Ikke alle er gode til å skrive gode profiler eller har noen som kan hjelpe til med dette.
Ikke alle er superkule og kan skryte på seg å bestige fjell og kjøre motorsykkel eller se fantastisk bra ut.
Eller ha et super sosialt liv utenom sine nærmeste.
Hvor kjedelig er man da?
Bør man vente med sukker til man har fått seg et spennende liv igjen? Hva om det ikke skjer, og man har slått seg til ro med at man ikke lenger er student. . Er man ikke da noe kjærestemateriale?
Nei, jeg synes ikke synd på meg selv, Jeg er snart 34, pappa til 2 og lurer på om man faller utenfor om man ikke har veldig mye spennende å tilby.
Finnes det noen der ute som er som meg, som ikke lenger har et super sosialt liv, med massevis av venner og interesser, som ønsker en kjæreste fremfor å jobbe med å bygge nettverk? Må man melde seg inn på alt mulig bare for å virke mere attraktiv igjen?
Hva er det med det? Min drømmedame er min beste venn, en dame jeg tilbringer mesteparten av tiden min sammen med. Det meste vi gjør, gjør vi sammen. Er jeg gammeldags, eller bare kjedelig. :) Er det sånn at hvis jeg bare har en bestevenn som bor 2 timer unna så er jeg ubrukelig som kjæreste? Og vi bruker da også nok tid på jobb. Jeg vil jo se deg litt også. Selvfølgelig fint at du har lyst til å skravle litt med venninnene dine innimellom, men hallo. Det er jo meg. Drømmemannen din. Skal vi bare være sammen et par ganger i uka og når vi sover. :) Eller er det rett og slett sånn at et forhold sjeldent varer så greit å ha noe å falle tilbake på. Så slipper du å synes synd på meg når du ikke gidder mere. :) Eller bør vi hver for oss være veldig opptatt med alt mulig 50% av tiden, etter jobb, så blir vi ikke lei av hverandre så fort?