Har tenkt litt på dette med forskjeller mellom kvinner og menn, på det emosjonelle og mentale planet, i det siste. Selvfølgelig er vi alle individer og således forskjellig. Likevel er jeg vel kommet frem til at det er større forskjeller mellom kvinne og mann, en mellom to menn. Spørsmålet blir da hvorfor. Biologiske og dermed upåvirkelige årsaker? Oppdragelse? Sosialisering? Andre forklaringer?
Født sånn eller blitt sånn?
Noen vil vise til reaksjoner hos barn som bare er et par uker gamle for å bevise at kjønnsforskjellene er medfødt, andre vil vise til at selv nyfødte barn har en persepsjonsevne som gjør at de oppfatter de samfunnsskapte kjønnsforskjellene. Selv har jeg egentlig ikke peiling, men ser man historisk og kulturelt på det, tror jeg nok at begge har litt rett. Kjønnshormonene hos ei jente er andre enn hos en gutt, og det i seg selv vil kunne skape forskjeller. Men siden mennesket er et sosialt vesen, så reproduserer vi også disse forskjellene på et høyere nivå. Det er ikke noe problem å få jenter til å leke med biler og gutter til å leke med dukker, men etter hvert som ens kjønnsidentitet blir klarere, trekkes man mot sine egne.
Kort sagt, jeg aner egentlig ikke!
Kanskje en må snu litt på spørsmålet. Hvorfor er det så vanskelig å forstå og respektere hverandre slik at en kan leve happily ever after?
Er vi for egoistiske? kun opptatt av å tilfredsstille våre egne behov, og ikke ta hensyn til andre?
Inni er vi like? Jeg har ikke livmor, eggleder, vagina og annet snacks en kvinne har. So I think not.
Tror at menn og kvinner tenker forskjellig fordi vi har gjennom generasjoner arvet forskjellige evner til prioritering og valg.
For dårlig dømmekraft før man går inn i forhold?
Eller for lite empati?