Personlig går jeg ikke inn i et forhold uten at jeg er sikker på at dette er en person jeg vil være masse sammen med, og for meg vil det derfor være naturlig å diskutere samboerskap omtrent med det samme man har gjort forholdet offisielt. Er dette noe som ville skremt dere vekk, eller føler dere det på samme måte? I mitt forrige forhold bodde vi i praksis sammen et par måneder før vi gikk ut som kjærester, og formaliserte også flyttingen umiddelbart etterpå. Det føltes både naturlig og riktig, selv om det dessverre tok slutt etter en tid.
Når føler dere at det er naturlig å flytte sammen med kjæresten? Skjønner at dette er individuelt fra forhold til forhold, men mulig man har en slags generell tanke om det likevel. Går dere noen gang inn i et forhold med noen dere ikke sånn umiddelbart kan tenke dere å bo sammen med?