Gledens sjelslys gjennom hjertets tårer:
regnkulens indre ytterpunkt.
_______________________________
Filmen er fantastisk.
Noen flere som vil prøve
å skildre atmosfæren?
(Jeg er ikke så flink med ord.)
Gledens sjelslys gjennom hjertets tårer:
regnkulens indre ytterpunkt.
_______________________________
Filmen er fantastisk.
Noen flere som vil prøve
å skildre atmosfæren?
(Jeg er ikke så flink med ord.)
Et vakkert minne fra barndommen. Foretrakk dog Ronja.
Jeg så filmen på nytt i natt. Hvorfor er det stort sett barn som ser disse mesterverk?
Finn dem fram igjen: Brødrene Løvehjerte, Mio min Mio, og flere.
Vi ser lys som vi har glemt. Som finnes i oss alle, men vi mangler ord...
Det er en av fordelene med å få en ATTPÅSKATT... Jeg får se alt om igjen <3 Brødrene løvehjerte er vakker, magisk,nydelig og uendelig trist...
Aww! Mio min Mio, min første kinoopplevelse. Jeg var sikkert egentlig ganske stor da, for jeg gikk alene med venner. Nå var det kanskje ikke kino akkurat, men oppstilte stoler i aulaen på skolen og småknitrende filmfremvisning på lerret. Det var fantastisk! Skummelt, rørende og akk så virkelig.
Tror ikke jeg tør å se den på nytt i tilfelle jeg skulle ødelegge minnet :)
Brødrene Løvehjerte så jeg igjen for første gang siden barndommen for noen mnd siden og den er jo så ufattelig trist men samtidig så vakker! Så nå har jeg begynt å samle på klassikerne fra barndommen :)
Husker den bare såvidt, var rimelig skummel synes jeg å huske. Enig med Herrfekt da, Ronja er tingen - det var magisk. klassikeren må jo være "Nu ble det natten" :)
Prompen til Skalleper slo alt.
gummitarzan!! og ja.. ronja røverdatter.. :p jeg har sinnsykt tykt hår, så pleide faktisk å bli kalt det når jeg var lita og hadde funnet på fanteri :p
Tror i grunn mange jenter ble kalt det i hele perioden disse filmene var populære.
Også jeg - og jeg hadde blondt og tynt hår! Heh ;)
I og for seg glad for at jeg slapp å bli kalt Jon Tengil.
Teksten på coveret til Brødrene Løvehjerte beskriver Nangijala som et paradis. Dette er feil skrevet. Nangijala er dødsriket. Det er derfor historien er så ufattelig trist.
Det er helt sist - når de kaster seg utfor stupet - at de gjenoppstår i Nangilima.
Nangilima er Paradiset.
Er nok bedre å bli kalt Ronja Røverdatter hele barndommen enn Katla, som ei i parallellklassen opplevde...
Husker forøvrig stakkars broder'n var på teater med klassen og så Mio min Mio som sjuåring. Han turte ikke sove med lyset av før han ble ni. ^^
Jeg skjønner, jeg skjønner, ut fra svarene til de fleste :
Jeg kunne like godt skrevet noen ord om Thomas kler på seg...
Tror det sporet av fra første post her ja ;)
Det er litt så som så med leseferdigheter på forumet til tider, kalles vel selektiv lesning. ( Eller som mamma sier om meg at jeg har selektiv hørsel, noe som i grunn stemmer godt ). Plukker opp de ordene man vil og poster i vei! * rister på hodet over selv å ha vært med på avsporingen *
Når man er inne på avsporinger: Jakten på nyresteinen
Kjøpte 2 disk special edition (ikke tull engang) for litt siden.
tresnitt:
Vi hadde høytlesning fra boka da jeg gikk i barneskolen. Så også filmen. Det jeg husker er opplevelsen av en magisk verden. Vakkert, ja, men samtidig noe dystert og mørkt over seg. A. Lindgren var modig og forut for sin tid. Hun skrev om døden, for barn. Tror min opplevelse er sterkt farget av min bakgrunn/oppvekst. Vil ikke komme innpå i detalj, men jeg var alltid redd for døden ... egentlig kjent på denne frykten langt opp i voksenlivet.
Tror ikke jeg var modig eller moden nok den gang, som barn, til å helt forstå eller i stand til å ta innover meg budskapet.
Så filmen senere, med en annen forståelse. Beskrivelsen av båndet mellom brødrene er gjennomgripende - vakkert. Ekte kjærlighet. Uforbeholden. Uselvisk. Urokkelig.
:-)
@tdh
Forum er vel ikke det eneste preget av selektivitet.
Folk flest oppfatter vel verden på en høyst selektiv og individuell måte.
Jeg vet, ducktape, at det er mye fjas på sukkerforum. Og jeg forstår behovet for humor.
Det jeg ikke forstår er at noen legger fram tull der det ikke hører hjemme.
At du er anonym er logisk.
Og kanskje har du et underbevisst behov for å flykte fra det farlige ved å lage ablegøyer ut av alt som får deg til å fryse.
Enigma) Som du skriver:...jeg var alltid redd for døden.... Og du har også kjent frykten opp i voksenlivet. Det er jo mange som (er det ikke?) flykter fullstendig fra disse tankene etter barndommen. (Før de kommer tilbake i alderdommen.) Egentlig trenger vi alle å leve med dette livet gjennom. Vi kan ikke flykte.
Fine ord du bruker: Ekte kjærlighet. Uforbeholden. Uselvisk. Urokkelig.
Deres kjærlighet, Enigma, er vel selve kraften - som overgår deres frykt.
Kjærligheten som er sterkere enn alt.
De gir seg selv for hverandre. Jonatan først - Skorpan sist.
tresnitt:
:-)
Har mange tanker om dette, ift. uforgjengelighet m.m. Skriver til deg senere. Plikten kaller.
Ha en fin dag! :-)
I det hele tatt er det få ting som overgår den humanismen som finnes hos både Lindgren og mange svenske filmer fea 70- og 80-tallet, religiøse tolkninger eller ikke. Og mye av den døde dessverre med Tage Danielsson etter min mening. Det var humor og menneskelighet i en ganske unik forening.
@reg er vel ikke ett helt ukjent fenomen nei :)
Husker ikke veldig mye selv, eneste jeg kan huske var at det var utrolig skummelt og flammene overalt. Hadde noen mareritt om det synes jeg å huske.
Angående selektivitet: Det trur jeg og... At hvis man plutselig forstår våre individuelle personligheters begrensninger - så er det som en a-ha-opplevelse i å forstå at man lever på "Mars".
Noe mer seriøst da:
Jeg mener å huske at det er 2 (hoved) tolkninger av historien.
Den første er at alt foregår inne i hodet til Karving, den andre er at Nangilima er virkelig og en slags skjærsild, test eller prøvelse for å komme seg videre inn til himmelen.
Livets prøvelser igjennom dødens merkverdige skoger.
Nei nei, skrev du feil?
Det er NANGIJALA - der hele boken/filmen pågår - som kan kalles skjærsilden.
(ikke Nangilima)
Regnkulens indre ytterpunkt......... ja, sikkert........Går ikke an å spore av fra det. Er i seg selv en avsporing.
Du forsto kanskje ikke symbolikken?
Sol__glede
Regn__tårer
Regnbue__del av sjelelige fullkomne kule
(Som verken har inn- eller ytterpunkt. Tid- og stedløs.)
Jeg mente ikke at det skulle være så lett å forstå. Er som sagt ingen poet.
Nei, du har helt rett, det forstod jeg faktisk ikke. Jeg liker filmene, de er fine. Symbolikken..ikke.
Brødrene Løvehjertet er favoritten til ungene mine, og etter så mange år..så kan jeg fortsatt ikke lese de første sidene uten og gråte, så de må datteren min lese. Gah! Crybaby! :-)
I dag har jeg kjøpt den som julegave... Gleder meg til å gi den bort.