Stolt

Jeg er stolt over å være nordmann i disse dager. Rett etter at det ble kjent hvem som var terrorist og massamorder, skjemtes jeg litt, men snart tok stoltheten over å være en del av et fantastisk folkeslag som står fram så stolt og medfølende. Jeg er stolt over å leve mine dager under det norske flagg, et samlende element for alle oss i et multikulturelt samfunn. Om vi er hvite, gule, brune eller sorte, så står vi sammen under det røde, hvite og blå.
Vi står også sammen mot volden og terroren, og vi viser ryggen til dets ugjerningsmenn. Jeg tror at den største straffen en posør som han som gjorde ugjerningene måtte få, er at folk ikke ser på ham, men vender ham ryggen. At vi vender ryggen til ham når han skal flyttes langs veiene, og på den måte viser ham at han er uinteressant for oss, at vi skal glemme ham, men aldri glemme de han rev livet bort fra.

Bra skrevet ingrid. Er en syltynn linje, mellom selvtilfredshet, og det å pushe noe positivt. Personlig synes jeg, det er mange likheter mellom USA og Norge. Er kanskje ikke så rart, vi i likhet med dem, har våre egne "homegrown" høyrevridde loonies. Spesielt det med behovet for å ha synlige tegn, det være seg flagg, eller klistremerker og badges - fungerer fort som bare symbolhandlinger, uten egentlig innhold. Jeg er redd vi sier oss fornøyde med det, og lar være å gjøre noe med de egentlige årsakene. I tillegg har all uniformering en mørk bakside. Hva? Har du ikke flagg?

Jeg respekterer og forstår behovet for å samles og føle felleskap. Men jeg håper, vi ikke får en "I´m a patriot"-mentalitet, i Norge. Det hadde vært trist, og hadde på et pervertert vis, gjort ABB til seierherre.