Gode råd?

Jeg har et lite dilemma, som sikkert ikke er helt ukjent for de fleste...

Jeg har en god venninne som jeg dessverre(?) er blitt ganske så betatt av. Utfordringen er bare at vi egentlig er ganske så forskjellige av oss, selv om vi trives veldig godt sammen. Jeg er derfor redd for at en romanse som kanskje skulle vise seg å ikke fungere, etter hvert kan resultere i et ødelagt vennskap. Og det vil jeg for alt i verden ikke miste.

Jeg har vel hatt følelser for henne i rundt et halvt år. Tidligere har jeg av hensyn til vennskapet valgt å ignorere dem, men merker nå at det begynner å bli ganske vanskelig. Spesielt var det veldig tungt en helg vi var ute og hun hadde en ganske god tone med en perifer venn av oss. Tror vel kanskje hun er litt interessert i han også, men han bor i en annen by, og jeg vet ikke hvor seriøs hun egentlig er på den fronten.

Jeg er sykt dårlig på å tolke signaler, men har vel fått indikasjoner fra "tredjeparter" om at hun virker ganske så interessert i retur også (sitat: "du må være blind hvis du ikke ser det"...). Andre ting er at hun et par ganger har ønsket å "spille" at vi har noe på gang for å "lure" felles venner... Jeg har imidlertid ikke diskutert min interesse med felles venner, og merker egentlig at jeg har veldig lite lyst til å gjøre det også. Tror de venninnene snakker ganske mye sammen, så hele greia ville nok sprukket..

Merker jeg høres helt håpløs ut. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Har som sagt mest lyst til å fortrenge hele dritten, ettersom jeg frykter at det skal ødelegge vennskapet. Men på den andre siden... Jah... Jeg tror muligens dere skjønner greia...

Noen som har gode råd til en rådvill og muligens mentalt forstyrret sjel?

hmm.. vanskelig ja...
MEN!! har du tenkt over om du ØNSKER å beholde vennskapet slik, hvis du har følelser for henne?? KLARER du det? er der en fremtid i å KUN være venner??
Jeg bare spør, for hvis JEG var i den situasjonen, så hadde jeg nok prøvd å få til en romanse uansett om det kom til å ødelegge vennskapet.. for vennskapet for min del hadde jo allerede vært ødelagt fordi JEG hadde følelser involvert som ikke ble gjengjeldt.. og da hadde jeg sikkert trukket meg mer og mer unna, og ikke vært så fortrolige venner lenger, fordi det såret meg til stadighet å for eksempel høre at vedkommende er interessert i den og den personen, osv

Jeg er helt enig med nortibia - jeg hadde nok prøvd å få til en romanse hvis jeg var interessert for det hadde vært for vanskelig å bare være venner når man ønsker noe mer... Også får du heller bare stole på at hun er voksen nok til å si "takk, men nei takk" dersom hun ikke er interessert - også kan dere se om det er mulig å bygge vennskapet videre, og da mest sannsynlig enda sterkere siden det da vil være basert på 100% ærlighet!!

Så - GO for it!!!

"Åh, men hva om vi ødelegger veeeeeennskapet?" er for pyser. Kjør på.

Godt sagt, Nortibia! Vennskapet ER ødelagt.. Det er egentlig ikke et rent vennskap fra din side. Det kan ikke være godt for deg i lengden å gå sånn... Det du mener er vel at du vil beholde muligheten til at det kan bli noe mer lengst mulig... Den skjønner jeg. Det er skummelt. Men har du sterke følelser for henne, bør du si det. Om hun avslår noe mer, bør dere ikke være omgangsvenner. For begges del. I alle fall ikke på en stund, til du vet at det er helt greit. Sånn på ordentlig. Lykke til! :)

Alle jentevenner jeg har hatt som har blitt veldig gode venner, har jeg fått en eller annen følelse for... jeg ødela ett vennskap med å fortelle om disse følelsene...
Etterhvert har jeg bare begynt å innse at det er normalt (for meg) å få følelser for jenter jeg er veldig gode venner med, det er jo tross alt en grunn til at vi er gode venner, og man er jo motsatt kjønn...
Når jeg nå har insett det er det mye lettere å beholde vennene :)

Tenk deg om, er du virkelig forelska i ho, eller er det bare veldig praktisk?

Du får prøve å flørte litt med henne og se om hun flørter tilbake, det er jo ganske uskyldig og moro :)

Takker for alle gode råd.

Ser veldig godt hva dere tenker, nortibia, me_Jane og Lilleulv. Har absolutt tenkt tanken selv også. Men det er sykt vanskelig å ta det skrittet der man åpner seg helt, og enten blir sammen eller mister en god venn. Og skulle man bli sammen, er det vel ganske grei sannsynlighet for at det går over, og at vennen mistes uansett...

Har tenkt på det du skriver også, pseudo, og det var dette jeg klarte å overbevise meg selv om da jeg klarte å stenge ute alle følelsene en stund. Men da hun viste interesse for andre kom alt tilbake, og mye sterkere enn før.

Slik jeg ser det har jeg tre alternativer:

1. Si alt direkte og sannsynligvis miste henne på alle måter.

2. Holde meg unna henne en god stund fremover, og satse på at følelsene gir seg.

3. Følge rådet til chiefern. Problemet er bare at jeg er sykt dårlig til å flørte, og jeg fremstår bare som en idiot... Men for all del: dette kunne optimalt sett vært den gyldne middelvei, hadde jeg vært litt flinkere på det :)

@ts
se --> nortibia tir 1 nov 18:34

Jeg har valgt alternativ 1, med gitte resultat noen ganger.
Men for all del ikke plump ut med det ;p

Alternativ 2 er veldig bra, om du liker selvpining...

Fikser du 3 er det litt safere.

Lykke til.

@rådvill

Jeg tror jeg ville valgt #3 og latt det "gli over" til #1.

Hvis du velger #1: Bare ikke si det "direkte" til henne pr. sms! Lov meg det! :-)

Mhv,
Mann (tjueatten)

Jenter vet stort sett veldig godt når kompiser liker de litt mer enn "vanlig". For å være litt brutal er det som oftest en veldig god grunn til det om de da ikke sier eller gjør noe med det. De fleste jenter har hatt eller har kompiser som tusler rundt i håp om noe mer - og jentene later som om de ikke skjønner det mens de setter meget stor pris på all oppmerksomheten og hvor utrolig god venn du er :)

Alternativt, drikk dere dritings og se hva som skjer og le av det om hun trekker seg unna. Barnslig men fungerer langt enklere enn pinlig stillhet hvis man tar det opp på annet vis.

Tja. Vet jenter egentlig det? Har fått en og annen betroelse fra en kompis som jeg ALDRI hadde trodd ville noe mer. For det har de jo sagt! Sorry. Jeg er sikkert naiv. Men hvis dere to "later som" det er noe mellom dere for gøy, har dere vel definert at dere bare er venner.

Da må du
1. Lide i stillhet.
2. Si det, risikerer å miste - men ha sjanse til å komme videre i livet ditt (hun vil antakelig ikke ha deg om en måned dersom hun ikke vil ha deg nå)-

Jeg ville ikke anbefale å prøve å flørte litt... Blir jo som en venninne plutselig skulle gjort det med med meg. Hadde blitt veldig rart. Mye bedre om hun sa hun hadde fått følelser for meg rett ut (men ikke på SMS, nei).

Hun får antakelig mer respekt for deg om du sier tydelig hvor du står og trekker deg tilbake om hun ikke vil noe. Da viser du at du tar ansvar for eget liv og har selvtillitt og beskytter hjertet ditt uten å være feig. Og hvem vet hva som kan skje dersom hun savner deg...

Er hun singel, så slå til, altså si det. Du vil ikke tenke på at du ikke prøvde i etterkant, uansett utfall.

Dersom du ikke takler det (grow a pair of balls), eller hun ikke er interessert - er nok det beste å holde deg unna henne en lang stund:

1. Fordi det viktigste er at du beskytter deg selv og hjertet ditt
2. Fordi det høres ut som om du allerede bruker mye energi (negativ/pessimistisk - og selvsagt positiv) på å grunne på ulike konstellasjoner med deg og henne og henne og andre potensielle kandidater etc.
3. Fordi det vil være smertefullt å se henne flørte med andre - hvoren flyktig det er. Dette vil vil gi deg søvnløshet - og intensivere følelsene du allerede har for henne
4. Fordi du helt tydelig har følelser som vil vare lenge, kanskje i flere år
5. Fordi du etter hvert trenger å fokusere på andre frøkener, og det går nok ikke så lenge hun er der

Lurer på hva du ønsker egentlig? Hva er viktigst for deg ha henne som venn el potensiell kjærste? Hvor intressert er du?
Kjenner meg igjen der.. Men da fra jentas synsvinkel. Jeg har også et par kompiser som
utfra hva jeg skjønner og hva de ytrer innimellom er intresserte. Men jeg er ikke intressert i annet enn vennskap med de. Hadde de sagt til meg at han hadde vært intressert så håper jeg at vi kunne jobbet oss igjennom det på en slik måte at vennskapet blir bevart.. Men det er sef vanskelig, men jeg vil ikke miste de for alt i verden. Hadde nok forklart hvorfor vi ikke passer sammen onde hadde lagt frem noe slikt.. Fortalt om at fysisk kjemi og annet som ikke er der er viktig i forhold.
Ikke alle klarer avvisning sef, ikke alle ønsker ha kontakt etter noe slikt.. Men det finnes det ikke noe fasit svar på.. Greia er: hva vil du? Hva ønsker du skal komme ut av det hvis du forteller henne det? Hva er det beste/ og værste som kan skje om du forteller det? Ja som du sikkert skjønner heller jeg mot at du forteller henne det.. gjerne gjennom en romantisk/ rolig setting :)

Forslaget med å holde deg unna er å skyve problemene/ utfordingen foran seg synes jeg da!

si det til hun, punktum.

alt annet gjør bare at du forlenger smerten. UANSETT, så er det bedre at du sier ifra, for det kommer ikke til å ødelegge vennskapet. kanskje det gjør at dere ikke kan være sammen eller se hverandre på en stund, men tro meg, jeg har vært der altfor mange ganger selv, men det går bra "til slutt". enten så får du deg kjæreste eller "faller" for noen andre, også kan dere være ordentlig venner uten at du skal ha følelser for henne.

det verste du kan gjøre er å late som ingenting, eller prøve å spille noe spill eller whatever.

og hvem vet? kanskje hun liker deg såpass at dere kan være sammen? har opplevd det og, og selv om det tok slutt (all things come to an end) så er vi fortsatt bestevenner selv om hun er gift med barn og det hele.

vennskap er en fantastisk ting, VELDIG vanskelig å "miste" det pga slike følelser...

Been there, done that. Gikk rett til helvete (hun var ikke interessert) og nå har vi ikke kontakt lenger.
Kan du avse henne som venn, så har du ingenting å tape. Bare vær forberedt på at dere kan gli fra hverandre og mistet kontakten helt.

Jeg leste kun de første kommentarene du fikk her @TS; men vil gjerne fortelle min historie på denne saken jeg..
For jeg fikk nemlig sterke følelser for bestekompisen min for noen år siden. Fordi jeg, som du, var redd for å ødelegge vennskapet valgte jeg ikke si noe eller gjøre noe. Fortalte ikke noen av venne våres, eller bare mine om det heller, var redd for at folk skulle fortelle meg noe jeg ikke ville høre.
Ett år uti forelskelsen, begynte feller venner og bare mine venner som så meg sammen med ham og hørte om ting han gjorde for og mot og til meg, å kommentere dette. "Hvis ikke han har følelser for deg, da skjønner jeg i allefall ikke noe!!" sa noen. "Syntes du det ikke er rart at bestekompisen din er forelska i deg? Blir ikke det klein med tanke på vennskapet deres?"
I begynnelsen blei jeg sjokkert, for jeg hadde absolutt ikke fått med meg at han følte noe for meg. Men saken var at vi stadig vekk hadde blitt mer og mer par-aktig, uten å gå skrittet ut til kyssing og mer. Begge to. Uten å merke det. Etter mange nok kommentarer fra folk rundt oss tok jeg mot til meg og fortalte ham hva jeg følte og han blei letta fordi han hadde finni det vanskelig å fortelle meg det siden han var redd for det samme som meg ; å ødelegge vennskapet...
Forholdet varte ikke mange månedene før vi fant ut det ikke ville funke, av mange forskjellige grunner. Vi hadde en samtale på dette. Vi var begge enige at visse deler i livet vårt gjorde det vanskelig å holde et forhold levende. Hva skulle vi gjøre? Gå til hvert vårt, glemme hverandre?? Etter et 12 års langt vennskap?
Heldigvis ville ingen av oss det, og selv om det var kleint i begynnelsen, har vi nå, etter ett år, begynt å virkelig finne tilbake til det gamle vennskapet. Jeg har hatt kjæreste, og mista, i mellom, han har hatt flørter.
Vi støtter hverandre fullt og helt, de gamle følelsene er glemt og gjemt og vennskapet blomstrer som aldri før.

Jeg råder deg til å tenke vennskap hvis hun ikke skulle føle det samme for deg. Når følelsene er kjølnet og du finner noen andre å forelske deg i, vil du savne vennskapet med henne. Derfor ikke ødelegg vennskapet pga følelsene, men sats likevel, kan være damen i ditt liv =D

Takk for historien, Iknow. Tror jeg vet hva jeg bør gjøre, men steget er ikke helt enkelt å ta... Er vel en grunn til at jeg forblir singel! ;)

@rådvill; et steg er sjeldent enkelt å ta hvis steget er viktig for deg...
Krysser fingrene for at det går som du vil =)