Byadferdspørsmål for oss antenneløse

Når jeg er på byen hender det jo en dame gir et smil eller stiller seg slik at det er opplagt hun ønsker jeg skal ta kontakt. Det er jo flott, og av og til tar jeg jo også kontakt. Det jeg lurer på er dette; jeg er en sånn norsk mann som av og til er litt under middels bra på og ta initiativ (ser det er noen klagetråder på det...). Jeg har lagt merke til at om man ikke tar initiativ i løpet av sine oppmålte 20 sekunder vil hun alltid og uten unntak finne seg noen og kline med og kanskje helst stille seg så nært meg som mulig. Første spørsmål er derfor; er dette tenkt som en slags hevn? Andre spørsmål; bestemmer damer seg på forhånd om de vil rote med noen og går runden til de finner noen som er villig? Personlig er det jo sjelden man møter en dame på et utested man kunne tenke seg og følge opp videre, og ytterst sjelden flere på samme kveld.

Hvorfor kan en ikke tenke seg å finne en dame på byen for å følge opp videre???? Er det rart jeg ikke liker bysjekking.. Når man vet at dere har den innstillingen..
Man burde da gå på byen for å kose seg med venner.. og skal man sjekke opp noen burde man være ærlig om intensjoner synes jeg da.. Der det skorter.. :p
Har da venninner som går på byen for å finne seg noe for natten.. Men dem om det..

Det var egentlig det jeg mente. At man drar på byen for og ha det trivelig med venner og kanskje en sjelden gang møte en trivelig dame man kan møtes med senere. Så er det altså så mye merkelig oppførsel.

Et konkret eksempel. Jeg og en dame jeg hadde møtt et par ganger (bare til prat, men hvor begge var interressert), møttes på en fest (delevis planlagt). Jeg synes hun hadde drukket litt for mye og jeg ville ikke bruke masse tid på henne akkurat da. Dvs. var høflig og pratet og alt det, men ga nok ikke all den oppmerksomheten hun hadde ønsket seg. Så hva skjer så? jo hun bestemmer seg for og gå etter en mann hun vet er en kammerat av meg, og hopper til køys med ham (Han viste til opplysning ikke at jeg kjente henne). Han ønsket og følge opp med henne og jeg så ikke noe behov for og fortelle at jeg kjente henne fra før selv om jeg synes det hele var litt merkelig. Hun ønsket da i ettertid bare og være venn med ham får jeg høre, og da jeg tilfeldigvis treffer henne noe senere kommer -det er jo egentlig deg jeg vil ha- reglen, noe jeg bare kan besvare at det er nok litt for sent (En hodestups forelsket kammerat, samt at jeg synes det var en bismak av hele opplegget).

Så; -er det slik at damer blir veldig hevnlystne når de føler seg dårlig behandlet, eller har det mer med usikkerhet og behov for bekreftelse og gjøre. Har iallefall inntrykk av at damer i mye større grad en menn har et behov for og hevne seg om de blir avvist.

Jeg opplevde en gang at ei dame smilte til meg på bussen. Hun begynte ikke å kline hverken med bussjåføren eller han som satt ved siden av henne selv etter 20 sekunder.

Første spørsmål;
Er dette tenkt som en slags hevn?
Om det er hevn, er det en barnslig reaksjon. Den har i alle fall ikke noe med kjærlighet å gjøre. Så hvis det er hevn, kan du trøste deg med at du er ment for noe bedre. Personlig er det helt uaktuelt å hevne meg. Og for ordens skyld: Om jeg skulle være vill og gal og hoppe til køys med en første kvelden, er jeg 99% sikkert ikke interessert.

Andre spørsmål;
Bestemmer damer seg på forhånd om de vil rote med noen og går runden til de finner noen som er villig?,
Ja, når en jente dusjer og kler seg for kvelden vet hun ofte om hun er klar for noe eller ikke. Men den hun ser på som "pulbar" for å bruke et manneord i denne settingen, er ikke den hun vil ha som kjæreste. Tror mange jenter er likere enn dere gutter liker å innse på dette området jeg - når det er snakk om å gå på byen, altså.

Forøvrig skjønner jeg ikke hva lise egentlig reagerer på ved TS sine ord her.