Hva utløser forelskelsen hos dere?

I teorien kan jeg bli forelsket i mange, men i praksis er det sjeldent det skjer! Og det har til dags dato aldri skjedd dersom jeg har prøvd å bli det, og det har ALDRI skjedd på grunn av mannens utseende eller konkrete egenskaper. Til gjengjeld er min forelskelse i voksen alder mye mer dyrebar og vakker nå enn den jeg opplevde da jeg var yngre. Følelsene er dypere og mer ekte nå! Det er imidlertid vanskeligere å bli forelsket, men det skjedde sist gang for tre år siden, og varte i 1,5 år og er slettes ikke umulig. Men av og til lengter jeg litt tilbake til slik jeg var da jeg var yngre. Jeg tenkte plutselig på en gammel forelskelse her om dagen, og måtte le av meg selv, da jeg tenkte på hvordan jeg var for 20 år siden.

Jeg husker en gang da jeg var på studentleir på Skeikampen. Vi var en gjeng som skulle på pub, og en medstudent jeg aldri hadde sett to ganger på før, men som jeg tilbragte timesvis med hver dag, gikk ved siden av meg. Plutselig løp han nedover en glatt vei, skled på skoene i minst 20 sekunder og da han var ferdig hoppet han opp i veikanten mens han lo og lo. Da jeg gikk forbi lå han og kikket opp på den svarte stjernehimmelen mens han smilte til INGEN!!. Jeg synes han var så flink til å holde balansen og hadde sånn kontroll på kroppen, at han var så FLINK! Han var forøvrig en mester på ski hadde jeg sett tidligere på dagen :-) Men det smiilet da han lå der, hva tenkte han på? Jeg ville bare gå og legge meg ved siden av han og kikke opp på himmelen i den myke snøen jeg også.... Men det torde jeg ikke.

Jeg ble forelsket jeg! Tenkte på han hvert eneste våkent minutt på resten av turen, og i minst et halvt år etterpå..... Men jeg var litt sjenert den gangen, og han vet fremdeles ikke at jeg faktisk ble utrolig betatt av han, og gudene vet om det hadde hatt noe for seg å fortelle han det heller ;-) Kjærlighet er et mysterie...

Ja, det er en liten djevel som fyker rundt med pil og bue, full av f***

Umulig å svare på. Det vil være forskjellig fra menneske til menneske og fra gang til gang. Det skjer, eller det skjer ikke, og hvis det skjer, kan du ikke stoppe det. Når du merker det, er det for seint.

Dessverre er ikke den lille djevelen så innmari treffsikker heller.... treffer den ene og bommer på den andre ;( Men det er vel kanskje der det med at han er full av f... kommer inn... ;-)

Er ikke akkurat noe jeg kan sette fingeren på gitt, mange forskjellige ting som gjør det. En kombinasjon av mange ting. Er vel det som kalles kjemi sikkert ;)

Du vet aldri når forelskelsen slår til. Vi kan prøve hardt og lete og lete uten å finne noe men så mens vi gjør noe annet, slapper av eller egentlig ikke er på jakt så dukker det opp ei/en som bare får fram sommerfuglene og du bare flyter på en sky. For 25 år siden så ble også jeg gående ved siden av og ikke tøre å gjøre noe med det. Men vi lærer alle og er ikke så redde lenger for å dumme oss ut for det kan jo være gjensidig så nå tør jeg å ta kontakt og dumme meg ut når det skjer (selv om det ikke skjer så ofte og man aldri vet når det skjer).

Men er man ikke ute og ser så har man ikke muligheten til å slumpe over den som får det til å krible. Forelskelsen kan komme når man minst venter det og med den man minst ville trodd det skulle skje med. ;-)

Ja, sikkert nok, han skyter gjerne en pil i en, og så gir han f :-)

Med andre ord, det er ikke lett å vite hva som utløser en forelskelse. Jeg tror at i visse perioder er en vidåpne for påvirkning, da kan en lett forelske seg. Å bli grepet av noe kan skje på flere områder, det kan være sterke opplevelser som setter inntrykk i en, varige spor.

Desmond Morris snakker om parbindingsmekanismer, som kan ligne litt på fenomenet "preging".

Preging er de mekanismene en ser hos f.eks fugleunger som kommer til verden og blir "preget" på mor si, eller noe helt annet som tilfeldigvis er i nærheten.

Morris mente videre at å ha mange partnere, fri seksuell utfoldelse, kunne være å "tukle med parbindingsmekanismen".

En følsom periode mente han vi har i puberteten. Da kan en bli "preget" seksuelt, noe som kan gi seg utslag i fetisjisme.

...men det var en zoologs syn på mennesket, hehe.

Tror neppe det er noe som kommer spontant med en ukjent for min del, det er vel noe som bygger seg opp.

Har en liten bryter jeg. Så hvis jenta liker meg, så bare skrur jeg den på og viola!, så er vi forelsket i hverandre.
Ganske fiffig om jeg må få si det selv. :P

Fin tråd med beskrivende og god intro som fikk meg til å smile, marini - og tenke på mine egne minner :-)

Mitt svar? Jeg vet ikke! Jeg aner ikke! Jeg har ikke peiling på hva som får meg forelsket!

Jeg vet bare at han får meg til å smile innvendig. Jeg vet at automatisk får mer "schlækk" enn alle andre og at tabbekvoten hanse er uendelig. Jeg vet også at jeg umiddelbart hviler i meg selv og jeg vet at dette skjer svært sjeldent. SVÆRT sjeldent. Så sjeldent at jeg burde være bekymret :-)

Betatthet derimot kommer og går, kan blusse opp fort eller sakte - og forsvinne desto hurtigere...

Men vent! Jeg må beundre ham for noe. Det er viktig.

Og når jeg tenker etter, tror jeg følelsen av styrke sier noe. Styrke i kombinasjon med attitude og godhet.

Powpow :-)

Det betyr i praksis at så lenge jenter forelsker seg i det, er du i boks åkkesom. Kjekt å vite til jeg blir despo!

Z
Vi har vel noen felles opplevelser da! :-)

Powpow

You lucky man! Det hjelper ikke meg om mannen liker meg :-(
Men om jeg liker han, så vil hans følelser for meg bety MER enn MEST!!!!

Hehe....nei, det har vi nok ikke, søte marini. Men du bragte meg lett tilbake til en viss ungdomssommer ;-)

Z

Det var på det planet jeg snakket om også, :- )

Få høre om din største forelskelse da!!

Ler....oki, marini!

Min største forelskelse? Jeg så mannen. Det sa ((((((((((( BÆNG )))))))))) Noe mer er det vel ikke å fortelle?

Min største ungdomsforelskelse? Møtte ham på leir, og jeg digga måten han gikk på! Jeg digga måten han vasket håret i sjøen på. Jeg digga måten han lo på. Jeg digga den grå genseren hans. Jeg digga det mørke håret hans. Jeg digga måten han kom og vekket oss i teltet midt på natta. Jeg digga at han bare sa at han digga meg. Vi skrev brev i et år, før jeg fikk hele familien til å dra på besøk til hans hjemby. Jeg digga da han kom ned og hilste på familien første gangen. Jeg digga måten han lo av meg fordi jeg var bekymret for sveisen når det regnet. Jeg digga måten han kyssa meg på inni den røde telefonboksen. Vi skrev brev et år til. Jeg digga måten han holdt hendene på rattat når han nå hadde fått seg sertifiat på og kjørte pappas bil. Jeg digga måten han stupte fra femmern på Frognerbadet. Jeg digga pusten hans når han sovna i gresset. Jeg digga fremdeles måten lyset både fra sola og fra ham fikk blikket til å glitre. Jeg digga smykket jeg fikk tilsendt da jeg ble 16. Og noen ganger smiler jeg og digger følelsen enda når jeg en gang imellom tar det på meg og vet at dette ga Thormod meg ;-)

Jeg har vært skikkelig forelsket hele 3 ganger i mitt liv, men hva som egentlig trigger dette vet jeg ikke helt, og det irriterer meg grenseløst.
Hvordan skal jeg vite hva jeg ser etter da liksom...........

Jeg blir selvfølgelig glade i personer som står meg nært, og har noen forhold bak meg, men jeg har aldri opplevd den stoooore forelskelsen med noen jeg har vært så heldig å være kjæreste med.

Men jeg gir ikke opp håpet, kanskje en dag dukker den rette opp og sier "mor'n du" også bare faller ting og tang på plass, amor skyter med mitraliøse på oss og alt blir bare lykke og kjærlighet og sånt.

Hvem vet....................