Blir like forbanna lei meg hver fredag når jeg leverer minsten på 5 fra meg i barnehagen, og vet det er en uke til neste gang jeg ser ham. Er egentlig ikke noe spørsmål og vet ikke helt om det er så mye å diskutere, må bare få sagt det.
Ja, det er trist. Brukte lang tid på å venne meg til den type ordning jeg.
Etter 8 år kan det fortsatt være vanskelig.
Føler med deg, VM :-(
En gedigen *skjønner-hvordan-du-har-det-klem* herfra! Har selv en mini på 5 som jeg ikke har sett siden levering i barnehagen onsdag morgen... og en datter på 19 som har flytta hjemmefra... helt til Trondheim. Krevende mammahjerte-prosesser...
Begynn med anti depresiva :-)) det tar knekken på følelsene dine :-)) bruker det selv og synes det er helt herlig og ikke bli så forbannet sinns beveget hele tiden :-))
Vil ikke ta knekken på følelsene @hodet på b. Det er tross alt følelsene som forteller meg at jeg lever. Er utrolig skeptisk til antidepressiva. Er heller ikke slik at jeg går rundt og er deprimert hele tiden, bare ganske lei meg når jeg leverer minsten fra meg. Uten følelsen av savn og sorg, tror jeg det er vanskeligere å sette pris på følelsen av tilstedeværelse og glede.
For min del er det motsatt, jeg skal hente i barnehagen straks :)
Mine barn er hos sin far annenher helg, fra fredag til søndag. Jeg synes noen ganger det er deilig å ha litt fri til bare meg selv.
STOOOOR trøsteklemZ du Voksen
@VoksenMann: Gode og kloke ord i sist innlegg der! Emosjonelt modne menn som tør å vise følelser og engasjerer seg i papparollen, smelter definitivt hjertet mitt! Sender en god klem herifra også! :)
Takk for alle klemmer. Søte er dere :) Får legge ut en sånn tråd annenhver fredag, hehe :)
Skjønner deg kjempegodt, VoksenMann.
Leverte også mine på fredag,og etter 3 år er det like tungt å dra fra dem. Det er så utrolig tomt å stille i huset, at jeg blir litt handlingslammet når jeg kommer hjem fra jobb fredag ettermiddag.
Du får prøve å kose deg som best du kan de dagene han er borte, og tenke at i dag er en dag nærmere til han kommer hjem igjen :o)
Klem til deg :o)
Har jo kanskje ikke erfaringsgrunnlaget for å uttale meg, men sender noen hyggelige tanker likevel.
@voksen..
tror det handler om hvordan du ser på ting og hvordan hverdagen er.. jeg er ganske sikker på at hadde du hatt barna 24/7 med ene ansvaret til enhver tid, hadde du satt pris på "alene" tid de gangene barna evt var hos andre..
og istedet for å bli så trist, tenk heller mulighetene det gir deg.Du kan gjøre just som du vil den uken, uten at det går utover barna dine på noen som helst måte! Hadde du hatt en dame i ditt liv hadde den ene uken uten barn vært veldig velkommen! Barna er viktige , men barna bør ikke være hele livet!
Jeg koser meg med barna når de er sammen med meg, men det er utrolig deilig de få gangene de faktisk er hos sin far.. for da tar jeg en pause fra alt ansvaret det tross alt er å ha barn og være foreldre og er bare meg! Det er rett og slett vanvittig deilig.
Så hvorfor har dere en hel ukes intervall?
Både jeg og eksen var enige om at det var for lenge. Så vi hadde annenhver dag i ukedagene (den ene henter og den andre leverer i barnehagen og så motsatt neste dag. Den som hentet fredag hadde barnet til mandag. En veldig bra løsning for alle. Og nei, vi må ikke bo nær hverandre av den grunn. Vi trengte strengt tatt aldri å ses. Ikke vanskleig å hive balletttøy eller hva det måtte være i sekken.
Nå har vi annen hver uke (minus onsdag og torsdag den uka vi har barn)
Det går an å tenke utenfor ukes-boksen. Har dere vurdert det?
jente
Annenhver dag høres veldig slitsomt ut, men bra det fungerte for dere!
God morgen alle sammen!
Helhetsbildet er jo mer enn at jeg blir lei over å levere fra meg minsten. Når man først ikke bor sammen, er en uke av og en uke på, en ok måte å organisere livet. I forhold til å bytte annenhver dag, høres det for meg litt stressende ut, både for voksne og barn. Jeg praktiserer det åpne hus prinsippet, og de største stikker innom rett som det er, selv om de bor hos mor den uka. Ukene har forskjellige kvaliteter og jeg ville løyet om jeg sa jeg ikke setter pris på barnefri også. Innlegget var ikke ment som en klagesang over livet, mer som en øyeblikksrapport over en følelse jeg får :)
mugabe, forstår deg veldig godt. Hadde så å si eneansvaret en ganske lang periode. Klart man blir litt sliten, trenger alenetid, og jubler over barnefri da :)
Hehe, pokker! Nå blir jeg tenkende på hvor utrolig søt minsten er :) Jaja, man blir litt kokko forelsket i disse små masekråkene man må fø på, rydde etter, og passe på :)
jente:
hvor gamle var barna?? Det høres ut som en ordning som kan bli forvirrende og slitsom for små barn i alle fall. men ja, det går så klart an å tenke utenfor boksen så lenge det funker for alle parter..
Hehe, snakker om sola :) Der var de innom alle tre for å hente noe stæsj. Fikk til og med hilse på ørkenrottene de har fått hos mor. Morsomme små dyr :)