Intelligens, for meg, er individets evner til å forstå, lære og gjøre.
Kunnskap, for meg, er en bestemt mengde fakta og tillærte egenskaper; f.eks. å kunne fikse en bil hvis sånn-og-sånn er ødelagt, å kunne danse en spesiell dans, å huske et dikt utenat, å kunne lage mat og lignende.
Jeg tror det er en korrelasjon mellom disse to egenskapene og lykke. Jeg tror at jo mer kunnskap, jo lykkeligere. Og jeg tror at jo mindre intelligens, jo lykkeligere.
Hva tror dere? Har dere noen eksempler for eller mot?
Har noen noen andre forslag til (jeg holdt på å si) "biologiske" / medfødte egenskaper som er med i regnestykket?
Ofte tar jeg meg i å ønske at jeg var en katt eller en hund eller noe, kanskje en apekatt - for de kan så mye mer relevante ting enn mange av oss mennesker i forhold til intelligens...