Livet som singel i 30 årene

Singel i 20 årene var aldri et problem. Det var bestandig noen å henge med,enten det var studiekompiser ,treningskamerater eller bekjent via venner. Det var rett og slett en overflod av impulser,inntrykk og ulike sosial arrangemang.

Etter endt studietid (som forøvrig var svært lang!! hehe) endret situasjonen seg dramatisk. Det var fullstendig stopp på det sosiale med arbeidskolleger(ikke så rart da jeg jobber med folk som i snitt er 20 år eldre enn meg.),venner ble til bekjent, få tok iniativ til å finne på noe..

HVa skjedde?

Flere som deler mine erfaringer og frustrasjon?

Velkjent problem du nevner. Har vært heldig selv med venner som liker å prioritere omgangskretsen sin også - selv om det selvsagt blir litt annerledes når det dukker opp unger og annet. Tror spesielt de i etableringsfase gjerne forsvinner litt ut av sosialiseringen - men kanskje tar det opp igjen etter et par år?

Ellers er det vel da man må sparke seg selv i ræva og finne aktiviteter å hive seg med på, bli kjent med nye folk. Har selv en bror som hadde stor suksess ved å hive seg med på dansekurs. Og han er ganske stille og sjenert av seg. Kanskje man er politisk interessert og det kan være ett sted å bli kjent med nye folk? Jakt hvis man liker friluftsliv. Man må vel bare rett og slett komme seg opp av sofaen :)

Det blir iallefall ikke bedre når man runder 50.

Jeg skrev et skikkelig bra svar til deg sist - mens du slettet posten, så jeg er litt grinete på deg :p

Har egentlig samme problemet. Alle mine fikk seg unger og ble kjempeseriøse. Guttekvelder var helt utenkellig osv osv...Jeg jobber heldig vis sammen med folk som er gjennomsnitlig 10 år *yngre* enn meg, så har jo muligeten der, men er grense for hvor mye tid jeg vil bruke med kolleger. 40 timer i uken er liksom "nok" ;)

TS, Kjenner igjen den der. Og etterhvert må du til utlandet for å slippe å sitte alene hjemme på nyttårsaften. Ingen utsteder er åpne i Oslo på nyttårsaften, helt for jævlig. For de over 30 er det bare par som har fester i Norge på slike kvelder. Alle andre må velge: sitte alene hjemme eller dra til utlandet.

GRUPPETUR TIL THAILAND! :p

@WillatzH
Jeg har nå vært på utesteder i Oslo to av de siste tre nyttårsaftenene, jeg...

40 år, skilt, sitter hjemme på lørdagskveld med pizza, og tv, fremfor å gå ut og desperat sjekke opp noen. vet ikke hva som er verst

Forsøk å reise i jobben i tillegg så opplever du etterhvert at det du trodde var venner for livet var venner for der og da.

Dere som er veteraner her: Har det vært arrangert sukkernyttårsfester noen gang?
*sukk* Hadde vært koselig å kysse seg inn i det nye året med noen i år... Ja, én holder, altså - ekke såå grådig. ;)

Etc. Mener du å slutte å reise? :p

Tror iallefall det er lettere å reise i jobben enn før. FB gjør det jo enklere å informere venner at en er hjemme og prate med folk, enn å bare være borte uten at noen vet noe.

Men å finne seg et kvinnfolk er ikke enkelt med denna jobben. :p Nå sitter jeg i en liten bygd på Island med 800 mennesker. Funderer på å løpe ned på baren i detta regnværet, men jeg er bare ikke typen som trives med å stikke ut aleine! Neste gang her er kollegaen min med, da satser jeg på litt mer sosiale sprell. :)

Etc.:
Jøss, da hadde jeg jo bare kunnet rulle ned bakken når jeg ville hjem, da! Det hadde jo vært genialt. ;D
Jeg og en heit fyr i en rullende romantisk snøball, for så å smelte sammen i hverandres armer i mitt vesle krypinn. Haha, come on - sukker! La oss få en sukkersøt nytårsaften i år!

Nyttårsaften er nok klar for min del.
Hobbyklubben min har hatt nyttårsfest de siste årene, og skal ha det i år igjen.

@TS
Jeg ser på vennskap på samme måte som ett forhold jeg.
Det skal være gjensidig, og det krever at man er innstilt på å gi og ta.
Og om vennskapet ikke "gir" noe, går man videre og finner en ny :-)

Jeg tenkte mer på vennene hjemme jeg da, når en reiser. De svinner sakte hen når en reiser såpass som jeg gjør. :) De jeg treffer på reise blir sjeldent mer enn kontakter rundt omkring i verden. Og det er trivelig nok det, men venner er de en har hjemme, spør du meg. :) Noen dager reise for meg er luksusreiser. Jeg er ute på alt fra dagsreiser til hovedsteder i europa til f.eks 8 ukers opphold i Asia et sted. :)

Jeg sitter i en lita bygd som heter Reidarfjardur. Sånn cirka her! http://g.co/maps/2wn8d
Høres fornuftig å stikke ut, vi får se. :) Jeg innbiller meg bare at i en bygd på 800 så er det enten ikke folk der eller alle kjenner alle og utenbygdsfolk blir sett stygt på :p

Man faller rett og slett ut av det sosiale samfunnet når man er singel.:(

Og MYE verre å finne seg kjæreste etter man har passert 30 ...

@plumbo: Tja...kvantitet går ned. Kvalitet går opp :)

TS: AAAAner ikke hva du snakker om.. Jeg har det aldri så bra som jeg har det nå.... sosialt ikke minst og økonomisk som passer til det første..

Etc.:
Så lenge han ikke har et forfrossent, iskaldt hjerte, så skal jeg nok klare å tine ham opp sånn ellers... *fnis*
Anyhow...NOEN form for vinteridrett må jo jeg også drive med, og rulling i snøen er en vinner i så måte, mangler bare en å rulle rundt med...

Foruten det faktum at jeg lider av stadig tilbakevendende kosesjuke som er vanskelig å bli kvitt, og generelt kjærestesavn og nedfryste middags-andrehalvparter, så er jeg ellers litt enig med Kvinne81 her. Gamle venner tar kontakt igjen, de som IKKE er etablerte med menn og koner og en anselig skokk med unger, men som er frie og franke, og som sjelden tok kontakt mens jeg var i tospann.

Merkelig. Jeg syntes det var mye verre å være singel i tjueåra enn i tredveåra.

For noen år siden (3 - 4?) lurte jeg på hva jeg skulle gjøre på nyttårsaftenen. Det var ca tre uker før. Jeg lette masse på nettet etter utesteder med noe tilbud nyttårsaften og jeg ringte noen steder også. Hovedinntrykket var: Stengt for privat arrangement. Hadde ikke lyst til å sitte alene hjemme enda en nyttårsaften. Jeg slang meg på en tur til utlandet. Bare for å oppleve noe. Jeg har aldri før hørt om noen utesteder i Oslo som er åpen hele nyttårsaften. Nytt for meg.

Mitt inntrykk er at den kvelden er spesielt vanskelig for single over 30 - 40. Det er fordi dette er kvelden da par er sammen med andre par.........

ble dette en diskusjon om nyttårsaften?
akkurat den dagen er forbeholdt hyttetur på fjellet, lengst mulig bort fra antiklimaks-fester og fulle tenåringer. jeg innførte tradisjonen for tre år siden og nå er den en klassiker.

Bare en tanke...
Par som kun inviterer andre par, kan vel ikke kalles venner?

Nå har jeg det rimelig hektisk i hverdagen selv, så jeg merker egentlig ikke at det er et problem at andre er etablert og jeg (fortsatt) singel. Vi får fortsatt møtt hverandre når det passer, og ingen er så satt at de ikke kan ta seg en tur ut av huset fra tid til annen. Akkurat på "typiske" pardager kan jeg vel styre meg, valentinesday hvor alt er SÅ sukkersøtt, og nyttårsaften hvor alle er SÅ lykkelig forelsket, men da er det jo bare å finne på noe annet, fokusere på at man har det flott også alene, eller rett og slett jobbe. Det mangler ikke på invitasjoner fra venner i forhold selv om jeg er singel.
Livet blir jo hva det gjør det til, og det er jo veldig greit å aktivisere seg selv.

@fyr84 lør 15 okt 22:24
Kom deg ned på baren asap...
Island har nesten bare omgjengelige folk ;)

ps. forsiktig med Svartedaudir og Hakarl

Single gutter som ikke liker å være single i 30årene må gjøre det jenter gjør når de har vært lenge nok i et forhold, ut på tur! reis! reis rundt alene, ta litt ferie osv.

MagnusOpus har rett - det eneste man kan gjøre for å bøte på dette er å ta eget initiativ - komme seg opp av sofaen, ut hvor det ferdes folk. Man må nok lære seg å dra ut alene, for så å komme i kontakt med folk litt etterhvert på de steder/arenaer som man ferdes. Jeg er i slutten av 30-årene og har ikke noe problem med å ha noe å gjøre, men så har jeg tvunget meg selv til å gå ut alene slik at jeg får med meg det jeg er interessert i. Da blir jeg jo også kjent med folk som har felles interesser. Jeg synes ikke det er noe problem å bli kjent med folk verken i Norge eller utlandet, og har ikke vært noe problem i noen av 30-årene. Kanskje det endrer seg når jeg snart blir 40? ;)