Er det slik en profil med et lite mystisk slør over seg virker mer tiltrekkende enn de trivielle? Og det samme med skriving/dialog? - at en som klarer å holde et lite mystikkens skjær i dialogen virker mer tiltrekkende enn de som avslører alt? Hvor går balansen her? -mellom det å være hyggelig, åpen og grei og det og beholde noe som virker skjult og mindre åpent?
Tenkte litt rundt dette, basert på erfaringer der jeg har skrevet med noen en stund -så har det kokt bort -kanskje p.g.a trivialliteter -at personen på en måte har blitt litt uinteressant og ordinær.. Hvor ligger nyansene her? dette er vel smak og behag-psykologi, men sleng gjerne ut deres tanker rundt dette her, så kanskje det blir en liflig trævl.. :)