Å bli forelsket...

For en god stund siden leste jeg om ei som ikke ble så lett forelsket. For meg ser det ut til at noen blir forelsket på en to tre, andre trenger å bli kjent og trygg og så kommer forelskelsen, mens noen igjen føler at de savner å kjenne forelskelsen ("alle andre, men bare ikke de...").

Finnes den noen gode råd til de som sliter med bli forelsket (antar at det er et ønske for alle å være/bli det)? Kan man øve seg opp, og hva gjør man i så fall? Jeg mener ikke det med å bli flinkere til å finne objektet, men hvordan endre seg selv.

Bra tema stargate m;_)))

Tror vel man bare må åpne opp for muligheten og ikke være så redd ... det er jo ganske deilig ... selv om man kan sitte igjen med litt hjertesorg i en uke eller to dersom det ikke skulle bli noe mer ...

Pleide å være av dem som ikke ble så lett forelsket ... livredd for å hjertesorgen når forholdet var over ...

Har funnet ut at vi lever for kort til ikke å ta de muligheter som byr seg :_)))))

Ønsker alle lykke til med forelskelsen !!

Å være betatt er vel noe annet enn forelskelse som igjen er noe annet enn å være glad i som igjen er noe annet enn å elske....

Jeg har ikke noe stort behov for å forelske meg til stadighet. Jeg har behov for å treffe han som gjør at jeg bare dåner! :-)

Man må slutte å tenke så mye... og heller føle.
Jeg er vel en av de som ,om ikke akkurat blir forelsket, blir lett betatt om det meste stemmer de første gangene man møtes...
Men går du blindt inn i kjærligheten ,må du være forbrett på at muligheten for å bli såret er der.
Det er en del av det å kjenne at du er i live... følelsene på godt og vondt. ;oP

@smily
veltalte ord
den som ikke våger
rekker ikke å vente lenge nok

og det er jo såååå godt å kjenne at livet leker da
selvom fallhøyden kan bli ekstrem...