Er jeg for kresen?

Liten oppklaring, problemet mitt er ikke at jeg ikke finner noen som vil ha meg, men at jeg ikke finner noen som jeg vil ha..

Jeg føler meg ikke som et A4 menneske, jeg tenker mer enn jeg føler og lar meg sjelden styre av følelser. Det er ikke hvert år jeg blir sint og jeg unngår å være rundt sinte mennesker. Følelser smitter over på andre og jeg velger å ikke omgi meg med negative mennesker.
Dersom jeg er unormal så syntes jeg det er bra, det å være gjennomsnittlig føler jeg ikke er noe å skryte av.. Det er ikke viktig for meg hva normale og gjennomsnittlige mennesker syntes/tenker/sier og lignende, jeg retter mer oppmerksomhet til de som skiller seg ut på en positiv måte.

Noen ganger, slik som nå, undrer jeg over om jeg bør legge om litt på forventninger og innstillinger.. Kanskje jeg er for kravstor? Eller for kresen? Tenker da ikke på utseende men i personlighet, det er virkelig sjeldent jeg møter noen jeg føler jeg "matcher" med og liker.

Kanskje jeg bare leter på feile steder?

alle er vi vel kresene, og ingen liker vel å omgå med negative mennesker.
Så ja kanskje du leter på feile steder, eller så har du bare vanskligheter med å få følelser for noen fort?

Tror ikke du gir oss nok info til å kunne svare på om du er for kresen eller ikke.

Det vi ser av innlegget ditt er 1) at du ikke er et følelsesmenneske, 2) at du ikke vil være gjennomsnittlig og A4 (men du forklarer ikke hva 'normalen' er ifølge deg, med mindre 'normalen' da er å være et følelsesmenneske, og du ikke ønsker å være dette).

Ut fra det er det jo vanskelig å si om du bør legge om på forventninger og innstilling, eller om du er for kresen/kravstor eller leter på feil steder. Det er liksom ingen sammenheng der, som jeg kan se.

Får du ikke lett varme følelser for andre mennesker heller, eller siktet du mest til aggressive følelser og negativitet?

Jeg tror du er for kravstor. Som INTP har jeg innsett at alle jenter jeg "matcher" med intellektuelt sannsynligvis er like introverte som meg selv og derfor uaktuelle for meg. Jeg synes det passer med en litt "gammeldags" innstilling om at jeg er mannen, jeg skal gruble og analysere, så kan jenta være jente og la seg styre av følelser og ta seg av sosiale anliggender. Og jeg har møtt mange jenter jeg liker, både smarte og dumme. Det gjelder å ha et åpent sinn og ikke fokusere for mye på svakheter men prøve å se andre menneskers sterke sider.

@Stein:

"Dere"?

Tror jeg ordla meg litt feil hvis du tolket det dithen at jeg er like lunken som TS.

Takk for svar =)
Jeg virker iblant i overkant analytisk og objektiv når jeg skriver og jeg tror det henger litt sammen med at jeg bare trenger å sortere tanker gjennom å skrive litt innimellom..

81tiger, Absolutt.. Som barn ble jeg rett og slett rundlurt av flere jeg stolte fullstendig på. Det fikk meg til å innse at du kan aldri stole fullstendig på andre, er umulig å få en garanti på at en person er 100% til å stole på..
Dette har gjort meg forsiktig med å stole på noen og jeg gjør det bare når jeg føler belønningen er verd risikoen. Det er litt kaldt og jeg må late som at jeg stoler på folk jeg hilser på og møter på frem til jeg blir bedre kjent med de.
Du har helt rett i at jeg har vanskeligheter med å få følelser for noen, det holdes kanskje tilbake av at jeg er så skeptisk til alle andre. Definitivt resultat av kjipe opplevelser i oppveksten.
Et barn som har blitt angrepet av hai vil være mer forsiktig i vannet enn et barn som ikke har blitt det, det er bare sånn det virker :P

"Jepp" - Normalen er det gjennomsnittlige. Å ha gjennomsnittlig årsinntekt eller gjennomsnittlig helse og sykefravær er for eksempel ikke nødvendigvis noen veldige store fordeler. Sier ikke at jeg misliker gjennomsnittsmennesker men at jeg føler jeg har mer til felles med de som ikke er det. Vet ikke om jeg skal si lettere å prate med men mer interessante å prate med ihvertfall :)
Får ikke så enkelt varme følelser for andre men jeg tror det er fordi jeg ikke finner noen jeg er interessert i. Merker at det jeg ser etter hos en jente er helt ulikt hva venner og andre ser etter, og jeg er helt aseksuell for fremmede og de jeg ikke har blitt godt kjent med.
Er mest aggresivitet, frustrasjon og lignende jeg bare kutter ut.. Jeg blir fort glad og oppstemt, typisk meg å få latterkrampe ute blant andre..

Problemet er kanskje litt at jeg ser på nesten alle jeg møter som festbremser som bekymrer seg over uvesentligheter og klager over ting som betyr absolutt ingenting, å være misfornøyd er å kaste bort livet sitt.. Det gjør dem ikke til dårlige venninner men det er ikke så veldig attraktivt å tenke på å dele livet sitt med..

kompromiss, Er litt enig med deg, det som holder meg igjen fra å prøve med flere er den tilliten.. Jeg burde rett og slett bare gi folk en sjanse, hva har jeg å tape? Ingenting..

Problemet ditt er at du overanalyserer, og du lever i fortiden

jeg føler med deg og har det mye på samme måten. det er helt riktig at du overanalyserer og lever i fortiden. du sliter sikkert med å investere emosjonelt. jeg skulle gjerne gitt deg fasiten men tror ingen har den. kan bare gi deg et tips, snakk mer om hva du føler. om du liker en jente, ikke la det være opp til henne å gjette det, si det rett ut!
og sukker er definitivt feil sted for sånne som oss, her finner man mest overfladiske mennesker som kikker på bildene før de leser profilteksten...