Noen ganger lurer jeg på om noen lever i det virkelige liv??. På sukker og facebook,ser alt så " perfekt" ut.jeg blir kvalm innimellom. Finnes det noen som er mere menneskelige og ekte???. Finnes det noen som har noen svakheter i det heletatt??.Hva mener dere?.Er det overfladisk der ute??
Livet og uttrykket på nett er ikke det samme som det virkelige liv...
Syns ikke det er så perfekt verken på sukker eller FB jeg?
Hvorfor er det et problem for deg at de fleste velger å fokusere på og dele det positive men ikke det negative? At man ikke legger ut om all dritten på facebook betyr da heller ikke at den ikke er der.
Enig med KongKebab. Dritten dukker fort nok opp. Deilig å møte folk som ikke fokuserer på den med det samme.
Kanskje det for noen er litt godt å ha litt fri fra "det virkelige liv" - og leve litt "uproblematisk" en stund i "nettbobla"?? Resten må en jo evt "face" til daglig liksom... :/ Bare en tanke som streifet her.....
Det er mange som blir påvirket av det faktisk og tror det er sånn livet er. Slik jeg ser det er det mye fasade der ute, man fremstiller seg slik man egentlig ikke er.
Må starte med driten da, så blir det jo bare bedre og bedre ;)
Vi er nok selektive med hva vi presenterer og viser på nett, de fleste viser nok ikke frem det negative, sånn er vi skrudd sammen stort sett alle mann. alle har vi store og små mangler/feil.
Hm, er det bare jeg som får servert hele livshistorier fra "venner" på FB eller?? Og da mener jeg livshistorier som inneholder alt fra at xen er en dritt, til at man omtrent vil ta livet av seg.. Seriøst..det plager meg litt at folk legger ut sånt altså?! Så, derfor, nei, det er ikke mye perfekt på min FB :p
kanskje dei som har det mest pefekte liv her,har det jævligaste ir...?:)
@sta. Ja,enig med deg.Start med driten ,så får det positive komme etterpå;).
@ blindebukk. Ja,enig med deg,det er ofte det er sånn.@karusell1..hmmm.Hos meg på fb er det bare fryd og gammen:P,der har alle det bra på sin status gitt..:-O
@Karusell1
Ikke bare glamour på min FB vegg heller :)
Så dette er ikke helt sant..
Men her inne skal man jo på en måte selge seg selv..og da hjelper det ikke å skrive at man har et A4 liv. Noe de fleste faktisk har:) ...og som jeg synes er helt OK!
Enig med trådstarter. Men det skal man jo ikke være(!). Så... alt er sikkert perfekt. Helt til bobla sprekker, ihvertfall. Har sett noen eksempler på det på min FB i det siste.
Så det er sagt: jeg er langt fra perfekt i det virkelige liv, og like lite på nettet...
Men jeg er kanskje perfekt for noen i sluttenden... ;-)
Det handler ikke om hvordan man har det, men om hvordan man tar det.
Noe "dritt" er det vel hos de fleste, men selv om man f.eks. har en lidelse av noe slag, så måå man jo ikke fokusere på lidelsen, men f.eks. heller på hvordan man er som person, at man fungerer supert i dagliglivet til tross for en lidelse eller annen "dritt". At man er et helt menneske med gode sider i det store og hele. Et menneske som har mye å gi og mye å glede seg over.
Jeg er så mye på nettet at jeg bruker en avatar i det virkelige liv.
Ser ikke helt at det å komme med positive sider av seg selv er å gi et galt bilde, vi er jo alle voksne nok til å kunne forstå at verden er en mengde opp og nedturer.
Ha ha - Sukkerforumet, ass. Ja ja, man får det man betaler for (når man har vært her i ca. tre år).
@jepp.Enig med det du skrev,det likte jeg..;)
jeg syns det hadde vært fint om man ikke bare la ut om det flotte med seg selv,da hadde jeg faktisk tatt mere kontakt.Jeg blir redd hvis alt virker så " perfekt!",da kan jeg bli redd for å ikke nå opp jeg..
bobla sprekker alltid tilslutt da ;) men greit med en boble innimellom :)
@sponge
du spørr, Hva er perfekt?
Vet bare hvem PerFekt er:
Lille broren til HerrFekt, så klart !!
en raser han óg !
Jeg har forsøkt litt av hvert. Vært sammen med noen jeg har fortalt alt om mine feil og mangler (sikkert ikke alt, da, men), vært åpen og ærlig som bare rakkern. Han forsvant. Jeg har forsøkt å fortelle noe, det meste - vi var sammen i tre måneder. Så møtte jeg en jeg slapp å fortelle alt til, for han var igrunn ikke interessert i annet enn meg som person. Vi var forskjellige på andre områder, så det varte ikke av andre grunner. Klart - en livsledsager kommer til å høre alt han vil fra meg. Men du så skjønt det er å bare være fordi det holder for den andre også.
askeladd:
Er det rart det var mye misunnelse fra storebror gjennom oppveksten?
Min fb er da heller ikke bare glam men det er klart man slenger jo ikke ut alt mulig rart på statusen sin heller da et vist filter må man jo ha :P og når det gjelder dating er det jo heller ikke noe sjakkstrekk og fortelle alt om seg selv på 1-2-3 heller..hadde ett eksempel med en som sjekka meg opp på bussen hjem fra juleferie..tror jeg snakket med han i 10 min.hvorpå han plutseli forteller om det jævlige året han har hatt med 2 dødsfall osv stakkars men jeg blei jo helt satt ut! greit nok at folk ofte deler livshistorien med meg og jeg kansje er en person man tør dele ting med men man kan jo ikke buse ut med alt heller :P Skulle jeg fortalt om all dritten jeg har opplevd på 2 sek hadde jeg jo skremt livet av den eventuelle gutten :P nei litt og litt er mye bedre..man bør jo helt klart være ærlig men pittelitt filter sånn med en gang vertfall er nå lurt :)
@Marte1979.Bra svart:)
@HerrFekt
nei, det var det så klart ikke.
Store brødre jevner veien og de små følger uten å snubble og høster bare godteriet lengs sletta...
:-)
ikke bitter for det, har bare små søstre....
@askeladd67: Er ikke bitter jeg heller, men husker jeg syntes det var blodig urettferdig at alt var så mye enklere for lillesøsteren min enn det var for meg, også fikk jeg mye mer juling enn henne(var jo ikke sååå innmari rampete heller, veldig snill nå ihvfall) ;-)
Shit...har mista tråden...
Tråden ja.. jeg har absolutt ikke noe perfekt liv, men det legger jeg ikke ut om på fb. Synes ikke jeg trenger å dele mine små helveter med alle og enhver hele tiden og bruke fb som en klagemur. Helt greit at folk legger ut om de har det særlig tungt en periode, det har jeg gjort selv også et par ganger og da er det jo litt godt å få positiv respons fra vennene dine, men de som bare klager og er negative hele tiden blir man jo etterhvert litt...eh...lei av...?
Ikke flytt inn på facebook.
Dem har ikke gardiner og veggene er av glass, og selvom jeg liker å se deg "naken" nå og da, kan det bli litt mye i grunn!
Hei Sirene,
er imponert over at du bruker kun 9 min for å finne tilbake til tråden igjen ! bra gjort !
Virker ikke som om du har noen /synlige) senskader etter hjulingen ?
Ja blodig urettferdig er mye for den eldste, siden reglene skifter for nestemann....
Er nok mye friere og mer løst fra foreldrene enn de yngre søskene, så det er absolutt et stort pluss.
Klager alltid på facebook, det er så god reklame ;)
Helt enig rimtusse, alt med måte.
Noen ganger lurer jeg på om noen lever i det virkelige liv?? Selvsagt har jeg det.
Finnes det noen som er mere menneskelige og ekte? Selvsagt er jeg det.
Finnes det noen som har noen svakheter i det heletatt? Selvsagt har jeg det.
Hva mener dere? Jeg mener at vi er vanlig, dødelige med større/mindre bekymringer alle sammen, selvsagt.
Er det overfladisk der ute? Ja. Selvsagt :-)
jeg er enebarn.. så jeg har måtte brøyte veien alene, og se den snø igjen bak meg :/ *brr*
Aww det høres ikke bra ut nortibia, barnearbeid.. høres trist ut! Du kan få en stor varm kos og se om du får igjen varmen :)
Storesøstern min likte meg veldig godt når jeg dilta etter henne, er hellig overbevist om det :p
TS: Har ikke du venner på Facebook som klager over de mest trivielle ting? Jeg har flere venner som fint kunne laget en post slik som det du gjorde.
@Spongebob1:
Kjære...jeg er da ikke misunnelig på søsteren min idag, selv om hun har hatt en jevnere vei å gå enn hva jeg har hatt :-) Når jeg var lita jente det som ikke visste bedre det... ;-)
Jeg er også både sterk og selvstendig, men jeg er også så heldig å vite at når det blir for tungt for meg så er min fantastiske søster der for å hjelpe :-)
...og du mista tråden du også... ;-))
Nja, problemet med den fine fasaden, er at alle da egentlig vet at det er "noe" galt med de fleste, men ikke hva.
Kanskje også den gjensidige fordommen, "Hva bringer oss inn her?", spesielt da om det er snakk om folk som gir inntrykk av at de ikke hadde hatt noe i mot en skikkelig fest med alkohol, som er en anledning da mange finner en partner, så hvorfor da prøve å finne noen her, som kan være best for den edru typen som ikke liker å sjekke på byen.
Så fører dette da til en noia hvor ingen stoler på noen, 'noe' må være galt med de andre, men hva?
(Skjebnens ironi er jo at iblandet større eller mindre mengder alkohol ved sjekking på byen, vet jeg om flere som nokså ukritisk har hatt med seg en eller flere hjem, DA er ikke folk redde, og de vet jo før de begynner å drikke, hva som kan skje, kjønnssykdommer i det minste)
Hadde en date, som etter mye om og men, fant sted i parken i nærheten av der jeg er ved Botanisk Hage.
Det ingen av oss tenkte på, var at Botanisk Hage stengte kl 17, som var tidspunktet for å møtes der, og da var det også blitt mørkt, og dette var bare noen få dager etter at det var stort mediafokus på voldtektsbølgen i høst.
Til tross for yrket til hun jeg skulle møte, som krevde en svært uredd type, skjønte jeg at det ville være lurt å ringe eller sende en tekst og foreslå å møtes utenfor parken et sted, men pga at hun var redd, ville hun ikke gi ut noe telefonnummer på forhånd.
Dette førte til frustrasjon da hun avlyste den første daten, samme sted, midt på dagen på en søndag. Måtte logge meg inn og spørre etter henne på Sukker via mobilen, og da beklaget hun seg, og hun fikk jo en ny sjanse da.
(Har ikke folk her tenkt på at de kan ha et ureg.nr som ikke står på www.tlf.no eller www.iam.no til datingbruk?)
Heldigvis fant vi hverandre og ble enige om å gå til et opplyst sted, og vi gikk litt raskt ut av parken, forbi et mørkt og dystert Munch-Museum, og til Tøyensenteret som hun foreslo. Det gikk bra, småsnakket litt med henne for å gjøre henne trygg, uten at jeg tenkte så bevisst akkurat da, at hun var så utrygg, når hun først hadde møtt meg og vi gikk rett ut!
Etter en øl, så var daten brått over, hun reiste seg brått og ville betale og gå, hun var svært tilbakeholden, enda jeg prøvde å vise interesse for hennes spennende yrke, og så langt jeg kunne tolke, var hun redd som bare dét, jeg kunne ikke gjøre annet enn å være meg selv og hyggelig, men poff - hun forsvant i mørket, kanskje full av angst... :-(
Kommenterer dette momentet fra innlegget mitt over:
(Skjebnens ironi er jo at iblandet større eller mindre mengder alkohol ved sjekking på byen, vet jeg om flere som nokså ukritisk har hatt med seg en eller flere hjem, DA er ikke folk redde, og de vet jo før de begynner å drikke, hva som kan skje, kjønnssykdommer i det minste)
Kan jo være derfor mange, selv de som drikker litt alkohol, likevel er her inne, i stedet for på byen og sjekke, og da er fellesnevneren angst, så la oss da respektere hverandre for dette!
Angst er ikke farlig, og er mest ubehagelig for den som har det. Kjenner mennesker som ikke respekterer den
som har angst, fordi de ikke selv har evnen til å kjenne dette så mye.
Innlegget over, var også for å beskrive at jeg ble frustrert og lei meg for at jeg ikke nådde fram til henne, og det ikke ble en ordentlig date, sannsynligvis pga hennes angst, som jeg ikke var nok oppmerksom på men sånt får man jo aldri vite. Verst er det alltid for den som har mest angst, selvsagt...