Så mange helter...

Det finnes vel knapt et menneske som ikke føler seg berørt av de siste dagene. Grusomme, uvirkelige hendelser preger oss. Sorg har så mange ansikter, og det er opp til hver og en av oss å forholde oss til det som har skjedd på vår egen måte.

Men det finnes så mange hverdagshelter!
Det finnes så mange små og store lyspunkter som er verdt å legge merke til nettopp disse dagene.

Jeg synes det er fantastisk å se varmen, engasjementet, empatien og omsorgen både gjennom tv-ruta og i levende live. Så synes jeg det ville vært fint om noen av dere har lyst til å dele noe av det som har gjort inntrykk på dere...

Takk.

det eg synst er dei virklig heltene her er dei som hivde seg i båtene for å redde mest mulige med fare for sitt eige liv..

Fine, gode tråden, Z! Takk! :)

Blindebukk kom meg i forkjøpet, men jeg kan vel bare slenge meg på hans innlegg. :)

Og så syntes jeg ungdommene selv viser en rørende omsorg overfor hverandre, det har vært tydelig i alle skildringene deres av den umenneskelige opplevelsen... Hvordan de har hjulpet hverandre, og latt andre, svakere bli med redningsbåten mens de selv ble værende i vannet, osv... Det skjærer i sjel og hjerte å tenke på det grusomme de må ha sett, de stakkars unge, uskyldige mennesker.

Også veldig rørende å høre en fullsatt Oslo Domkirke synge "Til Ungdommen" under gudstjenesten i dag...
Det er en atmosfære i den sangen som jeg håper når ut til (og inn i) alle mennesker i Norge.

Det er så mye som berører meg...også av det mer positive som forsiktige solstråler gjennom forferdelig regn.

Det første jeg hørte var de lange køene for å gi blod....
Det var som om alle tenkte: Hva kan JEG gjøre? Så kom muligheten, og folk gikk mannsterke for å dele blod.
I dag tenner folk lys, leverer blomster, går til kirken og viser at dette angår dem og rører ved noe dypt inni oss.

Og med dette kommer åpenheten. Åpenheten i det å se et fremmed menneske rett i øynene, se tårene, gi en klem som varmer på tross av at man ikke kjenner hverandre. De siste dagene har jeg sett to mennesker med tårevåte og kraftfulle blikk. Begge gangene har vi klemt hverandre. Og begge gangene har historien om døden kommet. De er mine hverdagshelter. Fordi de åpner meg opp til å være et ektefølte menneske med ektefølt styrke og ektefølt sorg.

De nære ting. Jeg håper jeg ikke glemmer det nære noen gang. Så kanskje også jeg kan bli en liten hverdagshelt.
For det kan vi alle....

Husker ikke navnet, men leste historien til en av jentene fra utøya, hun hadde fått ungdommer til å gjemme seg på badet, måttet spille dø under to andre venner, svømme over til fastlandet og hele tiden tenkte hun på bestevennen som også var på øya.
Rørte meg dypt ned i sjela, stakkars ungdommer som fikk oppleve dette.

For de, som jeg, ikke var i domkirken, så ligger det på youtube en video med herborg kråkevik som synger til ungdommen. Dyp sang, som passer like godt i dag som den gjorde i tiden da den ble skrevet. :)

Jeg synes også det er svært rørende med blomsterhavet, menneskene som klemmer hverandre og deler sorgen, flaggene fra så mange ulike land og følelsen av at så ufattelig mange mennesker bryr seg. På ordentlig.

Tenkte du på Prableen Kaur, Lord_Vimes?
http://prableen.origo.no/-/bulletin/show/672218_helvete-paa-utoeya?ref=mst

@ sans Ja, det var visst navnte jeg søkte, orket ikke lete, for å slippe å tenke for mye.

jeg kjørte fra nord norge,sørover da nyhetene kom. slo over på radioen kl 16,hørte konstant til kl 24,da jeg fikk meg hotell og tv.... men er glad jeg slapp de tv bildene i første omgang... da jeg hørte at en hjelper på båt si at det var minst 25-30 døde ved vannet,da føltes det som hjertet stoppet ,og det var vanskelig å se veien...
fikk noen timer søvn,før man våknet til det værste marerittet,80 døde....stakkars unger/ungdommer,pårørende...

SIgnerer ALT i denne tråden. Av og til blir selv jeg rørt til tårer. For meg var kort og godt turen til Domkirka på lørdag det som gjorde at hele tragedien til slutt virkelig traff. På en trist men likevel fin måte.

http://www.youtube.com/watch?v=Q-g77Op2du4&feature=relmfu
Melissa Horn - Kungsholmens Hamn

Så altfor relevant, utrolig rørende!