Antallet menn som får oppleve og få egne barn synker drastisk i Norge.
Andel av befolkningen med egne barn (etter fødselsår).
1951-1960
Menn 82,5
Kvinner 89,0
1961-1970
Menn 68,4
Kvinner 82,2
Det er grunn til og tro at trenden er enda sterkere for generasjoner etter 1970. Bruker vi de som er født imellom 1961-1970 som snitt tilsvarer det i dag ca 800000 norske menn som ikke får oppleve og bli fedre.
Høy utdanning = barnløs
Tidligere var høyt utdannede menn blant de mest fruktbare mennene. Nå er situasjonen snudd på hodet. Og jo lengre utdanning mennene tar, dess flere er det som er barnløse.
Til alle damene der ute; det er faktisk deres brødre og sønner det er snakk om. Jeg mener dette helt klart er det viktigste temaet i Norge i dag. Jeg synes det er på tide at også kvinner kommer på banen og engasjerer seg. Det er snakk om høyt utdannede menn som jobber hver dag for å opprettholde velferdsstaten og holde statskassen full. Stort sett klager de ikke heller. De bare står opp hver morgen, gjør sitt og ber om ingenting tilbake. Burde de ikke i det minste få litt annerkjennelse?
Kanskje et strakstiltak kan være å tilpasse innvandringen. I tillegg til asyl for de som har krav på det, gi mulighet for norsk statsborgerskap til single barnløse kvinner opp til 30 år som ønsker det? Det kunne rettet mye for de 800000 vi mangler. Det ville også løst bemanningskrisen i helsesektoren og gjort Norge vesentlig mer attraktivt for høyt utdannede. Det ville i tillegg forhindret eldrebølgen og lagt en vesentlig demper på fremmedfrykten.
Innspill?
Jeg kan raskt tenkte meg en del praktiske utfordringer rundt dette, hvordan bør mann gå frem?
ref.
http://www.dn.no/forsiden/article573323.ece
http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/200406/skrede.pdf