De evig fortapte?

Når jeg går inn på matchlistene mine, blir jeg slått av hvor stabile disse er, altså hvor lenge de som er der har vært her inne. Jeg vet jo utmerket godt at det samme er tilfellet for dem når de ser for eksempel undertegnede på sine lister, men, om noe, så bekrefter jo det inntrykket. Vi blir værende her inne jævla lenge.

Det er en del år siden jeg først forsøkte nettdating, og allerede ved andre forsøk traff jeg blink, eller det virket i hvert fall slik da, selv om ulike faktorer, gjorde at det likevel ikke ble noe varig ut av det. Men det er også den nettdaten av omkring 30 stykker det har fungert best med. I tillegg kan jeg legge til en 3-4 andre som det nok kunne blitt noe mer med om jeg hadde spilt kortene mine litt bedre, men også disse er flere år siden.

Så det jeg rett og slett spør meg selv om er om det er en eller annen form for mekanisme som gjør at vi blir værende her inne så lenge. De som er i mitt matchsøk representerer trolig et tverrsnitt av den osloske kvinnelige befolkningen i aldersgruppen 28-36 eller deromkring. Kvinner med utseendet med seg, med utdanning, jobb, venner, fritidsinteresser osv. Jeg er selvsagt ikke i stand til å si om dette også gjelder menn, men jeg ville ikke blitt overrasket over om så var tilfellet. Men kjæreste, det får vi oss ikke.

I tillegg er det faktisk slik at de jeg kjenner som har møtt kjæresten sin på nettet, har møtt vedkommende etter veldig kort tid. Så jeg lurer rett og slett på om det er noe med at vi bygger oss opp sperrer.

Digresjon som illustrerer det jeg tenker på: Jeg så nettopp en profil med et nick som sluttet med 28. Dama var 33 år, og skrev i profilen sin hva hun skulle begynne å gjøre høsten 09. Likevel er hun superbruker og pålogget sist uke.

Hvis du spørger de fleste nu vil de sige "jeg venter hellere på den rette end prøver mig på ting jeg ikke er sikker på".
Netop dén attitude er anledningen til at vi alle sidder her nu. I 2011 bliver du ikke stemplet som en social-taber fordi du ikke er gift før 25 med et barn på vej. I 2011 er det OK at være kræsen og hellere single end i et forhold man ikke er 100% tilfreds med.

Førhen blev de fleste sammen af nødvendighed, folk der var kræsne var folk der havde midlerne til at kunne klare en tilstedeværelse som single. Med overfloden af midler i dag behøver vi jo ikke at leve med folk der har vaner der irriterer os, vi kan jo klare os selv. I den tro at den perfekte på et eller andet tidspunkt dukker op går vi og venter med at leve livet og nyde hvad vi har netop i nuet.

Det er i alle fald mit syn på sagen.

*Det ville vært dumt å slå seg til ro med den første og beste man kom i kontakt med her...

*Det kommer hver dag nye medlemmer på sukker og kanskje er de ett lite hakk bedre enn hun/han man datet sist...

Sånn tror jeg de damene jeg har datet her har tenkt iallefall.

Håpløst...:(

Jeg tror mange har for mange og for høye krav til den framtidige partner.

Og få tør å ta sjansen på å møte en person som er utenom "boksen" (man tror man er inni).

Skjønner ikkeno' av det du skriver. Vil ikke skjønne. Fortrenger alt! Du tar fullstending feil.

Neida, men jeg tenker at det har jo NESTEN fungert så mange ganger, helt til det viser seg at fyren ikke er ferdig med eksen eller hadde andre hemmeligheter for meg, ikke likte meg like godt som jeg likte ham, eller rett og slett var feil fyr eller eller eller.

Selv om det hele koker ned til at jeg er alene, nekter jeg å tro at det er noe galt med meg.
Jeg er en fantastisk kjæreste - for rett mann! :-)

At jeg er her inne ennå, vil si at jeg ikke gir opp troen på kjærligheten.
At jeg er her, betyr at jeg vil vekk herfra. Ellers hadde jeg ikke vært her.

Ja,spesielt mange damer skal i utgangspunktet være "skeptisk" bare fordi at de fleste andre er det.Men mange har sikkert grunn til det også da,så lenge det er idioter her inne som ødelegger for de som er seriøse..

trur TS er inne på noke der ja:)

Dette har jeg også lurt på neptun. Tror du har helt rett i at vi bygger oss opp noen sperrer.

Det er vel 3 år siden jeg logget inn på Sukker første gang. Jeg har nok ikke vært en veldig aktiv bruker. Profilen har vært deaktivert i lange perioder og jeg er ikke så mye pålogget når den er aktiv. Jeg har stort sett "rotet rundt" på forumet, bladd, lest og skrevet litt av og til. Når det kommer til å være aktivt "på jakt" så strander det litt for meg. Blir sittende å bla litt i profiler uten å foreta meg så mye. Hvis det er sånn allle andre bruker Sukker så er det ikke rart vi blir her inne lenge:-).

Via Sukker har jeg møtt 5-6 menn. Stort sett har første møtet blitt det eneste. Den berømte kjemien mangler. Nå er det noen uker siden jeg aktiverte profilen min igjen. Det har ikke resultert i noen storm av besøk og brev:-). Men jeg må nok bare takke meg selv som ikke tar så mye initativ:-)

@Neptun
Det er nok litt slik som "banditten" sier for min del. Jeg venter heller til jeg møter den rette, fordi jeg ikke vil inn i et forhold som ikke fungerer.Men klart jeg ønsker å møte en jeg får følelser for og omvendt:)

Litt underlig med en melding jeg har fått. Jeg ser allerede før jeg har åpnet den,at han ikke husker å ha skrevet til meg før. Tlfnr hans har jeg også fått tidligere. Mest fristende å bare slette den..........

Tror dette blir en form for tidtrøyte. Vi sitter her og føler at vi er "aktive i markedet" - egentlig er vi en gjeng tilskuere. Kanskje er vi fornøyde med det?

Enda godt at utgiftene til nettdating er fradragsberettiget på selvangivelsen.

Neptun er i bingo-boksen. Han har rett.

Sperrene du snakker om er glasur-generasjonens paradoks inkarnert.

Jeg har en tanke om at vi muligens ikke gidder å forplikte oss seriøst før vi føler vi MÅ (noe vi bestemmer tidspunkt for selv), og i mellomtiden må vi være tilgjengelige og vite om hvilke markedsmekanismer som rår på sjekkefronten.

Vi har generelt tilgang til alt og alle- alltid (internett, telefoner, transport, sosiale medier osv) og kan ombestemme oss (og bestemme oss ) akkurat når og hvorfor vi finner det for godt. Enten det gjelder jobb, klær, bopæl, frisør, feriested, livspartner .... Man trenger ikke være "trofast" mot noe, og det er lett å bytte. En kan alltids finne noe bedre, større, dyrere, finere til samme pris, eller strekke seg litt for å få råd til det "bedre" som kommer senere..

Muligens akkurat _det_ smittet over på sjekkemarkedet? Det er et stort og tilgjengelig marked. Det "koster" ingenting å ikke ha forpliktelser overfor det motsatte kjønn (hvertfall ikke utad), og samtidig så kan man bryte forpliktelser man evt måtte ha uten videre seremoni.

Men når natta kommer så sitter vi likevel i hver vår sofakrok og savner den ene som man kan få lov til å være den rette for...

er en fortapt, så:

tar du kun kontakt hvis eventuelt match ligger i 80km omkrets av deg,
har den drømmehøyden du vil ha
ligger i den aldersklassen du ønsker,
har barn eller ikke,
har den hårfarga du drømmer om,
har rette størrelsen,
har rette hobbyer
har rette jobb, (tjener bra, men uten lange kvelder eller helgejobbing).

Muligens detter du da ut av et av den andres kriteriene og da starter søken på nytt....fortapt, ja.

Holder med lilah, at det blir ofte "nesten" den rette.
Et tegn på at vi har for høye krav?
Eller en oppmuntring av livet til oss for å holde på med søken til vi finner den vi drømmer om?

Er man derimot åpent i sinn,
kunne tenke seg f. eks. å flytte, ( ikke med én gang, men når det viser seg å kunne være aktuelt), så er livet lettere.

lettere å bli kjent med nye folk og lettere å flørte over avstander.
For min del har det hjulpet å få orden i livet mitt hjemme hos meg, få oppysset hus mere ferdig, har det lyst og fint, nymalt og nye gardiner, da er livet triveligere.
Og det merkes også herinne.

Altså : Ut med vaskebøttene og få vekk gammelt støv, smuss og avleiringer av de siste årene!
Rydd det som kan ryddes, inne i en selv og ute i hus og livet.
Plas til noe nytt, på rene ark og rent omgivelse.
Plutselig så føler en seg bedre og da ramler man bort i drømmekvinnen.....eller mannen ! noen kaller det ketchup effekt, når den slår til.

Heia til forandringer, vask og nye elementer i ens liv !

ops den ble lang :-)

tror en blir mer kresen etter hvert som en er her inne også.. jeg har vært på date med over 10 stk herfra, siden jeg ble medlem for noen år siden.. jeg har som andre her, vært aktiv i perioder, og ikke aktiv i andre perioder. Problemet mitt er at jeg bor på en relativt lite sted ganske langt unna storby etc, så de matchene jeg får opp som er relativt innen rekkevidde, er det virkelig INGEN interessante. så da må jeg begynne å tenke lengre bort, og da er det ikke alltid like lett å møtes så raskt, selv om jeg foretrekker selv å møtes raskt for å se om der er noe mer. er så kjipt å flørte sammen i mange måneder, for så å bli skuffet og uinteressert når en første treffes, for en har kanskje bygget opp relativt store forventninger, og en føler at en har kastet bort masse tid og må starte helt på nytt igjen..

Har vel vært av og på i ca 4 år, og det er et faktum at det er mye som skal klaffe for at jeg vil gå inn i et forhold.
Man blir nok sær med tiden også...

Jeg er nok evig fortapt ja. Derfor har jeg gjort noen enkle grep, nemlig skrevet en tidløs profil. Så ingen vet om jeg nettopp har laget den eller om jeg har vært her i en 10 års tid. :P

@ts
Matchlistene blir stadig kortere etter hvert som man rydder i dem.
Man blir gradvis mere kynisk og sær etter hvert som tiden går.
Terskelen for å skrive en melding vokser for hver sendte melding..
Jepp jepp...
*Melder seg inn i klubben*

@ Lillah

Da er vi i alle fall to som føler det på den måten!

Felles skjebne, felles trøst.. :)