Skjult ID med pseudonym McCloud
Wed 28 Sep 2011 20:47
Ja, hvor mye ville du ofret eller gjort for din kjære?
Ja, hvor mye ville du ofret eller gjort for din kjære?
Alt.
Kommer an på om det er barn i bildet. Men enormt mye.
Det afhænger lidt af situationen må jeg sige. Jeg har ikke tænkt mig at sige mit job op, droppe min karriere og flytte til en lille landsby langt fra alting fordi damen har lyst til at studere et eller andet på en højskole der kun ligger dér.
Men hvis jeg må opgive at spise forskellige ting, ikke længere kunne flyve på ferie eller noget af helseårsager og sådan, så har jeg intet problem med at opgive noget.
hmm....om hun virkelig vrir armen rundt på meg og gir meg et ultimatum, så kan jeg godt ofre...hmm...ser rundt meg og ser ikke stort jeg ville kvittet meg med. Livet mitt er livet mitt. Kan hun ikke leve med det, så kan ikke jeg leve med henne.
<----->
Det er ett spørsmål jeg faktisk ikke kan svare på. Har lyst til å svare alt, men når "the shit hits the fan"... Så aner jeg ikke hva jeg egentlig hadde vært villig å gjøre.
Jeg var jo ikke villig til å gi alt når jeg hadde en kjæreste sist gang. Hadde jeg gjort det så hadde jeg kanskje ikke vært singel nå:) Og det gjelder vel kanskje mange andre her inne...
Det å gi alt i ett forhold er ikke ensbetydende med at dama blir. Og når the shit hit the fan er jo da det teller. Skjønt. Man kan jo ikke vite hva man ville gjort i så fall. Men igjen. Ville ofret mye. Vel og merke om unger ikke er innblandet. Er det barn i bildet så er de førstepri uansett.
Jeg strekker meg langt, så lenge det er lovlig og jeg beholder min integritet.
Megselv.
Seriøst, 1234? :-)
@1234
Human Sacrifice is soooo yesterday ;P
<----->
Blodseriøst, beste Tingeling.
Jeg har dessverre ikke annet å tilby.
Odins_Mjød:
Du skulle bare visst! :D
Too much, 1234. Too much i Tingelingverden...;-)
*Care to elaborate? :-)*
Veldig mye, men av erfaring vil jeg nok stoppe før selvrespekt og eget ve og vel ryker med. Det er det aldri verdt.
Kan gjerne elaborere, så absolutt. Og selvfølgelig. Det vil jeg jo si at kjennetegner en person som generelt setter andres behov foran sine egne - og spesifikt kunne vært villig til å ofre hele, eller deler av, segselv for et konkret menneske.
Hm. Var dette nok, forresten?
Eller holder det med "jeg er bare sånn"?
Så altså..."hele deg". Alt.
Eller deler av. ;-)
*Derfor jeg spurte...faktisk. Hva avgjør hva? :-) Og nei...du ER ikke "bare" hverken slik eller sånn, 1234. ;-)*
Det är mycket, om jag väl blir blind av kärleken
Tingeling:
Ikke "alt". Bare "hele meg". Jeg har da respekt nok til å ikke ofre andre og andres.
Og kun en tenkt og ekstremt usansünlig situasjon (a'la Hollywood opphøyd i Disney multiplisert med Se&Hør) for ei (eller en), for meg, meget spesiell person kunne oppnådd full utbetaling (siden dere hang dere litt opp i pulsen min).
(Men det ironiske er, selvfølgelig, at slike situasjoner ... (jeg kvier meg for å si) "aldri" oppstår fra noen jeg elsker så mye.)
Men jeg er generelt veldig offervillig. Det gir meg mye å føle meg nyttig for dem som stoler på meg. Jeg vet hvorfor, men vil ikke komme inn på dét. Og det finnes forlengst mennesker som jeg kunne vært troende til å ofre det jeg kunne - av det jeg rår over - for å redde eller helbrede; jeg er for eksempel pappa.
Hva avgjør hva?
Jeg avgjør hvor mye en person betyr for meg. Er det en nødvendig person, er det en nødvendig person.
Svarte jeg nå?
Avhengig av hvor seriøst forholdet er, alt fra det jeg måtte ha på meg av lommerusk, til alt.