Det lille ekstra

Tilfeldig tankeflyt:

Savner spennende mennesker som man blir så betatt av at man glemmer søvn og først merker at tida har gått når neste morgens dagslys begynner å titte inn vinduet.

Man finner interessante og fine mennesker med jevne mellomrom, men den éne spesielle sjela er så utrolig sjelden at jeg lurer på om det er forebeholdt de litt yngre ungdomsår da alt er nytt og spennende. Har ikke hatt en nattflue å snakke med på en altfor lang stund nå.

Føler meg gammel og bitter i en alder av tjue. Tror jeg har glemt hvordan det er å falle pladask for noen.

Noen andre der ute som savner det lille ekstra som gjør at det sier klikk?

Kan ikke si jeg har følt det sånn på 10 år.

Nei den følelsen har jeg ikke hatt på lenge gitt, håper den kommer snart :) Dater en nuh så det er jo håp:)

Nylig faktisk:) Alt annet blir uvesentlig. Også en fin og enkel slankekur:)

Dersom du føler deg gammel og bitter i en alder av 20, bør du muligens ta et grep om livet ditt?
Det er i alle fall i mine øyne altfor ung alder til å miste troen på de magiske øyeblikkene. Jeg kan aldri tenke meg at intens forelskelse er forbeholdt årene før fylte 20.

Heh, var uten tvil litt overdrevet for å fremme et poeng. :>

Kan ikke si at jeg klandrer ham, han er jo halvveis i en 40-årskrise allerede :)

Aldri hatt den...

Magien finnes. Selv om man savner den innimellom. *slutter aldri å ro*

Aaah. Fantastisk følelse, men likevel litt bittersweet. Jeg liker ikke at noe(n) blir så altoppslukende, og når man har det sånn er det vanskelig å styre fokuset sitt selv. Heldigvis er vel dette noe startfase-relatert,og sjelden særlig langvarig.

I tillegg tror jeg kanskje at dette er noe som går litt over med alderen, jeg kan ihvertfall ikke huske å ha hatt det slik siden jeg var i starten av 20-årene. Ikke for å ødelegge noe altså.. :)

Hærlig dop:) Ikke bivirkningsfritt, men helt lovlig:)

Ja, det er en evighet siden.

Det er nok noen år siden jeg kjente den følelsen, gitt. Det har nok sammenheng med det eviglange forholdet jeg var i. Det er tross alt forskjell på kjærlighet og den berusende forelskelsen man opplever når man først møtes.

Var det ikke for at jeg er blitt så kynisk og beregnende på mine eldre dager =p, kunne jeg nok tryna skikkelig og blitt ordentlig ulykkelig forelska nå i sommer. Men fant ut at det var mer å hente på å la være, så jeg tok meg selv i nakken og slo det av. Kan være godt å ha den egenskapen innimellom også, egentlig.

Iskaldt, Søtstoff

@Søtstoff Hvis du var i et eviglangt forhold så lurer jeg litt på hva jeg var (28år). Tror ikke det kommer an på det:) Du må åpne deg opp til universet:)