1. eller 2., alt ettersom. Pleier vanligvis selv å synes 2. er greit, men hvis andre heller vil betale nøyaktig sin del synes jeg det er helt ok det også. Nummer 4. kan skje, men ytterst sjeldent siden alle jeg kjenner har egne penger, så slikt skjer stort sett bare i utlandet hvis noen mangler kontanter i dette landets valuta. Har noen glemt lommeboka hjemme er det selvsagt ikke noe problem å låne eller spandere, men slikt skjer jo ikke så ofte. Nummer 5 er omtrent aldri aktuelt, da alle mine kompiser er i arbeid og kan betale for seg selv. Men det hender jo at jeg spanderer på yngre venner som studerer da, hvis jeg vet at de har dårlig råd. Spanderer selvsagt også i blant en runde på byen eller tar regninga for et par kaffe, men slike ting går jo normalt sånn ca opp i opp over tid. Og kommer folk på besøk eller på fest hos meg spanderer jeg stort sett alt, eller i det minste det aller meste (selvsagt hyggelig om de har med seg en flaske vin selv, men det er ellers bare å forsyne seg av mitt). Jeg har imidlertid aldri følt noe behov for å forsøke å bli populær ved å spandere på alle og "kjøpe meg venner". De som prøver det lykkes stort sett svært dårlig, det er i det minste min erfaring.