Tanker...

Vi snakker om krav, betingelser osv osv. Men hva om livet ditt ble snudd opp ned?

Jeg har lyst til å fortelle en historie om en veldig god venn av meg og hvordan livet hans ble totalt forandret i en alder av 34 år.

Per var en sjarmør som mange jenter falt for. Han så utrolig flott ut og var en dyktig arkitekt. Sporty og tok vare på seg selv. Framtidsutsiktene hans var gode. Det og etablere seg med kone og barn hastet ikke. Alt var helt fint.

I løpet av noen uker skjedde det ting med fysikken hans. Plutselig klarte han ikke ting som å skrelle poteter og begynte å få vondt i det ene benet. Etter ca 2 måneder gikk han til legen. Legen fant ingen forklaring og mente dette ville gå over etterhvert. Men det ble verre. Etter enda noen måneder fikk han time hos nevrolog.Da begynte ting å skje raskt. Han fikk diagnosen ALS og beskjed om at han hadde maks 8 år igjen å leve.

Nå 4 år senere sitter han i rullestol, har mistet språk og er totalt pleiepasient. Det er ingenting i veien med hodet og tankegangen hans. Han vet at i den tiden han har igjen så vil sykdommen ødelegge lungene hans og at han til slutt blir kvalt. Men han er like blid og bruker hver eneste dag så godt han kan.

Mitt spørsmål er, burde vi ikke sette litt mere pris på det vi har? Ikke ha så høye krav til lykke og fullkommenhet? Vi har jo ingen garanti på at vi kan velge den fremtiden vi vil ha.

Jeg tror det er enklere å sette pris på livet om man har opplevd vonde/triste ting.
Hvis man aldri har møtt motstand, kan det kanskje være vanskelig å se nyansene?

@kameleonen

Du har rett. Men en slik historie kan kanskje få noen til å tenke litt over hvor selvfølgelig vi tar ting.

Johanna
Noen må oppleve det selv før de greier å snu sin tankegang.
Eller man kan øve på å åpne øynene å se litt rundt omkring :-)

Slike historier bidrar helt klart til perspektiv. Fint at forumet har tråder som viser hvor godt de fleste av oss tross alt har det.

Takk for det Johanna :)

Og til dere som så denne tidligere, jeg fjernet den åpne profilen fordi dette ikke handler om min opplevelse men en påminnelse om de fleste av oss egentlig er veldig heldige.

Johanna:
Vi har alle godt av å bli påmint hvor uforutsigbart eller skjørt livet kan være. Vi har ingen garanti for at vi kan fortsette det "gode" livet vi allerede lever, eller at vi jager og strever som gale for å kunne nyte fruktene en gang i framtiden.

Snakker ikke minst for meg selv, trenger å stoppe opp litt, puste med magen ... kanskje jeg skal ta en tur innom mine gamle foreldre. Vise at jeg bryr meg, litt oftere.

Torsdagsklem til deg :-)

Den historien får meg til å tenke at jeg handler rett i livet mitt..

Jeg nyter hver dag, stopper opp og tenker på hva jeg kan være glad for. Og lar meg ikke irritere lenge over negativer..

Synes denne historien var den beste på forum de to årene jeg snart har vært her..

Man må følge magefølelse i livet sitt. Men ikke la egoismen ta alt for over, for plutselig mister du sjangsen til å være det. Og for min del tror jeg vil ha det bedre med meg selv med å være et gavmildt og godt menneske om ulykke er ute.. Kanskje noen av de som jeg har vært fin mot, vil da ta litt av tiden sin og være fin mot meg....

"Men en slik historie kan kanskje få noen til å tenke litt over hvor selvfølgelig vi tar ting."

Lurer på om du noensinne har sett på nyhetene om hvordan det er ute i verden, for det virker ikke sånt.

Som kameleonen nevner, som oftest så må man ha opplevd motstand for å virkelig vite hvordan det er. Det har jeg gjort, hele livet, og merker hvor vanskelig venner og bekjente kan relatere til ting jeg har opplevd, og hvor lite de forstår når de klager over ting som jeg kaller "luksusproblemer".

@useriøs

Joda, jeg ser nyheter og vet at verden ikke er et vakkert sted for alle. Nettopp derfor synes jeg at vi som har det ganske så bra burde tenke oss litt om.

Slik er nå verden, det bunner ned i å sette pris på ting..
En som bor i et krigsherjet land/ eller i et fattig område, kan være mye lykkeligere enn en som bor i Norge.. Fordi den personen setter pris på det en har og det han vet han kan miste.. Mens i Norge, så øker bare kravene for hva vi vil ha, og vi setter ikke pris på det vi har, vi vil bare ha MER, og er misunnelig på naboen som virker som de har mer enn oss. Nordmenn har sluttet å drømme.. fordi vi er bortskjemte, og alle mål og ønsker vi har, er oppnåelige for oss, så vi tar det for gitt. Det er først når vi skjønner at vi kan miste alt, blir alvorlig syke etc at det går opp for oss.. Det er bare så uendelig synd, at det er slike alvorlige ting som må til, for å vekke oss.. og at vi ikke klarer å lære av andre mens vi har det bra.

Er veldig viktig å sette pris på det vi har, som Nortibia sier, vi er bortskjemte og vi forventer mye.
Jeg har en mamma fra India, så jeg har vært en del å reist der. Min mamma sin familie er veldig velstående i India, men vi har noen fjern familie som ikke er det og bort nesten i slummen. Jeg har besøkt de og det er så fantastisk å se de barna som leker der, de leker med det de finner, de koser seg, de nyter det de har, de smiler, er masse masse glede. De forventer ikke noe, men koser seg masse med det de har og hvis de får noe nytt så detter de nesten ned å braser ut i gråt for det var noe de trodde var umulig og bare glemt.

Livet til min mamma, pappa, lillebror og meg ble snudd på en dag, en time, et minutt, faktisk bare et sekund... men vi har stått på og er kjempe takknemlig for det vi har og er glad vi ikke mistet noen selv om det fikk andre følger.

@Kevin1985

Godt at det har gått bra for dere. Og det er som du sier, når man ikke forventer noe så betyr det man får så mye mer.