Langvarig forhold for resten av livet

Skjult ID med pseudonym lomas Fri 14 Oct 2011 23:00

Sett at du ønsker et langvarig forhold som varer livet ut (kontra flere av kortere varighet f.eks 5-10-20 år).

Hva har fått deg til å ende på det valget/ønsket?
Hvilke "betingelser" må være tilstede?
Hvordan skal man forholde seg til at personene endrer seg etterhvert som tiden går?
(Tar det for gitt at forholdet skal være levende hele tiden, at man ikke bare holder sammen fordi man ikke vil være alene eller er redd for å avslutte det)
Andre tanker om det?

(mann 55 år fra Hordaland) Fri 14 Oct 2011 23:17 Privat melding

neh....

Skjult ID med pseudonym 1og2og Fri 14 Oct 2011 23:25

mye sex.

slutter man og være intimet er alt håp ute.

Om "livet ut" er noe man ønsker

Skjult ID med pseudonym Konge Fri 14 Oct 2011 23:36

- Fordi jeg liker å utvikle meg og leve med en jeg er glad i.
- Ærlig åpenhet og gjensidig respekt/kjærlighet
- med glede, undring, overraskelse håper jeg

Andre tanker: er ikke det bare jævlig fint da ? Å dele ett liv med noen ?

Skjult ID med pseudonym Enigma Fri 14 Oct 2011 23:50

Har til gode å dele 10 år med én og samme person ... for meg vil 20 år fortone seg som en "evighet" ...
Ikke misforstå, håpet mitt er å finne den ene, helt spesielle ... og da vil 20 år oppleves som et "blaff" ... håper jeg ;-)

(kvinne 51 år fra Møre og Romsdal) Fri 14 Oct 2011 23:53 Privat melding

jeg ønsker et forhold som kan vare livet ut, men som 1og2og sa, så må en ha intimitet for at det skal fungere, og evnen til å sette pris på hverandre, spesielt i perioder når ting er hverdagslig og "kjedelig", da kan en beholde gløden og til og med få det enda bedre :)

Skjult ID med pseudonym Konge Fri 14 Oct 2011 23:57

Har ikke delt mer enn 5 jeg heller, men det er ikke poenget, samliv er en fin reise på mange måter, og selv syns jeg livet er best med en partner. Hvorfor det har trynet 3 ganger er ett annet spørsmål :)

Skjult ID med pseudonym Z Sat 15 Oct 2011 00:02

Hva har fått deg til å ende på det valget/ønsket?
Z: Jeg har ikke endret meg på dette. Innerst inne ønsker jeg å dele hele meg med ett menneske på alvor.

Hvilke "betingelser" må være tilstede?
Z: Ingen? Ok, en. Han må være nysgjerrig på meg uansett - jeg må være nysgjerrig på ham uansett.

Hvordan skal man forholde seg til at personene endrer seg etterhvert som tiden går?
Z: På samme måte som man forholder seg i det sekundet man fatter nysgjerrighet for hverandre - nysgjerrighet.

Andre tanker om det?
Z: Jeg blir litt "skremt" noen ganger når jeg ser hvor tilfeldig folk både blir sammen, får barn og skiller seg.
Jeg blir litt forundret over manglende bevissthet eller ekte vilje til å velge et forhold, både i start og sluttfase.
Jeg blir litt skuffet over hvor mange som nøyer seg med så lite at de holder seg selv nede.
Og jeg blir litt redd for at jeg selv vil kompromisse mer enn jeg vil vokse ved å måtte forminske meg med feil mann.
Men minst like redd er jeg for at jeg, uten å ville det, legger bånd på kjæresten min som verken han eller jeg vil!
For da har man sluttet å være nysgjerrig og erstattet nysgjerrigheten med forventninger, krav og konformer.
Er det da ting slutter å blomstre?

Skjult ID med pseudonym Konge Sat 15 Oct 2011 00:05

@ Z

Flott innlegg !

Skjult ID med pseudonym Z Sat 15 Oct 2011 00:48

Takk for det, Konge!

"er ikke det bare jævlig fint da ? Å dele ett liv med noen ?"

Mitt svar? Jo. Tøft. Slitsomt. Vanskelig. Krevende. Til tider tungt. Men fantastisk fint! :-)

(mann 51 år fra Sør-Trøndelag) Sat 15 Oct 2011 00:57 Privat melding

Jeg vil jo oxo ha et forhold som varer livet ut. Og ja,intimitet og kommunikasjon er alfa omega i et forhold. Uten dette så fungerer det ikke. Så er det viktig å ha alenetid oxo iblant i et forhold. Egne hobbier er heller ikke dumt og at man ikke går oppi hverandre 24/7. Intimitet er veldig viktig for meg.