Jeg så nylig følgende etterlysning på match.com:
"om den jeg søker bør være seg selv. mer sier jeg ikke om det. jeg er meg selv på godt å vondt forstå det den som vill å kan jeg er snill ærlig hjelpsom å ikke minst til å stole på."
Ofte ser man noe lignende - dvs. en oppfordring om å være seg selv.
Så kan man lure på: hvem er man, hvis man ikke er seg selv? Er man noen andre, f.eks. naboen? Det er vel ikke snakk om identitetstyveri her? Har man ufrivillig kommet i skade for å bli en annen enn seg selv?
Kanskje man har idolisert noen i så sterk grad at man har mistet seg selv, og blitt en annen?
Kanskje det er det man tenker på, når man sier at man skal "finne seg selv"?
Og hvorfor drar alle langt bort (som regel) for å "finne seg selv"? Og finner de da seg selv, eller finner de kanskje en annen? Kan man finne seg selv gjennom å finne en annen enn seg selv, eller kommer man da enda lenger bort fra seg selv?
Jeg traff ei jente for en tid tilbake, som seriøst påstod at hun ikke lenger var seg selv, men hun var nå blitt sin mor. Hun hadde en vanskelig fortid, for moren ble innlagt på mentalsykehus da hun var svært ung. Bilder av moren i tvangstrøye hadde festet seg på netthinnen, og det er klart at som 4-5 åring kan slike inntrykk sitte meget dypt. Spesielt da moren forsøke å avslutte livet med å kvele seg selv, noe hun naturligvis ikke klarte. Virkelig en tragisk historie.
Men relasjonen til seg selv, og det å ha et åpent, ærlig og godt forhold til seg selv, er nok viktig.
Det er sannsynligvis ikke alle som hele tiden er seg selv. Man kan komme i konflikt med seg selv, på forskjellig vis, gjennom å benekte eller undertrykke visse ting. Man kan bedra seg selv på forskjellig vis. Man kan misbruke seg selv og plage seg selv, eller glede seg selv og støtte seg selv. Hvordan er din indre dialog med deg selv?
Relasjonen til en selv er kanskje en av de viktigste relasjonene vi har, og som i sin tur danner en mal for relasjoner til andre mennesker. Selvrelasjonen er en slags basisrelasjon, som farger og påvirker alle andre relasjoner.
Har man blitt uenig med seg selv, eller ligger i krig med seg selv, bør man kanskje ta et oppgjør med seg selv. Man kan sette seg ned og snakke ut - med seg selv! Man snakker jo (i tankene) med seg selv hele dagen likevel, så hvorfor ikke snakke ut og få tingene på bordet? Istedet for å gå rundt og være uenig med seg selv, eller kanskje sint på seg selv?
For å kunne bli glad i andre, bør man nok førs