Det er også dessverre blitt veldig flyktig og uforpliktende, det meste av kommunikasjon som bare foregår via meldinger/SMS/chat, så viktig å få en date, kall det gjerne et uforpliktende møte, ganske snart, se hverandre i øya og bli kjent på gamlemåten. Dette gjelder generellt, ikke bare dating, også folk som allerede er venner, har fått et mer flyktig forhold til alt.
Virker som om SMS/chat mv. forvirrer bevisstheten vår, fordi det er egentlig skriftlig (og dermed bindende) kommunikasjon, mens vi i praksis oppfatter det som muntlig kommunikasjon. Chat heller mer i den retningen, mens jeg vil si at hvis noen sender meg en SMS, så er det et telegram, står det tid og sted for oppmøte der, så står det dét, og ikke bare en tentativ avtale!
Så ingen grunn til å være paranoid, det er sånn samfunnet har blitt, dessverre, lite forpliktende, og mer flyktig.
Appropos paranoia, dette har jo blitt en "normal" diagnose nå da vi skal være redd for potensielt eksploderende brannslukkingsapparater på skoler (og de bruker brannalarmen for å jage ut ungene straks de oppdager denne potensielt mulige faren som _kan_ inntreffe ett eller annet sted, _hvis_ noen skulle ta tak i et brannslukkingsapparat som en ivrig lærer jo kunne tenkes å gjøre, hvis brannalarmen går, og noe, f.eks. en ovn tilfeldigvis skulle finne på å lukte litt svidd. :-)
Eller noia for at noen prøver å forgifte hundene våre med mystisk pulver som viste seg å være sagflisk, og joda, pulveret var mystiske "tegn" fra noen som riktignok bare drev med et rebusløp.
Fra spøk til side, noia, med litt god drahjelp fra våre myndigheter, tabloidpresse, hvavardetsiste jeg hørte, jo, at VITAMINTABLETTER og - (trommevirvel) ANTIOKSIDANTER skulle være (kunstpause) - _kreftfremkallende_!!!
Tadaa!
Men for å være seriøs, med tanke på noe jeg opplevde på en folkehøyskole jeg gikk på, der oppfordret lærerene sterkt og ivrig oss til å tidlig begynne å ta bilder for å ta vare på minnene, de gjorde dette på en skikkelig måte, og 'satte dermed tonen' for at det skulle være normalt å fly rundt med kameraer, og dette gjorde folk, jeg var en av de ivrige fotografene, (foto var et av fagene på skolen også, da) men uten lærernes oppfordring, hadde nok bare en håndfull av oss tatt bilder, og blitt utpekt som fotonerder, men i stedet ble det tatt MASSE bilder, og lærernes hensikt var selvsagt at vi skulle ta vare på flest mulig minner, noe som selvsagt ville komme rekrutteringen til skolen til gode på sikt. (forts)