Midt i den rørende og flotte seremonien på Rådhusplassen i et hav av 150.000 mennesker med blomster i kveld, slo lengselen inn for fullt.
Lengselen etter å ha noen å holde rundt, å trøste og bli trøstet av i stedet for å stå der tafatt og mutt med skjelvende underleppe ved siden av en akk like så singel barndomskamerat.
Mulig det er noe egoistisk i en tid som dette, men allikevel...
Gir deg en stor go varm klem :)
Vi er en haug av slike du! Så du er ikke alene om det..
Rart hvor alene man kan føle seg, med så mange rundt seg, også kjente. Det var det med å ha en "nærmeste". Jaja. Det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere.
Følte det sånn som du jeg og, helt til en dame som sto ved siden av meg, viste meg hva nestekjærlighet virkelig er og spurte: går det bra med deg, og ga meg en klem. Tror nok det var fordi jeg sto å gråt mye av tiden før det, men det mest av glede og samhørighet. Ble dypt beveget av hvordan massen spontan sang ja vi elsker og til ungdommen. Føler meg igjen stolt av å kunne kalle meg norsk, etter å ha opplevd hvordan folket ikke lar frykten vinne, men lar den knytte oss mer sammen.
Ja, sukk, sånn er det vel med oss single.
Nestekjærlighet er fint og flott, men kan ikke erstatte kjærligheten mellom to...
Helt enig, kjenner meg igjen... Vi er mange som lever med savnet og kjenner sterkt på det...
Men hvorfor er vi så mange som lever i savnet, så lenge vi alle ønsker det samme? Et av livets evige mysterier... ;-)
Jeg hadde heldigvis med meg en god venninne i dag (og hele helgen faktisk). Dette hjalp utrolig og vi har begge fått et mye bedre vennskap.
Jeg hadde det på samme måten, og har hatt det slik hele helgen.
På rådhusplassen hadde jeg heldigvis mine kor-venner, og senere fikk jeg møtt andre venner for første gang på alt for lenge. Det var befriende å treffe og snakke med folk, men kjenner på det hele tiden at det er tungt å skulle oppleve og takle alt dette helt på egen hånd
Men veldig stolt og imponert over alle menneskene, og lettrørt over alle blomstene på de mest utrolige steder i byen i dag. Det er noe spesielt akkurat nå, mens de fortsatt er friske
Jeg må si at jeg har hatt mye trøst i sosiale medier iløpet av disse dagene. Uten det hadde jeg nok hatt det enda verre