Demmer du opp for følelsene dine, inntil demningen brister og alt kommer ut på en gang?
Eller kommer de frem etterhvert som du får dem?
De drypper ut litt etter litt. Det gjelder både fine og kjipe følelser. Holder lite tilbake!
holder litt tilbake så jeg blir klar over hva det er jeg virkelig føler, så gir jeg uttrykk for dem ettersom..
Selv prøver jeg å slippe dem ut etterhvert.
Men det er et og annet der nede som samler seg opp også, merker jeg.
Jeg er helt klart et følelsesmenneske.
...men av og til skrur jeg igjen og sparer til en regnværsdag. Metaforisk ment, men ikke (nødvendigvis) som i at jeg gråter.
Jeg er et følelsesmenneske jeg også. Men har også lært meg å "regulere" dette litt. Ikke alltid alle følelser skal slippe frem med en gang. Noen ganger bedre å ta litt ut av gangen. Kommer dog helt an på kontekst og relasjon. Men er ikke den som holder alt veldig tilbake heller, og slett ikke i nære relasjoner.
Løsner på ventilen og slipper ut litt og litt, så de store utbruddene kommer sjelden... Men er ikke noen tikkende bombe av en følelsesvulkan med forventede utbrudd når som helst, heller :) Stabil og traust... Noen vil kanskje si kjedelig...
Er nokså full av både humør og følelser av ymse slag, og de som kjenner meg ser stort sett på meg hva som gjelder uten at jeg behøver å si eller gjøre så mye.
Positive følelser lar jeg gladelig komme til syne når og hvor som helst.
Når det gjelder negative ting, så prøver jeg å tilpasse reaksjonen etter situasjon og sammenheng.
Forsøker så godt jeg kan å ta opp ting med de det gjelder på en saklig måte framfor å krangle, kjefte og si ting man ikke kan ta tilbake igjen.
Men lar meg ikke pille på nesen av den grunn, og er ikke redd for å svare som jeg blir tiltalt om jeg må.
Så jada. Og neida. Det kommer an på. :-)