herremiiiin. verden er imot meg. tok meg en skitur i sted, og var forberedt på at det ikke var lysløype deler av turen. mannet meg opp og trasket i veg.
etter 2 sanger så sluttet musikken å funke. så der gikk jeg da, i tussmørket, mutters alene, og hørte kun skia mine og pusten min og alle monsterne inni skogen. fokuser, ingenting skummelt her, roolig.
så kom jeg endelig til lysløypa etter et par km og pustet lettet ut. helt tiil jeg oppdaget at jeg ikke trengte å gå mange meterne før den var slukket igjen.. nuvel. ingening skummelt her, rolig.
så begynte ugla å tute. jeg skjønte ikke hva det var først, og stoppet helt opp. blir livredd. noen hunder (ULVER??) gneller i det fjærne. i illegg begynner tåka å smyge seg rundt trærne. jaduuuu.
min første impuls er herved å grine, grave meg ned og ringe røde kors. men jeg må jo være "sporty" og "ha ambisjoner" for å få meg mann på sukker, så jeg tar meg sammen og går videre.
endelig kommer jeg ned til lysløype igjen. ned bakken så tryner jeg såklart langflat og ruller litt nedi bare for å være ekstra dramatisk.
nå sitter jeg med hårkur, ansiktsmaske og te under et pledd. fordi jeg faenmeg fortjener det.