Første forelskelsen,huske dere den deilig kile følelsen i magen,dunkende hjerte som den neste vil ut av brystet...når den personen du er forelsker i går forbi eller smile til deg.
Det jeg har å stille i denne tråden er: Hvordan var ditt første forelskelsen?
Av og til er det deilig å gå tilbake,og minner vår første kjærlighet :)
Nei, for hun smilte ALDRI til meg! ;-)
Seriously, Frenchy ... not since?
Hmm ... husker faktisk ikke aller første gangen, er jo så lenge siden ... i forrige århundre en gang.
Jeg skal kommen tilbake til denne tråden med et særdeles utfyllende, fornuftig, vittig og reflektert svar når det skjer. :P
tror det var i slutten av 80 tallet :p hahahaha
Var nok for 10år siden det. ;)
Det var ikke helt enkelt for kompisen min var forelska i samme jenta som meg. Og når han hadde plukket blomster til henne så måtte jeg gjøre det også. :S
Like vond og grusom som min siste ;p
Husker ikke helt..var nok på barneskolen en gang med noen i klassen...pain! :P
Samme her. På barneskolen, 8-9år. Rart å tenke på. Det var den gangen jeg ble mye mer forelsket av ytre utseende enn personlighet...
Hmm, rart hvordan holdninger og ting har forandra seg siden tidlig 80-tall.
Jo, forresten ...
Om det var forelskelse, vet jeg ikke ... men husker den følelsen. Var 9-10 år, på sommerferie hos slektninger. En tremenning, på min alder. Vi satt sammen i baksetet i bilen. Husker den følelsen, hvordan det kilte i magen og spenningen ... Vi kikket på hverandre, litt sjenerte, tøyset litt og liksom "kom borti" hverandre, fingrene rørte hverandre og sendte ilinger helt fra tærne og opp til hodet ... Opplevelsen av nærværet av han ... hvordan hjertet gjorde et hopp hver gang jeg så han og når vi så på hverandre.
Alt var så uskyldig ... et søtt og godt minne som for alltid vil ha en plass i hjertet mitt.
:-)
@Enigma
Awww......så fint å høre :) Det er akkurat den føelsn der som jeg savner i det voksenlivet.
Min første kjærlighet oppstå ikke før jeg var 14 år. Jeg og mine venninner var en gjeng "dansere" som skal være med i en konkurranse. Han var DJ for kvelden,og med en gang jeg fikk øyne på han....så sa det PANG!
Spurte noen kjente om hva han het og div. info...hehe ^^,
Siden vi bodde så langt fra hverandre,så trodde ikke jeg at jeg kom til å få se han igjen noen gang. Og at han har begynt på videregående,og jeg gikk kunn på ungdomskolen.
Så en dag, kom han på samme buss som meg! Det lille stykket fra han til skolen min ta bare 5 min.....men for en deilig magefølelse bare å få se han. Og han sitte alltid et sete foran meg.....
Venninnen min fikk vite om min hemmelig beundre,og skaffe meg hans nr. Og jeg ringte...(haha...jeg måtte det,fantes jo ikke tekst melding den gang).
Og siden den dagen vi pratet i tlf,satte han seg ved siden av meg på skolebussen......
Vi veksle små kjærlighetsbrev til hverandre.
Den dag i dag har jeg alle kjærlighetsbrevene i fra han.....
PS: Vi ble kjæreste og var sammen i 1 år...
Smily:
Du var slett ikke sent ute.
Fikk min første kjæreste noen uker før 16-årsdagen. Apropos kjærlighetsbrev, vi skrev til hverandre hver uke, fikk gjerne to-tre brev i uka noen ganger. Sparte på dem lenge, men tror jeg rev og kastet dem en gang jeg hadde en opprydning, ut i voksenlivet.
Du er så ung og fager, sikker på at du kommer til å oppleve de følelsene der igjen ... og igjen :-)
Sier jeg, som vet.
:-)
Tusen takk for fine ord Enigma, You make my day :D
Håper at Prince Charming er like rundt hjørna ^^,
My first love <3
Vi ble sammen når vi var 14, giftet oss når vi var 18 og vi skilte oss når vi var 25. En stor og viktig del av livet mitt fremdeles. Selv om vi i dag bare er venner og alt er ukomplisert trygt. :-)
Smily:
Bare hyggelig.
Alltid en glede å kunne glede andre, det gir samme opplevelse tilbake.
:-)
Hvorfor blir en så forelsket som liten mens en som 26åring ikke engang merker det om en blir avvist...det burde være motsatt