Hva vil DU egentlig?

Ha en MANN eller ei utstillingsdukke du kan pynte etter evne?

Sært spørsmål?

Kanskje,men det var en tråd her tidligere dag jeg skummet innom og nesten fikk brekninger av,hanner og hoer var enige om at flertallet av de de møtte med fordel kunne kles om til det bedre.

En Mann er Mann og ikke noen lekedukke,påvirkning er greit og litt smidighet og tilpasningsevner er ikke av veien.

Men skygg unna og lek heller med utstillingsdokkene hos Hennes & Mauritz om detaljstyring er di greie.

Så det så...

Så mandig og sint du var da ... gjesp.

Mange har helt klart et forbedringspotensiale. Noen som vil kle om meg? Hvemsomhelst? Hallo?

Mandag i går og sint er jeg ikke...bare uenig i mye som har kommet frem på de trådene jeg rakk å skumme gjennom før i dag og satt igjen med et inntrykk av de ble sterkt dominert av et par kvins med sterke meninger som fikk mye gjennomslag.

Har sansen for nyanser og en viss likevekt i argumentasjoner om de skal ha noen mening,så mens du gjesper fra deg samles de meningsberettigede her utover dagen.

Men mandig,ja:-)

Er nok sikkert en av de kvinnene som du syfter til, og jeg har ingen problem med å stå for mine meninger. Det jeg synes er noe pussig er hvorfor lager du nye tråder enn å være med i debattene?

Dine debatt innlegg virker noe bastant, og du overdriver og du bør være mer korrekt. Når man sier litt over 50% betyr ikke det flertallet. Er enig med flere andre her angående det med generalisering, og man blir ofte litt engasjert i debattene og da har vi alle forskjellige måter vi kommunisererer på. Noen provoserer litt mer enn andre, og du gjør ihvertfall det etter min mening.

Det hadde blitt kjedelige debatter hvis vi alle hadde like synspunkt. Du har helt rett at vi alle blir nok mer eller mindre preget av arv og miljø, men også av livserfaringen.

I forhold til denne tråden og emnet, og det er ikke mandig å forfalle på alle måter. I tidligere tråder snakket man ikke om en bestemt klesstil eller hårsveis. Det handler mer om at man ser anstendig ut klessveien, og noen klarer ikke å være ren og pen i tøyet en gang. Jeg skal ikke si at dette gjelder bare menn. Har aldri kritisert gutta jeg har vært på date med angående det, men det ødelegger jo endel av førsteinntrykket. Er man helt ærlig når man sier at det har ingen betydning om hvordan personen fremstår på første date utseendemessig og klesmessig? Nei etter min mening, og man må like det man ser.

Om det er enkelte diskusjoner som blir dominert av enkelte kvins så er jo ikke det deres feil, det tyder jo på at det er for lite engasjement fra andre :-)

Hvis du er mann og klarer å kle deg selv så tror jeg nok ikke kvinnen din vil ha ett problem med det. Om man er mann men ikke klarer å kle seg selv så burde det jo være mulig å ta imot litt hjelp, jeg ville gjerne gjort det. (selv om min tidligere samboer muligens ikke vil være enig i at jeg var mottakelig for påvirkning :-/ )

Synes forresten du virker svært bastant i dine meninger, og det passer ikke helt med en annen tråd du startet.

Uansett så virker det jo som du er litt engasjert og det er jo bra.

Hvis man kommer som en slask , og skal søke jobb...Så er jeg ikke sikker på at man får jobb over alt.
Det kan hende at det samme gjelder når man skal treffe ei dame?
Men noen syntes det også er greit, og det er det som gjør oss alle så unike....Man er forkskjellig, og det er vi glad for:)

Men jeg tar gjerne imot hjelp, slik at jeg kan fremstå bedre i visse situasjoner.
Har ikke noe med at man ikke er Man for det vel?
Viser jo bare at man tar ting på alvor:
Og klær er en del av oppfatningen på en annen person, mener nå jeg.
Men det er nok noe helt annet hvis man har kjent hverandre over lang tid....vil jeg tro.

Hjelp...lunchen er over:)

Det finnes menn som stiller opp på date i lumberjack-skjorte som bærer tydelig preg av å være innkjøpt for nærmere ti år siden. De som hevder at slike faktisk har et forbedringspotensiale, har helt rett.

Like greit å tilpasse seg til at jentene vil ha ett oppussingsobjekt. Bruker kun klær jeg arvet for 10 år siden :-)

Vil bare ha en mann jeg kan kle av jeg

Sitat: Kanskje,men det var en tråd her tidligere dag jeg skummet innom og nesten fikk brekninger av,hanner og hoer var enige om at flertallet av de de møtte med fordel kunne kles om til det bedre.

Hvorfor fremkaller det, (nesten), brekninger hos deg når det diskuteres at menn kan øke sine muligheter på mange arenaer ved å tenke hjennom hvordan de presenterer seg selv? Nå var det ikke akkurat dette som var temaet men det er det det hele bunner i.
Single menn vil ha damer, mange damer vil ha en mann som ser bra ut, FÅ damer vil ha en mann som ser ut som et dass. Dette utsagnet tviler jeg sterkt på at noen kan argumentere mot og da sier det seg selv hva man bør gjøre:-)

Og NEI!! Det handler ikke om at alle menn bør bli som Jan Thomas...

charmy68:
-ja,jeg burde lagt innspillet under den aktuelle tråden,skal bli flinkere til det.
-at innleggene mine virker litt bastante er bra,da klarte jeg langt på vei å oppnå det jeg ville,litt motpol for å jevne ut premissene.
-jepp,du var ei av kvinne jeg siktet til,kommer litt tilbake til det senere.
-enig i at livserfaring har betynding,det er en av faktorene i det jeg omtalte som miljø.
-det med generalisering skal jeg kommentere litt i en annen tråd.

Det er ikke forfall å ikke legge ansiktsmaske eller å avstå fra profesjonell hjelp til stell av negler eller fjerning av nesehår... Det er heller ikke forfall å ha egne meninger om hva man vil gå kledt i og det er ikke forfall å se annerledes ut og ha andre synspunkter og grenser for hva som er greit eller pent i forhold til dominerende markedskrefter eller enkeltkvinners smak og personlige oppfatning.

Det kan nok beskrives som mye å ikke følge helt med i tiden i ett og alt på motefronten men noe menneskelig forfall synes jeg ikke det er,faktisk langt mindre enn motsatsen som kjennetegnes av at man knapt kan vise seg utendørs uten å være shinet etter markedets og venneflokkens forventninger.

Ingen grunn til å arrestere meg for avsnittet om ansiktmaske:-) for jeg prøver ikke å tillegge deg de konkrete ordene,men bare skissere hvordan jeg har oppfattet en del av dine og andres innlegg og holdninger med det.

For å runde av,jeg har unger i slutten av tenårene og jeg har noe erfaring både med venners og kjæresters holdning til utseende,klær,moter og livsstil. Jeg er en enkel sunnmøring:-) og preges nok litt av det og har alltid heller markert litt motstand mot strømmen fremfor å pøse vann på mølla,spesielt overfor egne unger for det går litt på holdninger og verdier.

Men jeg er helt menneskelig da...og kanskje ikke helt så sær som jeg fremstår her,kanskje... Man utsetter jo ikke sine egne unger for mer avvik enn nødvendig og med ei mor som har et ståsted som ligger litt nærmere det du forespeiler enn mitt så er de nok ganske så main-stream selv om de motiveres til å tenke og reflektere litt over tema til tider. Dessuten,klart jeg vil dama skal være stelt og se lekker ut,innser jo at Spenol og Freetex ikke er rette kuren.

Og jeg selv? Smiler,tilhører den gruppen av menn som er kjedelig konservativ og neppe hadde hatt annet enn blå dongeri og daue skjorter og gensere i tillegg til en dobbeltspent blådress om det var helt opp til meg. *kryper litt til korset*

Det er kanskje ikke forfall å avstå fra PROFESJONELL hjelp til å fjerne nesehår. Men det er forfall dersom man ikke gidder å fjerne dem på egen hånd engang. På noen av dere ser det ut som dere har stappet to bittesmå flaskekoster inn med skaftet opp og busten ut. Si meg: Streifer det dere ikke at det ser helt pyton ut, og at noe burde gjøres? Tenker dere bare: Akk ja, det er naturens gang ...?

*plukker da et nesehår i ny og ne*:-)

romling1, jeg tror ikke du trenger å identifisere deg med den gruppen som det er størst bekymring for. Jeg har heldigvis sluppet unna de verste miserene, men det er ikke tvil om at en del menn har mye å lære, på grensen opp til personlig hygiene. Men velstelte (snakker ikke om utspjåkede) damer vil de ha.

Har ikke peiling på hvordan det er for tenåringer i dag, men motvekt mot merkepress backer jeg, hvis det er det det er snakk om (det avr det i min ungdomstid). I den alderen kan det i enkelte miljøer gå over alle støvleskaft, og da snakker vi ikke om noe personlig uttrykk men uniformering til hinsides priser. Og kynisk markedsføring fra diverse klesprodusenter.

OK, selv om jeg og synes du virket vel sinna i det første innlegget så skjønner jeg bedre nå hva du sikter til og jeg må langt på vei si meg enig med romling1. Men jeg er enig med de som har svart også, greien er nok at dere snakker litt forbi hverandre. Ingen grunn til å betvile betydningen av å være velstelt og noenlunde velkledd i møtet med det andre kjønn for å få napp, men slik jeg forstår det så snakker romling1 om ekstremvarianten av dette fokuset.

Å fjerne nesehår, dusje daglig, klippe og barbere seg jevnlig, bruke deodorant og heller ta på seg sitt nyeste innkjøp enn jeansen hvor slitasjen etter kantene på snusboksen i lommen er godt synlig er noe mannen kunne fokusert mer på. Om ikke av egeninteresse så fordi damer ønsker det og noe kan vi da gjøre for å glede dem. Nå har jeg ikke barn selv, men har ofte tenkt på hvor forferdelig irritert jeg kommer til å bli når de nærmer seg tenårene og noen hodeløse, perspektivløse kjerringer (ja, for det er det de er) mener at døtrene bare MÅ ha de bestemte merkeklærne. Småbarn skal ikke ha merkeklær. Spar pengene og gi de til røde kors. Jeg blir uvel når jeg ser to-åringer med merkeklær til flere tusen kroner. Og jeg blir mer enn uvel når jeg hører 14 år gamle jenter kritisere andre jenter fordi de ikke har et bestemt merke. Det er en forferdelig holdning å ta med seg inn i voksenlivet og det er trist at så mange mødre ikke lærer sine døtre til å tenke selv. Jeg kjenner meg igjen i holdningene dine romling1. Det må være tungt å skulle lære sine barn noe om verdier uten å samtidig gjøre de til martyrer for egne syn.

Ha en ren og velkledd aften!

Det er ikke ekstremvarianten der man kun må ha siste mote i klær og få profesjonell hjelp uansett hva det måtte være. Det jeg tenkte på når jeg nevnte hudpleier er de med f.eks. problemhud og hvorfor skulle ikke de kunne gå til en hudpleier eller en hudlege? Det har ingenting med å være femi å gjøre, men man er da bevisst på å ta vare på seg selv tenker jeg.

Man kan ha en egen stil, men være velkledd. Det er noen som allerede har nevnt det at man tar ikke på seg de aller slitte olabuksene ol. på date, og penere olabukser har man sikkert i skapet eller penbukser.

Det å ha tenåringsbarn er nok ikke så enkelt, og jeg er tante til to tenåringer og kjenner meg litt igjen i det du sier. Har sluttet å kjøpe klær til de ettersom de skifter jo klesstil flere ganger i året...hehe

Det går mye på holdninger og verdier som du sier, og enkelte ungdommer blir preget av sitt miljø og det er synd. Det er mange foreldre som skylder på miljø hvorfor barna deres er bortskjemte, og den blir for dårlig. De kunne tatt seg litt bedre tid til å veilede de slik at de danner sine egne holdninger og verdier.


Likevel må jeg være ærlig på at jeg var litt sånn selv da jeg var yngre, og ville jo ikke være annerledes enn alle andre. Maset på foreldrene mine om Milet jakke, Lewis bukse m.m *flirer*

En av mine aller beste venninner turte på videregående å finne sin egen stil, og da uavhengig om andre lo av henne og ertet henne pga det. Det skal mot til for å klare å gjøre det, og dette var på slutten av 80 tallet. Folk snakket helst bak ryggen hennes enn til henne og det feigt. Det er sikkert mange ungdommer som opplever dette i dagens samfunn og kanskje enda mer..

Helt klart charmy68, det er nok helt instinktivt for tenåringer å ville være lik de andre for å ikke skille seg ut, frem til den alderen hvor man for all del vil skille seg ut hehe. Og nettopp derfor synes jeg det er viktig at vi voksne ikke forsterker dette ved å fokusere på å passe inn. Vi bør lære våre barn at mangfold er bra og at man bør stole på egne vurderinger av hva som er fint og ikke. "Fint" vil uansett alltid være påvirket av moten. Samtidig så skal man ikke tvinge ungene sine til å være annerledes, de bør slippe å motvillig kjempe for våre synspunkter. Men inspirere dem, DET kan vi gjøre. Og det er da jeg blir så eitrande sint når mødre på død og liv skal ha merkeklær for sine populære døtre og dermed skaper en usunn kultur.

Et roteinnlegg, men ser på fotballkamp samtidig, og som kjent kan ikke menn gjøre to ting på en gang;-)

Tja. Er ikke helt enig her. Jeg er oppvokst på vestkanten i et skikkelig sossemiljø. Gikk nesten bare med klær fra Loppemarked. Var mobbeoffer store deler av skoletiden. Vet ikke om det bare skyldtes mangel på kule klær, men et hjalp vel ikke akkurat. Jeg tenkte ikke så mye over det den gangen... Men i ettertid har jeg tenkt at det kanskje var dumt. Foreløpig handler jeg på loppemarked til barn. Men når (og helst hvis) det blir viktig for mine barn å få klær for å ikke skille seg ut alt for mye, så skal jeg faktisk strekke meg så de kan få litt av det.

Egentlig er det vel vi voksne som ikke trenger merkeklær? Er det ikke verre at vi setter hverandre i bås pga. klærne enn at 12-åringer gjør det? Og ja, Nitrelo. Unger får med seg mye. Så hvis vi synes det er stilig med dyre merkeklær er det gode sjanser for å ungene gjør det også.... Den påvirkningen vil jeg i alle fall ikke at skal komme fra meg.

Ja, personlig er jeg ikke det minste opptatt av merkeklær, aner faktisk ikke hva som er hot i det hele tatt for tiden. Likevel får jeg høre at jeg er flink til å kle meg, men det er fordi jeg har funnet min stil, og kjøper det jeg synes er fint på meg, uavhengig av merke. Så jeg hadde gjerne sett en verden uten fokus på merkeklær også for voksne, men voksne er nå engang tryggere på seg selv enn barn er, og dermed velger man i større grad sine klær basert på egne meninger enn barn.

Trist å høre dine erfaringer, men de illustrerer jo i grunn problemet. Man har valget mellom enten å kjempe for en sak eller å ta parti med "fienden". De jeg fokuserer på er foreldre som fokuserer på moteklær til barn, og det er nærliggende å tro at det er deres holdninger som har smittet over på deres barn og at du dermed har blitt mobbet for å gå med klær fra loppemarked. Jeg arvet gjerne klær fra mine søstre faktisk uten at jeg noengang tenkte over det, men så vokste ikke jeg opp i noe sossemiljø. Det er i slike miljøer du har vokst opp i man finner disse håpløse foreldrene og det er dem jeg retter kritikken mot, ikke de som kjøper LITT moteklær til ungene sine for å unngå at ungene skal ta all kampen der og da.