Du rører min barndom, elskede
Du lokker den ut av mørket
som den engang ble jaget inn i
Så skrem meg ikke tilbake nu.
Der inne hvor jeg alltid satt fast
i en strømhvirvel. Selv der løsner
drømmene, trygge på at noen tar imot
Forsiktig, elskede! Du rører min barndom!
Stein Mehren "kjærlighetsdikt"
TA VARE
Ta vare på vennene,
ta vare på vennligheten,
vis gjerne litt selv om du kan,
dagen er blå og dagen er grønn,
dagen er hvit - det er ikke annet
enn livet det her,
vi er alle borte – nå eller om litt,
take it easy menneske
but take it,
det er ikke annet en virkelighet vet du,
snart er 101 inne
snart er 101 ute - jeg sier:
vennlighet varer lenger;
ta vare på vennligheten,
ta vare på vennene.
HEI HEI!
Ta nå vare på hverandre.
Jan Erik Wold
(Det hadde vært litt fint synes jeg om flere av oss ikkefestere i kveld kunne dele noen ord fremfor skarp argumentasjon)
Hviske ditt navn
Hviske ditt navn. løfte
din barndom av hengslene, storme
inn i deg som inn i et tomt hus
og siden gå omkring og bare rope
lykke ut og inn i deg; jeg er
den der fuglen i deg som synger
utenfor nu i det høyeste treet; jeg er
treet i deg, utenfor vinduet, det
som du kjenner med skjelvende blader
kommer du kommer Ditt navn
din barndom løftet av hengslene. Kom...
Stein Mehren
Jeg har lett så lenge etter deg
Jeg har lett så lenge etter deg
at jeg tilslutt glemte hva jeg lette etter
og jeg har elsket min lengsel bort overalt
i kvinne etter kvinne som jeg ikke engang husker
av kjærlighet etter deg som jeg aldri fant
Men plutselig, trett og fortvilet til døden
av å gjenta meg selv i alle favntak
ser jeg din skikkelse sveve rett over meg
som en gallionsfigur over et sunkent skip
og jeg kjenner ansiktet igjen, men har glemt
hvor jeg har sett det før. Jeg vet bare
intens og sterkt, at det må være ett av de ansiktene jeg har elsket og forlatt
fordi jeg fortsatte å lete videre etter deg.
Stein Mehren
Ikke for nær
Ikke for nær
nei ikke for nær
da skygger vi for hverandre
vi vil leve i solen
men ikke for langt borte
for greinene våre må få stryke
hverandre i kveldsvinden
og i de dype nettene
vil vi føle den andres langsomme åndedrett
i takt med stjernene og skyene som driver sakte vekk
og i de første glitter av morgen
vil jeg høre løvet ditt rasle nær meg
ikke for nær
så vi suger næring av samme jord
for da kan vi aldri bli store
men så tett sammen
at vi kan ta i hverandre
når vi er ensomme
og falle nær hverandre
til slutt
Egil Ulateig
Junikveld
Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det SAMMEN.
Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.
Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i en pust av vind,
- der er som om noe haster...
Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
den er så svindende kort den stund
vi mennesker er sammen.
Hans Børli