Delt omsorg/eller bidragsslave?
Delt omsorg/eller bidragsslave?
Jeg har heller ikke barn, men jobbet mye som barn. Problem solved.
Jeg har 100% omsorg for 2 stk...uten at faren er bidragsslave:)
Jeg solgte sprit :)
Det håper jeg også :)
Delt. Eneste riktige FOR BARNA, i 99,9% av tilfellene.
Erfaringer med dette har jeg kanskje ikke, men jeg har selv vært i en situasjon hvor foreldrene mine ble skilt. Jeg var hos faren min annenhver helg og hver onsdag. Som 16-åring ble det etterhvert en slitsom ting fordi jeg måtte alltid pakke ting som jeg trengte begge plasser. Og da det etterhvert ble til at jeg bodde hos begge annenhver uke, måtte jeg bo i en bag omtrent. Når jeg var hos faren min og skulle et sted, fant jeg alltid ut at det lå hos mamma - og omvendt.
Best for barna? Tror ikke det finnes noe "best for barna", bare hvordan man takler det. Jeg var dog heldig fordi foreldrene mine aldri kranglet om oss, eller ble uvenner. De tok det rolig, men en ting jeg skulle ønske de gjorde annerledes var å lytte mer til hva VI ville. Fortelle oss litt mer, og ikke være så inmari opptatt av hva "loven" sier. I mine øyne, er det beste å høre på hva barna har og si (hvis de er gamle nok til det).
@stjerne*
Hvordan er det mulig?
Dette må jeg få si; alenemødre, jeg er og har alltid vært imponert! Dette alene burde være nok til å sette kvinner i ledestolen for planeten...
Jeg vet ikke om det er så lurt å la barna velge selv heller, og la de måtte sitte igjen med dårlig samvitighet resten av livet ovenfor den de ikke måtte velge. Har vært vitne til slike saker som har hatt et ganske dårlig utfall.
Jeg må bare si at det stjerne gjør er fullt ut mulig :)
Jeg har selv 3 barn, og pappan har dem annenhver helg og 1 dag i uka.
Han er på ingen måte gjeldsslave.
Jeg mottar av ham 3000 kr i måneden.
Syns ikke man kan gi noe standardsvar på hva som er best for barna. Det vil variere veldig. At noen kan påstå at 50/50 er best i 99,9% av tilfellene gjør meg litt ør... Noen ganger har barna det best hos mor, noen ganger hos far og noen ganger delt.
Kommer an på alder på barna, om foreldrene bor langt fra hverandre, om dere kommuniserer bra og til sist hvordan økonomien er.
@The_man
Jeg har barna hele tiden..
Jeg tjener mer enn hann.
Han betaler 1640,- i mnd..
Slik er det nye systemet...
Jeg kan ikke noe om dette systemet så spurte bare av ren nysgjerrighet! :-)
Trodde man måtte betale om man ikke hadde barna.....
Man må jo betale uansett, det er ikke gratis å brødfø unger, kjøpe klær, bleier og alt som hører til. Hvor mye en mann uten omsorg må betale tar vel utgangspunkt i hans lønn? Alenemødre får vel også noe mer støtte fra staten? Dette vet jeg ikke. Detaljer rundt dette hadde vært nice da jeg plutselig en dag får et krav på meg haha. "Hei jeg er din sønn, du skylder meg for de siste 10 årene".
Det er synd at noen velger delt omsorg av økonomiske hensyn... Delt omsorg fungerer best for barna i de tilfelle kommunikasjonen mellom foreldrene fortsatt er god, og når foreldrene er enige om barneoppdragelsen, om regler, rutiner og konsekvenser... Slik er det dessverre ofte ikke...
Barn har akkurat like stort behov for far som for mor. Når barna er ferdige med å amme, er det ingenting som tilsier de har best av å være med mor. At det er konservatisme i rettssystemet, gjør ikke favorisering av mor i konfliktsituasjoner, noe mer riktig. Jeg kan bare takke forsynet, for at min eks er oppegående, og setter ungenes beste først. Hadde hun ikke gjort det, kunne jeg bare vinket farvel til ungene mine. Noe som gjør meg så sint og emosjonell, bare å tenke på, at jeg tror jeg skal la være å si noe mer.
Jeg mener også at de har behov for begge foreldrene, men å tro at det så godt som alltid lar seg gjøre å ha 50/50 blir litt feil. Kanskje det er stor avstand. Kanskje mor eller far er rusavhengig. Kanskje den ene har fått seg en ny partner som er voldelig f.eks. Kanskje en av partene vil leve sitt eget nye liv, der det ikke er rom for barn fra tidligere ekteskap.........Finnes masse grunner for hvorfor 50/50 ikke alltid er det beste
Og det finnes masse grunner til hvorfor det ville være gunstig med 50/50. Og de som har den muligheten er veldig heldige.
Når det gjelder mer støtte fra staten... jeg mottar 1 barnetrygd mer enn antall barn. Dvs i underkant av 1000 kr. Ikke noe mer enn det.
Å ja...Finnes 1000000000000 grunner og mer..for at delt omsorg ikke alltid fungerer.
Far til mine barn har tilgang til sine barn når han måtte ønske. Og på papiret har han alle rettigheter.
Det stopper ikke hos meg..Aldri gjort.
Jeg legger tilrette igjen og igjen og igjen...
VM...Det er ikke alltid moren som er problemet...........
stjerne*, med på det.
Delt, 50/50. For våre barn er det det beste. Vi kommuniserer godt, er gode venner, og tilværelsen deres preges av trygghet. Heldigvis.
Synes 50/50 ødelegger for barnet. 1 uke der og 1 uke der. Nei fysj. Stakkars. Må bli mentalt ustabile av det.
Mye bedre annenhver helg og onsdager. Vi har spurt ungen, og hun trives med dette. 1 uke synes hun blir for lenge hos pappa i strekk. Mammadalt vet du, er jo sånn med jenter. Betaler det jeg skal til mammaen av bidrag og trekker ifra kjøring. Det er ikke så mye bidrag som dere tror som ikke har barn. Fungerer fint og vi bor nærme hverandre. Men ikke så nærme at det blir slitsomt masete (må kjøre bil).
Er det slik at damer/jenter skremmes av menn med barn? Og tenker bidrag?
Tenker dere så egoistisk jenter og damer?
Det er en syk, syk egoistisk verden vi lever i.
Synes de som bruker 50/50 gjør det av økonomiske grunner (ingenting å forlage da vet du), og spør ikke hva barnet egentlig vil (om det er gammelt nok til å mene noe). Igjen. Egoismen lenge leve. Akk.
For no pisspreik.
50/50 lever jo barnet i en koffert konstant.
Nei, de gjør ikke det. De har alt de trenger på begge steder. Ser ikke egoismen i at de får like mye tid med begge foreldrene, som de er like knyttet til og har like stort behov for?
@VoksenMann
Sleng med leppa. Viser hvor voksen du egentlig er. Pisspreik er din mening. Greit det.
Men har hørt fra skillsmisse barn at 50/50 var forferdelig. Blir jo flytting og reising (for noen veldig langt) hver uke det, tenk på det?
Ville aldri involvert meg med noen som har barna 50/50.
Mann.
Uansett, ikke legg valget i ungens hender, makan til ansvar man skal få i 10 års alderen? Dette er et valg som ungen kan måtte slite med dårlig samvittighet for resten av livet. Ikke tving ungene til å velge, hva enn dere gjør. Seriøst noen ganger lurer jeg på om det burde være et sertifikat for å få lov til å få unger.
@stjerne*
Du ønsker ikke å dele barna med han, fordi du vil ha de pengene du kan få?
Eller er det han som ikke ønsker samvær med barna?
Det er nok ikke så enkelt at barnet trenger begge foreldrene og når ammingen er avsluttet kan dette barnet kastes mellom foreldrene annenhver uke. Familievernkontorene anbefaler ikke annenhver uke før barna er 5-7 år gamle, og dette begrunnes med barns utvikling og små barns behov for å ha ett hjem.
Vi har en 60/40-ordning, men avtalen evalueres hele tiden, og forandres ettersom barna blir eldre. Jeg er enig med dem som skriver at man ikke skal legge ansvaret over på barna. Barn skal ikke bestemme hvor de skal bo og hvor mye de skal bo hos hver av foreldrene, det er de voksnes ansvar å ta "kjipe" avgjørelser. Men man skal selvfølgelig lytte til barna, se deres behov. Barn har forresten en slags "innebygd" rettferdighetsfølelse - de vil som regel ønske at foreldrene "skal få likt", og de ofrer gjerne sine egne ønsker og behov i prosessen.
Jeg tror det avhenger av hvordan man løser det og hvordan det fungerer. Det går ikke an å trekke generelle bombastiske slutninger om den ene eller andre fordelingen - hver familie løser det på sitt vis. Noen får det til å funke, andre gjør dessverre ikke det.
"Barn har forresten en slags "innebygd" rettferdighetsfølelse - de vil som regel ønske at foreldrene "skal få likt", og de ofrer gjerne sine egne ønsker og behov i prosessen."
jeg håper ikke at du mener med dette at det er greit at ungen velger selv?
Hvilken planet lever dere på? Det er vel avhengig av hvordan foreldrene ordner seg? Hvis du gir beng i ungen(e) dine, og flytter vekk fra nærområdet - JA. Da gidder du heller ikke tilrettelegge livet ditt for 50/50. Mine har 5 minutter å gå, mellom mor og far. Oj, glemte ditt eller datt, er lite problem. De må ha nesten dobbelt opp av garderobe, andre ting er ikke så forbanna vanskelig å ta med. Å ikke ta likt ansvar for ungene, handler ikke om deres beste, men om egoistiske og selvopptatte foreldre. Mine barn hadde hatt det grusomt, om de ikke så både meg og mor, like mye. De to eldste kommer stadig vekk innom meg, når de er hos mor, eller stikker innom henne, når de er hos meg. Men det handler kanskje om hva slags relasjoner man har til sine barn?
jeg sier det igjen, ja til tvangssektonomi og opptakskrav for å få den reversert.
*tvangsvasektonomi*
tvangsvasektomi. faen så vanskelig det skulle være å stave dette da.
Forståsegpåer'ne, altså psykologene og de som arbeider med barn (og/eller barnefordelingssaker) hevder i stor grad at det i de aller fleste tilfeller er best for barn å ha en hovedomsorgsbase, ikke to. I de fleste barnefordelingssaker (med mindre det foreligger tungtveiende grunner for noe annet) tildeles moren hovedomsorgen... Dette på tross av at ingen kan hevde at mamma er "bedre" egnet enn pappa...
(Skjult ID ) - søn 31 jul 21:43@stjerne*
Du ønsker ikke å dele barna med han, fordi du vil ha de pengene du kan få?
Eller er det han som ikke ønsker samvær med barna?
Følg med det jeg skriver før du slenger med leppa anonymt!!!!!
Jeg vil ha de pengene jeg kan få????
Jeg får 1640 kr i mnd??? For 2 barn?? Hadde fint klart meg uten.
Som jeg skrev før...jeg tjener mer enn han...derfor får jeg så lite. Dagens satser er rettferdig. Den er delt inn i
hva det koster å ha barn...og den som tjener mest betaler mest..Og det blir mindre jo likere barna er fordelt.
You do the math!!!!
Ditt innlegg med skjult ID med pseudonym stjerne* - søn 31 jul 20:09
Far til mine barn har tilgang til sine barn når han måtte ønske. Og på papiret har han alle rettigheter.
Det stopper ikke hos meg..Aldri gjort
Deres far bor 20 min unna oss...
Skulle være enkelt å forstå at det ikke er jeg som holder barna unna faren!!!!!
Er skillsmissebarn selv og hadde kun sporadisk med min pappa, og det hadde sine gode grunner. Har i dag et godt forhold til han og skjønner hvorfor ting ble som det ble. Er glad for at min mor var modig nok til å ta de valgene hun gjorde, selv om jeg kanskje ikke var enig med henne da.
Har delt omsorg med pappaen til mine barn, det fungerer godt. Vi bor i nærheten av hverandre, samarbeider godt om barneoppdragelse og jeg og han stoler på at vi begge er like kompetente til å oppdra barna.
Tenker at verden sjeldent er svart/hvit og det kan være mange grunner til at folk velger som dem gjør...det viktigste er at vi handler utifra hva vi mener er best for våre barn.
karvinen
Derfor jeg er livredd. Skal ikke ha flere barn med damer. Det er sikkert og visst. Er så sleipe atte.
Spesielt de asiatiske.
@barnsbeste, uten sammenligning for øvrig, så ble ca. 2500 personer lobotomert i Norge. Jeg trenger vel ikke si så mye, om hvordan vi i dag vurderer dette... Det var også forståsegpåere og fagmiljøer, som hevdet det var riktig.
stjerne*, må være vondt at barnas far, ikke ønsker involvere seg mer i deres liv :( Blir alltid litt lei meg, når jeg hører sånt.
@ VoksenMann... Hahaha, du kan virkelig kunsten å avvise vettuge argumenter når du ikke er enig... Det er ikke første gangen jeg ser at du benytter denne taktikken...
@hahaha
Kanskje fordi jeg ikke synes argumentene er så vettuge?:) Hvis noen henviser til fagmiljøer, uten å argumentere konkret på sak - er det verdens enkleste sak, å påpeke at fagmiljøer ikke er noe sannhetsvitne. Blir litt som når jeg tok "IQ-test", hos scientologene for mange år siden. Uansett hva jeg spurte, svarte han jeg pratet med "Ron L. Hubbard sier...". Når det gjelder barns beste, har jeg inntrykk av at det handler mer om verdigrunnlag, enn vitenskap og kunnskap. Har jo også en del personlige erfaringer, og tanker rundt hva som gir barn trygghet og lykke, og unger som greier seg særs godt.
PS* Mulig det er en Urban Legend, men har ikke psykologer en skilsmisseprosent langt over gjennomsnittet?:)
Ok, Tjukka. Det er et svar og et innlegg jeg kan forholde meg til :)
Jeg har ikke noe førstehånds kjennskap til fagmiljøet, eller hvilke vurderinger de gjør, heldigvis kan jeg vel si.
Jeg har inntrykk av, fra hverdagen, at kvinner er mer trygghetssøkende enn menn, og at dette også gjør seg gjeldende i forhold til både barneoppdragelse, og hva slags rammer som er best for barn. Jeg har også inntrykk av, at flertallet som tilhører fagmiljøene er kvinner. At kvinner i konfliktsituasjoner som hovedregel tildeles foreldreretten, går jeg utifra vi er enige om? Min påstand er, at barn har evne til å forholde seg til to likeverdige hjem, og til og med har godt av det. Videre ser jeg heller ingen grunn til, at barnet skal ha samme regler og verdisett i begge hjem. Sterke og åpne konflikter, hvor foreldrene snakker dritt om hverandre, og motarbeider hverandre via ungene, er en helt annen sak. Det setter ungene i en umulig situasjon, hvor de må forsvare den som blir angrepet, eller velge side. Slike foreldre burde hatt pryl. Det jeg ser, er at en del kvinner bruker "hensynet til barna", som argumentasjon, for å få hovedomsorgen. Da er det vel fort slik, at fagmiljøene og rettsapparatet stempler det som en konfliktsituasjon, og nettopp tildeler mor hovedomsorgen.
Hva er dine tanker rundt dette?
PS* Farge på genseren, er vel greit å ordne: mors farge den ene uka, fars den andre :) Eventuelt gjøre som ethvert fornuftig menneske, og la barnet selv avgjøre fargen!
Selv så har jeg bodd hos mammaen min det meste av livet. Hun fikk bidrag fra staten fordi pappa var ufør og atpå til var ført opp med null i inntekt.
Helt utrolig hvor dårlig staten kontrollerer folk som ikke fører opp inntekt når de er ufør men driver eget firma fordet:(
Pappaen min har 7 unger og har aldri betalt bidrag for noen av dem ved å handle på dette viset.
Jeg er bare nysgjerrig nå : Noen som vet om vi unga kan arve denne gjelden hvis vi godtar arv hvis han dør ?
Ceca83. Tydeligvis lite jurister på forumet. De er vel for opptatt med å tjene penger :) Går ut i fra det er Statens Innkrevningssentral, som har krav til din far. Hvis han dør, gribber de nok til seg det som måtte være av verdier, før eventuelle slanter fordeles på arvingene. Du kan ikke arve betalingsforpliktelser som sådan. Hei, du skylder 3 millioner, gratulerer - skjer med andre ord ikke :) Personlige eiendeler som ikke er omsettelige, vil nok uansett bare fordeles på arvingene. 7 barn(?!). Du har noen å slekte på :)
Ceca; du må sørge for at det blir offentlig skifte. Tar du over arven ved privat skifte blir du ansvarlig for gjelden. Selv om den overstiger formuesverdiene og selv om du ikke var klar over den. Hvis der er uklar situasjon så ikke gjør noe uten skikkelig rådgivning!
Hehe, der ser du! Det visste ikke jeg :)
Ceca, du får opplyst hva du arver før du tar den imot, dersom du finner ut at du ikke vil ha arven, så kan du takke nei ;)
(Skjult ID med pseudonym oppgulp) - søn 31 jul 21:46 :
Nei, jeg mener at barnet skal lyttes til og at vi må se barnets behov, men et barn skal ikke måtte velge mellom foreldrene sine ved å bestemme selv hvor mye han/hun skal bo på hvert sted. Hvis et barn får bestemme vil det ofte tenke rettferdighet og "dele seg" mellom foreldrene, evt bo mest hos mamma fordi pappa har ny familie, etc. Disse ønskene behøver ikke grunne i barnets egentlige ønsker og behov, men ønsket om rettferdighet.
Tjukka
Har kjennskap til det via historier i media, og en juristkamerat som vurderte egne sjanser til å vinne frem i rettsapparatet, til nesten null. Det skal sies han mente en rettskonflikt med mor, ville være opprivende og ødeleggende for barna.
Desverre regnes fortsatt mor, som en bedre og mer egnet omsorgsperson enn far. Det skal mye til før avgjørelser om lik fordeling, eller fordeling i favør far, fattes. Det synes jeg er synd, og på nivå med å hevde at kvinner burde holde seg ved kjøkkenbenken, og overlate styre og stell til menn.
Kranglevorne mødre (jeg skjærer dere ikke over samme kam, damer), blir belønnet i form av mer "eierskap" til barna, og økonomiske fordeler ved å holde far borte fra ungene. Det er barna som blir skadelidende, som følge av dette.
Samfunnet burde tilrettelegge rammene, for best mulig samarbeid, og knesette et likhets- og likeverdsprinsipp. Å sabotere samvær, burde straffes, ikke belønnes.
Det er så altfor mange, som hevner seg på eksen, via ungene. "Barnas beste", blir da et vikarierende motiv, og en unnskyldning/forklaring/selvbedrag, som alt for lett godtas.
I lys av det jeg skriver, vil jeg påstå hovedregelen burde være delt foreldrerett, med mindre foreldrene blir enige om en annen fordeling.
"I lys av det jeg skriver, vil jeg påstå hovedregelen burde være delt foreldrerett, med mindre foreldrene blir enige om en annen fordeling."
For at en annenhveruke-ordning (delt samvær) skal fungere godt for barna er det alfa og omega at foreldrene samarbeider godt. Hvis de må i retten for å avgjøre hvor mye barna skal være hos hver av dem, betyr vel det at samarbeidet ikke er optimalt.
Man kan forøvrig ha delt foreldrerett selv om samværsordningen er en annen enn 50/50. Som gift får man automatisk delt foreldrerett. Det vil si at man sammen bestemmer ting som navneendring, religionsendring og flytting utenlands.
mammamor, hva legger du i "samarbeider godt"?
Det er ofte er slik, at det er mor som nekter en 50/50 fordeling, og at saken havner i retten pga dette. I retten blir den som ikke er samarbeidsvillig, mor, tildelt hovedomsorgen. Hadde det vært slik, at hovedregelen var 50/50, ville det kanskje vært færre saker som endte i retten, mindre konflikter, og bedre samarbeid? Det er noe med, at hvis du er nødt til å samarbeide... Kontra, du får fordeler ved å være vrang.