Det å snakke om følelser med det motsatte kjønn er ikke alltid så lett.
Hvor ofte fungerer det?
Vi kan da ikke alltid befinne oss på hver vår planet når det gjelder dette?
Ikke på hver vår planet. Å snakke om følelser og det å kunne beskrive dem, handler bare om å kunne ordlegge seg og kjenne seg selv. Pluss en porsjon med mot, i det øyeblikket man skal formidle dem.
For meg er det tvert om, ihvertfall. Men det er vel individuelt hvordan det fungerer og ikke, som med det meste annet.
Akkurat følelser synes jeg er ganske lett å snakke om.
Det er å akseptere andres følelser, samt å få følelsen av at andre godtar mine som tidvis kan være ugreit.
Og da VET jeg at jeg slett ikke snakker kun på egne vegne.
Lurer på hvor mange som egentlig føler seg totalt akseptert av sine nærmeste når det kommer til stykket :-)
Enig, lett å snakke om følelser, vanskelig å skjulle dem....man bør heller ikke gjøre det
følelser er enkelt...kåt..svolten..dritetrengd..trøtt...det skulle vel dekke det meste?:)....;p
Korrekt, blindebukk! Om ikke det meste, så i alle fall det viktigste!
Först skal vi prata om åsikter, sen skal vi prata om åtgärder...
HDV....jeg tror du har rett. Jeg tror mange menn går litt både i lås og i frø av setningen: Vi må prate sammen!
:-)
Jeg befinner meg iallflal som regel på Tellus, så hvilke andre planter andre måtte befinne seg på, det er for meg uforståelig.
Bukken
Du er så........enkel........i tankegangen : D
*hoho*
Z:
det er jo fordi "Vi må prate sammen" ofte betyr: "Nå skal jeg gjøre det slutt, men jeg trenger litt tid for å formulere det på en skånsom måte". Sånt river alltid litt opp i våre mannlige ego. ;-)
Det er alltids mannens feil uansett... :p
Eller ?
Jeg syntes det er ufattelig mye enklere å prate om følelser med det motsatte kjønn. Faktisk så tror jeg flesteparten av mine guttevenner tror jeg mangler empati, mens venninner av meg vet at dette ikke stemmer. Har faktisk ingen interesse av å dele følelser med menn.
Å snakke om følelser er fryktelig vanskelig, å snakke om føleser er fryktelig lett.
Det som er det store problemet med denne praten er starten på den, der er vi gutta spesielt dårlige, men det finnes klart issues på kvinnesiden også. Det er det å ta opp temaet som er vanskelig, det er de første ordene som er vanskelig, spesielt hvis man ikke vet hvordan den andre personen ser på det, eller man er redd for å stille seg for sårbar. Min erfaring derimot er når man først er kommet i gang så kommer tankene på løpende bånd, både de gode og de vanskelige. Slike samtaler kan være veldig rensende og kan medføre at man ser på hverandre i et helt nytt lys, og er med på å sementere båndene med den personen du er glad. Det er jo derimot ikke alltid at praten om følelser fører til noe positivt, som når den ene parten ikke ønsker å opprettholde forholdet. I en del tilfeller kunne man nok ha ungått å havne i den situasjonen hvis man hadde vært mer åpen om sine følelser på et tidligere stadium.
Jeg har som et klart mål, i et nytt forhold, at vi skal være åpne med følelsene våre, at vi skal kunne prate med hverandre og jobbe med forholdet. Så får vi se hvordan det egentlig blir.....
Jeg må spørre TS; syntes du det er enklere å prate om følelser med samme kjønn? Jeg håper da at du er en kvinne i så fall hehe. Eller kanskje er det noe du ikke helt vet om deg selv enda??? Haha