Ferdig med tidligere forhold?

Jeg ser på mange profiler at mange mener man skal være ferdig med tidligere forhold. Men hvor ferdig er ferdig? I hvert fall for oss som har barn.

Jeg har nå levd sammen med en kvinne i 25 år, halve livet mitt, og nesten hele voksenlivet mitt. Og vi har 3 barn sammen. I denne perioden har vi vært hverandres elskere, kjærester og beste venner. Og felles foreldre for våre barn. Det siste vil vi alltid være. Det skylder vi barna. Barna krever også at deres foreldre skal være gode venner. Og vi har et gjensidig ønske om å følge det kravet.

For en del år siden jobbet jeg med bidragssaker i trygdeetaten. Da så jeg nok av saker hvor foreldrene i forskjellig grad insisterte på å være ferdige med hverandre. Og mitt inntrykk var at de som virkelig gjorde alt for å holde eksen på lengst mulig avstand var de somvirkelig ikke var eller ble ferdige med hverandre.

Så jeg kommer til å ønske å alltid være en god venn for min ekskone. Samtidig som det er helt klart for meg at vi ikke er kjærester eller elskere lenger.

Så da stiller jeg spørsmålet ut her, hva legger dere i å være ferdig med tidligere forhold?

Jeg definerer det som at man ikke har følelser utover det vennskapet man har ift at man har evt felles barn. At man ikke daglig er bitter pga bruddet, eller at man daglig krangler om ett eller annet.

Det kan nå være forskjellig for forskjellige mennesker vil jeg tro. Men enig med Krusell1 at man har vennskapsforhold fordi man har barn i lag, og at man har følelsesmessig kommet over bruddet. Det er få ting som er like avstøtende som å vær på date med noen som ikke gjør annet enn å snakke styggt om eksen sin. Eller noen som til stadighet sammenligner en med en eks, det er turn off det!
For noen kan det bety at man har kuttet all kontakt med eksen, av forskjellige grunner. Ikke alle har barn med eksen, og man har kanskje (forhåpentligvis) ikke barn med alle eksene sine.
Satt helt på spissen så er vi vel aldri helt ferdig med noen vi har hatt dype relasjoner til, da det altid vil være med å forme hvem man er.
Ble litt høyttsvevende her kanskje, men altså mitt syn :)

TS:
Uten å ha vært hverken gift eller ha noen barn, vil jeg si følgende: Dersom foreldre klarer å ha et godt forhold til hverandre, ikke minst av hensyn til barna, vil jeg tro at de i langt større grad er ferdige med hverandre enn foreldre som fortsatt har en isfront mellom seg.

Takk for gode svar. Jeg tror vi er enige her. (Blir ikke mye diskusjon av det.)

Enig i mye av det som er sagt. For meg betyr det å være ferdig med tidligere forhold, at man har vært fra hverandre som kjærester en stund, og at man ikke lenger dyrker dette hverken eksplisitt eller inne i seg, som noe man stadig vender tilbake til. At man er så klar for å etablere noe nytt at relasjonen til eksen ikke står i veien. At den kontakt man har med eksen er begrenset til det som er opplagt og nødvendig, men at ikke den tidligere eksen er ens nærmeste fortrolige lenger. Det er for meg ganske viktig, det siste. Jeg ville nødig konkurrere med en eks om hvem som "egentlig" er den mest fortrolige for min kommende kjæreste. Vel å merke når man er blitt kjent litt. Samt at man ikke hele tiden føler at man blir sammenlignet med eksen. Men også veldig enig med HerrFekt i, at man er mye mer "ferdig" om man kan ha en helt ok og grei tone med hverandre, frem for hvis man stadig er bundet opp av mye sinne og bitterhet.

Det er jo ikke slik at det bare er to muligheter, konflikt eller vennskap. Vi har alle forskjellige erfaringer med oss. Jeg er ikke venner med min eks, men jeg samarbeider uten problemer om ungene og har et korrekt forhold til henne, uten noen form for konflikt. For meg betyr det at jeg er ferdig med henne.

Vennskap er hverken selvsagt eller betingelsesløst. Vennskap må være ekte.

For meg betyr det å være ferdig med tidligere forhold først og fremst at jeg skal slippe og oppleve at jenta jeg møter plutselig, etter vi har møttes noen ganger og hun kanskje har begynt å vekke noen følelser i meg, skal komme til å sende meg en melding en dag og fortelle at eksen har dukket opp igjen og hun vil prøve på nytt med han. Det er kjipt.

Nå er det riktignok lenge siden forrige forhold, men jeg er så ferdig med tidligere forhold at jeg har helt glemt hvem hun var og hva hun het. :P

nok en gang imponerer Herrfekt med fasitsvaret .grønn hake i margen.

Jeg har ingenting usnakket, uoppgjort eller uferdig med mine eks`er. Jeg ønsker dem av hele mitt hjerte alt det beste i livet, og håper de finner lykken med ny partner. Jeg har tatt med meg erfaringer og lærdom fra forholdene, og det er jeg veldig takknemlig for. En gang hadde jeg gode grunner for å velge akkurat Han som partner, og jeg velger å huske tilbake med akkurat "det blikket". Jeg hadde også gode grunner for å avslutte forholdene, og det er påminnelsen jeg tar med meg videre når det gjelder å gjøre valg i fremtiden. Følelsemessig avklart, på alle måter.
:-)

Da har du vel oppført deg realt og rakrygget, Tingeling :)

At han ikke har følelser for sin x mer.
At han kan samarbeide med sin x hvis det er barn med i bildet.

Vi samarbeider godt med ungene, kommer nok ikke til å bli noen god venn med min x igjen ( det pga måten ting har blitt gjort på)
Men har ikke noen problem med å møtes på div arrangement/foreldremøter ol hvis det blir behov for det. :o)

Så ja..følelsesmessig er jeg helt ferdig med min x og det føles godt.
Godt kunne starte med blanke ark :o)

hva om man har en eks man synes er veldig attraktiv og det vil hun alltid være. Jeg forstår meg ikke helt på de som plutselig ikke synes sin eks er noe attraktiv lenger. Eller jeg forstår dette når man er mitt oppi bruddet, om det er et vondt brudd. Så går tiden, man har fått hverandre på avstand og møtes innimellom av hensyn til barna. Vi lever ikke sammen lenger og kan derfor ikke irritere oss over alt mulig. Så Eksen blir en kvinne man ikke har noe forhold til, dvs litt om man har barn, men du verden så pen hun er. Ikke utseende som gjorde at forholde gikk i dass. Jeg fant min eks for 11 år siden på nett og mye av grunnen til at jeg skrev med henne var nettopp fordi hun var så utrolig vakker. Jeg er en av de som er veldig kresen og falt ikke for noen før jeg var over 20. Jeg fant ingen som fikk meg til å miste pusten før jeg traff henne. Og hun vil alltid være en utrolig pen kvinne i mine øyer, men jeg har ikke noe forhold til henne nå lenger, og det er avgjørende for at noe i det hele tatt skal kunne utvikle seg mellom to mennesker. Hun har ny kjæreste. Jeg har igjen fått føle på kroppen hvor deilig det er å igjen bli betatt av en kvinne. Så jeg vil fint kunne bli lykkelig med en ny. Jeg kommmer alltid til å se på min eks som vakker, men det kommer ikke til å være noen følelser der. Jeg har sett ekser som har vært fra hverandre i flere år som har litt uskyldig flørt når de treffes, kan tøyse litt med hverandre, men er voksne nok til å skjønne hvorfor det ble slutt. Vi lar der være med det. Nesten litt så jeg lurer på hva som egentlig gikk galt. Det er bare alt det andre som må klaffe. Holder ikke å synes at eksen er HOT babe. :)
Jeg har innstillt meg på at min eks alltid vil utfordre meg med sitt utseende og sånn er det bare. Jeg er stolt av av å ha en HOT eks. Hun var en gang min og du verden så fine barn vi har fått, Perfekte. :) Ønsker henne alt vel og håper virkelig hennens nye kjæreste er en keeper. Vikig at ekser er lykkelige. Tenker nå jeg. Spesiellt når man har barn sammen.

Det betyr vel først og fremst -følelsesmessig- ferdig, slik flere skriver.
Når det er barn med i bildet, er det viktig å kunne ha et greit og avklart forhold til eks`en(e). Hørt om flere skrekkhistorier, der eks`er gjør det de kan for å spolere, ikke holder avtaler osv. Ofte er det nye kjærester/partner som kanskje står bak og pusher på, pga. sjalusi ift. moren/faren til barna.

Jeg sier også som Tingeling at jeg ønsker mine ekser alt godt videre, ikke minst i kjærligheten. Har ikke noe uoppgjort med noen av dem, men føler kanskje at exit`en min til én ikke var den beste. Til tross for det har han bare godt å si om meg, hørt det av andre og han selv. Det ga meg et sting av dårlig samvittighet. Han er lykkelig gift - heldigvis!
Fått høre av eks #1 at jeg vil alltid ha en spesiell plass i hjertet hans, enda det var -han- som gjorde det slutt, og omstendighetene rundt det var alt annet enn gode ... kjempevondt for meg, jeg var helt knust (han fant ei ny jente på en reise på andre siden av jorda, og denne jenta skrev bursdagskort og ringte han midt på natta ... mens jeg også lå i dobbeltsenga ... for han hadde ikke sagt at vi ennå var sammen). Jeg var ung da ... vi var unge.
Men jeg kan si med hånden på hjertet at jeg ønsker dem det beste.
Og jeg har tatt lærdom, vet hvordan jeg ønsker å forholde meg til mennesker og opptre, i denne sammenhengen fremtidig(e) kjæreste(r) ... akkurat slik jeg selv ønsker å bli behandlet - med respekt og forståelse, selv om vi ikke skulle være enige.

:-)