Religiøs og ikke-religiøs

Jeg definerer meg selv som negativ ateist, hvilket betyr at jeg, i mangel på noe troverdig religiøst alternativ, opptrer ut fra at det heller ikke er noe "der ute". Følgelig har jeg krysset av på 2 under religiøsitet og valgt "mindre viktig". Når jeg imidlertid ser profiler jeg virkelig liker, dvs. kvinner som fremstår som avslappede og samfunnsbevisste, heller enn treningsnarkomane sminkedukker, slår det meg at vi svært ofte har et ganske stort rødt blad på religiøsitet.

Spørsmålet mitt til de som er religiøse her inne er da, følgelig, hvor viktig er det at kjæresten deres har sammenfallende tro?

Og, vær så snill, ingen generelle diskusjoner om religion her...

Det er til en viss grad viktig, men det aller viktigste er selvsagt respekt for den andre parts valg av i hvilket lys h*n har valgt å se livet i. Det kan fort bli litt "knot" hvis den ene har en tro, mens den andre overhodet ikke tror på noe og synes alt er sprøyt...men det er helt sikkert ikke en umulighet :)

Svært ofte? Jeg har sett det 1 eller 2 ganger.. Og jeg har 1 på religiøs. Tror mange bare setter noe der også, fordi de tror det kan "være noe" mer mellom himmel og jord. De som faktisk ER religiøse, tviler jeg på at vil ha en partner uten deres egen tro.

For min del er det ikke avgjørende, men tanken om et liv sammen med ei som tror jeg kommer til hælvete fordi jeg har et annet synspunkt enn noen andre er ikke så appelerende.

en agnostiker tviler, mens en ateist er overbevist om at gud ikke eksisterer. hverken mer eller mindre

Nei, det er heller ikke helt riktig, selv om det er den gjengse oppfatningen av uttrykkene. En agnostiker er egentlig en som ikke tror det er mulig å vite; at det ikke finnes kunnskap (nok) til å konkludere. Men man kan være agnostisk til mer enn bare guder.
Det går også fint an å være en agnostisk ateist: http://en.wikipedia.org/wiki/Agnostic_atheism

Jeg er ateist, og jeg vet at jeg vet.

hmm, det er et veldig godt, og vanlig spørsmål ts. Vel. i teorien, vil jeg foretrekke å ha funnet noen som deler troen. mye av det går på at man da har en ting i livet man har felles, og siden dette ofte er avgjørende i mange situasjoner for valg man tar, er det selvsagt enklere om man er to sammen som har et likt syn på NOE i allefall. hehe ;) (par har alltid noe de kjekler om)

men om kjemien treffer blink hos ei flott jente, som ikke er kristen, vil det bli nødvendig å klargjøre at selv om vi ser forskjellig på noen ting, vil vi respektere den andres livssyn. og om kjemien stemmer, tror jeg ikke det er dette som ville tatt luften utav forholdet. med andre ord. jeg tror det er mulig. Tommel opp! så om en ikke-kristen jente ser på meg og syns jeg er ok - slå meg ned og ta meg hjem!... øøøh, vent....

tror det går bra å leve sammen om man ikke deler lik religion/livssyn, men det vil være enklere i noen valg og situasjoner om man deler det. (men slik er det jo på andre punkt og da.)

ps. la oss ikke bruke for mye tid på å definere kristne, ateister, agnostikere o.l , det er veldig personlig og sensitivt, ingen liker å bli satt i en bås de ikke passer inn i =) #wikipediapause

Presise definisjoner er viktige for å vite hva man diskuterer, men i motsetning til å sette noen i bås prøvde jeg bare å peke på at det er "mange båser", og en del nyanser mange ikke er klar over.

I min lille erfaring fungerer det ikke så bra med et forhold der den ene 'tror' på noe og den andre ikke. Selv med de beste intensjoner og et ønske om å respektere den andres syn etc., så blir det fort til at den som tror ikke føler h*n kan være så entusiastisk om det overfor den andre som h*n skulle ønske, og den som ikke tror - på tross av ønske om å respektere osv. - føler det er hemmende å ikke kunne snakke åpent og skeptisk om det den andre tror på, for ikke å såre vedkommendes følelser.

Jeg bør presisere at det dreier seg om profiler der det ikke står noe om det i profilteksten, og heller ikke alltid i hurtigvalgene (så der kan jeg ikke engang vite hvilken religion det er snakk om). Men det er det store bladet, da.

@ TJ

Hvordan det? Du kunne ikke dy deg? La meg vite det jeg vet, og så kan du vite at du tror. Helt i orden for meg.

Jeg var gift i mange år med en som ikke trodde, og det var ikke det som førte til skilsmisse. Det viktigste for meg er å ha samme verdier og respekt for hverandres livssyn. Men nå har ikke jeg behov for å "presse" min tro over på andre eller å snakke om den i tide og utide. jeg går i kirken en sjelden gang, men ville aldri forventet at partneren ble med.

Så kan man selvfølgelig diskutere samme verdier ... For meg er det blant annet hvordan man oppfører seg mot andre mennesker, hvordan man ser på andre mennesker, toleranse. Kunne aldri datet en kristen som så på muslimer som en trussel, for eksempel.

Hvis du setter viktig på antall år utdannelse vil du automatisk sile bort mange som har viktig på religion. Artig men sant!

Håper ikke dette går helt imot trådestarters ideologi om å ikke la dette handle om religion, men kan si dette ;)

Det finnes en teori om at alle religioner stammer fra en religion som startet med at det kom besøkende fra et annet solsystem til jorden for flere tusener av år siden og med sin overlegne teknologi som er kanskje flere tusen år mer utviklet enn den vi har til dags dato så ville hvem som helst på den tiden akseptert disse reisende som "guder fra himmelen" og begynt å tilbe dem som frelsere.
Tingen er at i følge veldig gamle legender så er det himmelfarerne som har lært oss hvordan vi skal skape sivilisasjoner og forfølge vår egen utvikling forut vår egen tid, kanskje ikke så rart vi idag står foran særdeles store utfordringer med tanke på at vi ikke tar vare på naturen vi alle kommer ifra og ikke kan være foruten, men også at vi ikke engang klarer å ta vare på vår egen art på en respaktabel måte...

Ergo for min del har ikke religion noen ting å si bortsett fra den historiske lærdommen og den humane etikken og moralen som den bærer, for det er jo nesten ingen eldre religioner som ikke tar for seg lærdommene om hvordan man skal oppføre seg mot andre og visa versa. Ikke det at det blir praktisert i dag, faktisk tror jeg veldig få praktiserer det i dag og da blir det jo akkurat som det er blitt nå ;)

Jeg vil mene at det kommer an på hvor mye/sterk tro du har. Jeg vet om mange som har en sterk tro, som bruker mye av sin tid til sin tro. MEN, her inne, tror jeg ikke det har så mye å si, hva du setter.

Det er avgjørende at partneren og jeg har en sammenfallende tro.

Jeg har ikke valgt min overbevisning; den er gitt meg.
Tidligere i livet valgte jeg å tro. Senere, for 20 år siden, erfarte jeg det guddommelige.
Den erfaringen går det ikke an å flykte fra.

Å skulle prakke dette på ateister er selvfølgelig ikke mulig.
Enhver må selv søke/finne sitt ståsted.

Som du sa, Onyx; fargen på "trosbladet" sier ofte veldig lite.
Bladet skulle egentlig på den ene siden gått fra rødt til grønt. (Fra ateist til uten standpunkt.)
Og på den andre siden fra grønt til en farge som bare noen ser...

Det høres vondt ut å skulle leve med en som ikke senser disse fargene.
Og det samme fra den andre siden: Vondt å leve med en som ikke forstår
hvor naivt det er å tro på noe som ikke kan forklares logisk.

@ TJ

Jeg skrev "jeg er ateist, og jeg vet at jeg vet".

JEG, ikke deg, eller noen andre. Det er du som uttaler deg om andre, det har ikke jeg gjort. Jeg snakker om MIN sannhet, og hva du og andre måtte mene, tro eller vite er revnende likegyldig for meg, men dette er tydeligvis en innstilling som er fremmed for deg.

Kom tilbake når du har lært deg å lese (og skrive).

Finner fram popcorn, kjeks og en halvflaske altervin.
Jeg tør forresten vedde på at jeg er den ENESTE her inne som har blitt sjenka full på egenprodusert plommebrennevin av en gjeng jublende munker i et kloster i utkanten av Bukarest. Det burde gjøre meg kompatibel med de fleste uansett religiøs innstilling.

HAHA! Det er ingen som trodde de var kompatilbe nok til å ta på seg et ansvar for å forsvare sin religion i forhold til mitt synspunkt, antar at de fleste ville gjort nå som før i tiden...drep dem...de er intelligente...drep...drep!
De forstår...drep, de kan forandre verden...drep! De kan finne ut hvordan vi kan unngå å ta kollektivt selvmord, men det går jo ut over vår egen arts selvbilde...DREP!

Alle er vi forskjellige:-) Selv har jeg møtt mange ulike mennesker og har både kristne og ikke kristne mennesker i min omgangskrets og det går helt fint.

Jeg har imidlertid erfart at det er flere grader av religiøsitet . Alt fra det "ekstreme" til det alminnelige dvs si at man feirer de mest vanlige minnemarkeringer som dåp, konfirmasjon og bryllup. Dette gjelder også i fht andre religioner.

Personlig... Ikke religiøs...

Hva en fremtidig partner måtte tro legger jeg meg ikke opp i...
Det er hennes valg.

Om det plager meg? nei... Er det noe som gjør henne lykkelig eller kan gi henne noe jeg ikke kan.. Er det for meg helt ok..

Personlig så tror jeg på veldig mye, så jeg er vel religiøs på en måte, men vil ha frihet til å mene det jeg vil og sette spørsmålstegn ved det jeg vil.
For meg kan min fremtidige kjæreste mene og tro hva han vil, bare han har respekt for at jeg mener noe annet enn han.