og at disse uten barn er ute hver helg og er bare useriøse. Det finnes også damer uten barn som ikke grenser til alkoholikere, er modne, ansvarsfulle og proppet av livserfaring.
Det er godt mulig at du vokste noe voldsomt på å få barn, men det er altså enkelte som klarer å oppdra segselv uten at de absolut MÅ fordi de fikk en liten en å ta ansvar for.
Herregud KongeKebab, må du slutte å være så kvass... Du er helt ekstrem. Hun sa aldri at de uten barn KUN er ute hver helg og svada, hun sa at de som har barn høyst sannsynlig er mer modne og det er da bare et faktum. Jiiises.... Makan til mer nebbete mann skal man lete lenge etter.
Ikke noe å være redd for og slett ikke bra å være så pessimistisk. Kast deg ut i det,nyt livet og kjærligheten.Barn er kjempegøy om du bare tar deg tid til å bli kjent med dem.Behandle dem likeverdig og gjør fine ting sammen med de.
Ta deg en tur på biblioteket og finn noen bøker om barn.Les og lær : )
Og ikke gå rundt å tenk " hvis om at månen faller i hodet på meg "
om dette skulle funke og at dere fikk barn en gang i fremtiden,DA er det viktig og behandle ungene likt. det er ikke lett med mine, dine og våres barn.
kv78:
Det er individuelle forskjeller blandt alenemødre, akkurat som alle andre mennesker. Ellers stod det ingenting om sannsynlighet der.
"Fordeler med alenemor (er selv alenemor) : Ferdig med å fly på byen og søker noe stabilt. Altså mer seriøs. Drikker ikke mye alkohol, har blitt moden av å ha ansvar for et lite barn. Har rett og slett mer livserfaring enn en uten barn."
Dette som er ramset opp her gjelder på ingen måte samtlige alenemødre.
Ei heller gjelder det motsatte de som ikke har barn. (Ikke at det ble sagt, men det er jo antydet: Fordeler... I forhold til hva? Jo, de uten barn. Hvem ellers?).
Ellers, den eneste forskjellen samtlige med barn har til felles, sett oppimot samtlige uten, er nettopp at de har barn. Thats it. Alt annet er individuelle forskjeller, selv om det selvfølgelig finnes generelle trender. Uansett har det jo pent lite for seg å komme med enkelttilfeller i generelle diskusjoner.
Her er jo temaet, hvorfor skal man velge en alenemor?
...og da må man jo ta for seg fordeler og ulemper, rundt dette at de har barn (for det er jo nettopp det som er forskjellen på en alenemor, og ei uten barn).
At de som har barn mest sannsynlig er mer ansvarlige enn de uten barn, har jo pent lite å si så sant det er en konkret dame det er snakk om. Da må man jo se an henne. Liker man henne? Ja, fyren gjør jo tydeligvis det, ellers hadde jo aldri spørsmålet kommet engang. Og spørsmålet er altså, er det at hun har barn, isolert sett noe han burde droppe dama for, eller ikke...?
Jeg kom med mitt syn på saken lenger opp her.
...men for all del, du må gjerne sitte her å bla opp hva "de fleste" alenemødre har til felles, hvis du tror det har noe å si for hvilken avgjørelse han fyren her kommer til å lande på mtp ei konkret dame (som han vel allerede liker). Spørsmålet dreier seg i bunn og grunn ikke om hvilke personlige egenskaper som skiller alenemødre fra barnløse damer, men om det at det er et barn med i bildet er et overkommelig hinder for han, om det er et hinder i det hele tatt, eller om han rett og slett bare skal gi faen?
Jeg har bare en ting å si til deg jeg, kjære TS.
Slutt å tenk så mye, begynn å føle!
Skjønner godt det er skummelt med alenemor og slikt, alle fallemmene kontra alle godene... denne diskusjonen kan være endeløs, men bunner til slutt uansett kun i EN ting.
Dine følelser for henne.
Ikke de tankene du gjør deg som gjør at du bremser det hele. Men åssen hun får deg til å føle, åssen du føler det å være uten henne osv osv...
Altså kjærligheten...
Mange før og mange etter deg, kommer til å droppe kjærlighet til fordel for fornuften...
Og du ANER ikke hvor grenseløst du kan komme til å angre på det senere!
Tenk over alle tingene du er/gjør/har ved deg som gjør at folk etter fornuften velger deg bort. Du ville normaltsett nok tenkt "good redense, slike mennesker vil jeg ikke ha likevel, fordomsfulle som de er". Lett å tenke sånn når de velger deg bort pga slikt.
Vend det om. Du kan unngå denne dumheten.
Du kan velge kjærligheten, hvis det er det som er der...
Tør du virkelig ta sjangsen på å droppe den?
Calienta -
Takk og amen. ;-)
Virker som en del menn har problemer med alenemødre ja, vet ikke om det er fordi de da må dele oppmerksomheten med noen . Eller fordi de ikke vil være nr to i en kvinnes liv.
Jeg har nærmest gitt opp. Jeg med mine 5 små ( jo da, alle har samme far)
@TS
Hm....
-Vanskelig å reise bort uten å planlegge
-Økonomien kunne vært bedre
-Strekkmerker, åreknuter og noen kilo for mye
-Avhengig av å samarbeide med en tredjepart, helst flere dager i uka i mange år
-Mindre kvalitetstid med partner pga lekser, fritidsaktiviteter,legging osv
-Daglige/ukentlige raseriutbrudd og adferdsproblematikk
-Foreldremøter og dugnader
-Våkennetter
Dette burde holde deg unna alenemødre ett par uker :-)
Ingen årsak!
Her har du 10 Gode grunner for å date en alenemor :-)
(funnet på nettet)
1. Dersom hun takler å være alene med ansvaret for ett/flere barn, er sannsynligheten stor for at hun er et sterkt og modent mennske.
2. Alenemødre er kresne skapninger. De gir ikke av tiden sin til hvem som helst. Det er tross alt barnets fremtid det er snakk om. Ta det derfor som et kompliment at hun vil date deg.
3. Hun har garantert hendene fulle med sitt eget liv. Det er derfor lav risiko for at hun kommer til å legge seg bort i hver minste lille ting i hverdagen din.
4. En alenemor kjenner til begrepet kvalitetstid. Selv om hun ikke har tid til å se deg for ofte, er den tiden dere tilbringer sammen verdt å vente på!
5. Alenemødre kan lage mat!
6. Og hun er så til de grader lei av å lage mat, at du ikke akkurat trenger være mesterkokk for å imponere henne.
7. Hun nyter å være ute. Det er ikke så ofte hun får tid til kino, restaurant eller en tur på byen, så når hun først kommer seg ut setter hun virkelig pris på det.
8. Siden tiden hennes er knapp blir det god tid til å savne hverandre: Dette fører ofte til supersex når dere endelig får sjansen.
9. Alenemødre er vant til å tenke på økonomi. Det skal mer til for å imponere henne enn en dyr dress og parfyme.
10. Dette er damer som har lært seg å skifte dekk. Med andre ord, hun er sammen deg av andre grunner enn de praktiske. Det er ingen fare for at du blir redusert til en handymann!!
kommode;
poenget mitt hadde ikke noe med gode eller dårlige grunner, men at folk overtenker ting hele tiden i stedet for å føle.
Men kjærlighet i seg selv har null og nix å gjøre med fornuft eller for og mot argumenter... men med hva det andre mennesket vekker i deg...
Uansett hva "type" menneske du finner på å føle noe gryende for, finnes det logiske og fornuftige grunner til å droppe det hele.... Og er det slik at folk følger fornuft mer enn følelser, er det pokker ikke så rart vi er så mange single!
Calienta:
Å overanalysere er selvsagt ikke lurt.
Men utsagnet "Slutt å tenk", er vel ikke akkurat noen høydare. Det er strengt tatt oppskriften på fiasko.
Vel, greit at dere vil han skal følge følelsene sine, men det er faktisk mulig å være særdeles interessert i ei alenemor samtidig som du aldri blir helt fortrolig med det faktum at hun har et barn.
For jeg regner med at barnet kun blir involvert etter en lenger tid med dating, ja kanskje til å med en tid sammen som par.
Og da vil jo ting i den perioden stort sett være som at hun ikke hadde noe barn.
Jeg skjønner godt at de ikke ønsker å involvere barnet før en er sikker, men de må også ha forståelse for at ting kan fra det øyeblikket barnet blir involvert utvikle seg på en helt annen måte enn de hadde sett for seg.
For min del, synes jeg ikke de 10 punktene over her har så mye med alenemødre spesielt å gjøre. Vil det si det samme som at jente uten barn ikke kan skifte dekk, være økonomisk, ,ha super sex, være sterk, moden, lage mat osv..? Dette har ikke noe med barnet å gjøre. Det er personlige egenskaper som hvem som helst kan ha mener jeg. Men TS, jeg var sammen med en alenefar i mange år. Det var hyggelig på sin måte, men jeg vil allikevel ikke velge en med barn igjen. Grunnen til det, er at hverdagen ikke vil dreie seg om dere to. Det vil dreie seg om barnet. Og da mener jeg absolutt alt i deres liv, legges opp etter barnets behov. Og det er jo riktig at det er slik det skal være. Men jeg har den oppfatning at hvis jeg hadde hatt barn selv, hadde jeg ønsket meg en person med barn. Men når jeg enn så lenge ikke har valgt det, ønsker jeg meg den friheten en mann uten barn kan gi meg. Det med og uten barn er to vidt forskjellige liv. Men uansett, folk er forskjellige. Lykke til med avgjørelsen din :)
Jeg fikk barn tidlig i 20 årene og fikk aldri rast fra meg. Fikk aldri oppleve den ungdoms-party-tiden de fleste opplever og gleder seg over. Fikk aldri reist, aldri vært bare kjæreste og aldri fått tatt meg den utdannelsen jeg ville ha godt av å få med meg. Punktet med at alenemødre har rast fra seg stemmer ikke for min del :) Ja, jeg var mer voksen enn andre i min alder, på enkelte områder. Det måtte jeg jo.
Når kjærligheten blomstrer og sommerfuglene danser i magen er det lille trollet hennes en engel. Når dere har vært sammen en stund, ungen slår seg vrang, mammaen er sliten og kjefter - og du får kjeft fordi du "bryr" deg (noe hun ellers klager over at du ikke gjør...) så er den engelen av en unge forvandlet til et terroriserende monster.
....Men kanskje du er heldig og finner deg en alenemor som er åpen om å dele ansvaret for barnet. Kanskje finner du ei som har et perfekt forhold til sin eks og kanskje du bare er en super-reserve-pappa som stuper inn og blir en del av familien med det samme.
Jeg tenker. Finner du drømmedama og hun tilfeldigvis har et barn fra før, så tar du med deg de fantastiske gleder du vil oppleve, de fortvilede øyeblikkene og de hverdagslige gjøremålene som demper for at du og dere kan gjøre akkurat hva dere vil :)
Og dessuten. Ei jente uten barn absolutt kan lage like mye trøbbel og ulykke for deg,
og den dagen dere bestemmer dere for å få et felles barn har dere ikke lenger annenhver helg eller annenhver uke fri ;) Det er jo det som er tipp topp, tommel opp! med å daten en alenemor!
Lykke til !!
Følelsene dine for dama bør vel avgjøre.
Hvis du er så i tvil om du i det hele tatt vil begi deg ut i noe med henne så er vel ikke følelsene og interessen sterk nok i utgangspunktet så da bør du styre unna. Den dagen du virkelig faller for ei dama og blir skikkelig interessert så tenker du automatisk annerledes enn nå. Men det er klart, om du ikke ønsker barn i livet enda så er det tull å innvolvere seg med en med barn. Og husk hvor leit det kan bli for barnet om du innvolverer deg en stund og finner ut at du ikke gidder mer likevel. Flere parter som er sårbare ,og flere hensyn å ta.
Fornuften bør vel også følges noe om du i utgangspunktet selv ikke er klar for et liv med barn.
Saus.
Mye bra med alenemødre, men man må nesten bli glad i både dama og ungen. Og så blir man knyttet til begge og hvis forholdet ikke da fungerer blir det pain x2. :s
De 10 punktene var da bare ment som en morsom kommentar som man ikke kan ta alvorlig... Hvis man møter den rette, har det vel ikke noe å si om den ene har barn eller ikke.. Ikke alltid ting skjer i riktig rekkefølge her i livet...
La meg bare printe ut den siste kommentaren der, så jeg kan sette underskriften min på den.