Har ingen problemer med å få svar, men...

En stor del av trådene her ikke handler om menn, og i noen grad kvinner, som ikke får svar på de mange visstnok personlige meldingene de sender ut. Selv har jeg et annet problem. Jeg kommer i kontakt med kvinner, og som regel klarer jeg å lure dem med på en date, men der stopper det også. Og jeg blir egentlig slått over hvor ofte jeg er fullstendig uinspirert i møtet med pene, trivelige, smarte og morsomme damer.

Noen som opplever det samme og har reflektert litt mer over hvor skoen trykker enn det jeg har?

ikke tålmodig nok. Det er et trykkpunkt

Har opplevd første halvdel av innlegget ditt, men ikke andre (er ikke uinspirert i møte med dem). Hvis det er du som dropper kontakten etter en date, så bør du nok gi dem flere sjanser, og for den saks skyld kanskje ikke be ut på date / takke ja til date dersom du ikke faktisk er interessert og litt 'gira' på vedkommende.

Du har muligens for store forventninger til hva et første møte med noen (du har kun skrevet med evt snakket i telefonen med) skal være?

WORD! Mitt problem også. Mene.. går som regel over. Du får skifte beite også komme tilbake innimellom, bare litt mindre:-D Funker fett for meg.

@Egentlig
Det er sjelden jeg som dropper kontakten, som regel vil jeg møtes igjen, men når det ikke er aktuelt for henne, trengs det sjelden mye sjelegransking for at jeg finner ut at, jo, jeg har nok vært litt for uinspirert til at jeg egentlig har klart å gi noe godt inntrykk, og egentlig ikke veldig interessert heller. Det har sikkert noe med innstilling å gjøre, er litt lei av å bli preget av å bli dumpet...

@H-type
Sikkert et poeng, det. Det eneste forholdet jeg har fått ut fra nettdating, var med den andre jeg var på date med, og de jeg faktisk har funnet tonen med på Sukker, har vært ganske tidlig i min Sukker-karriere. Kanskje det er på tide å prøve å bli mer tålmodig? Igjen?

Ok, da skjønner jeg, og har nok opplevd noe av det samme. Men jeg er ikke et super-sprudlende fyrverkeri av en person uansett, så jeg må nesten legge det opp som jeg er, ellers blir det bare lureri og det ville ikke holde i lengden. Jeg kan jo være morsom, le høyt og snakke lett og greit osv., men er nok avhengig av god og passende feedback - god pratekjemi, kalles det vel. Men utgangspunktet mitt har vært at jeg er interessert og har følt litt sommerfugler før en date. Og det hjelper vel litt (hvis det ikke blir til nervøsitet istedet da).

Det er jo litt fascinerende at du erkjenner at du er lite engasjert. Det er muligens en god start å reflektere litt over egen atferd - kanskje man kan snu litt på flisa.

Når jeg leste ditt første innlegg, trodde jeg du selv var uinspirert av damene. Men så skjønner jeg at du egentlig mener du er lite inspirerende overfor dem, og at du skulle ønske du var mer engasjert.

Det vil si at du kanskje føler deg litt passiv og litt distansert, litt lite involvert?

Det kan være mange årsaker til at man trekker seg litt tilbake. En åpenbar grunn er tidligere negative erfaringer. En annen grunn kan være at man er engstelig for å bli alt for engasjert og dermed avhengig av respons. Kanskje man har utviklet en strategi der man ønsker å bli ganske godt kjent før man åpner seg - mange er litt sjenerte av seg rent personlighetsmessig.

Folk er jo forskjellige, og det er bra.

Uansett tror jeg man trenger en del data før man trekker noen store konklusjoner. Treff så mange damer som overhodet mulig, og vær gjerne åpen med dine tanker og se hva som da skjer. Eksperimenter litt.

Et annet triks er å la dama fortelle hva hun er opptatt av. Det er jo selgertrikset nummer 1: straks folk har noen som er villig til å høre dem fortelle om sine spesielle engasjementer, kan de snakke i timesvis. Og alle synes en person som virkelig lytter intenst til deres yndlingstemaer med stor interesse, er meget interessant og intelligent.

Jeg anbefaler deg ikke å fake interesse - det er ikke det jeg mener. Det å lytte til noen, kan man gjøre av mange gode årsaker. Det er ikke alltid jeg er så grådig interessert i temaet, men jeg betrakter da personen, ansiktsuttrykkene, funderer over hele settingen og kommunikasjonen, tenker og filosoferer litt over det som skjer. Poenget er å være til stede og forsøke og se noe interessant i det meste (om mulig).

Jeg tror ikke det finnes uinteressante mennesker. Men kommunikasjon er et veldig komplekst tema, med mange hindringer og variabler. Alle parter har et ansvar for å legge til rette for god kommunikasjon. Og tillit er jo et nøkkelord i denne sammenheng. Uten tillit går alt tregt, med med tillit er det utrolig hvor raskt og effektivt mennesker kan samarbeide.

For det er jo det det er snakk om - ikke sant? Samarbeid....all the way.

Jeg merker at jeg blir "stressa" bare jeg tenker på å bli kjent med ett nytt menneske (for å kanskje bli kjærester).
Har vært slik lenge.
Derfor velger jeg å ikke gjøre det enda. Jeg må ha lyst, ellers er det ingen vits i å prøve :-)

spøk: new age kurs - komme i kontakt med seg selv-kurs?

Alvor: jeg tror det er en fare for å bli distansert til seg selv. en form for melankoli, antakelig