Alle mennesker har "moral"; vi handler utifra vår egen adopterte/skapte illusjon om "rett" og "galt".
Hvordan vil du beskrive din egen moral og hvordan (eller kanskje hvorfor? Nei, helst "hvordan"!) ble akkurat disse kjerneverdiene dine viktigste?
Dette er noe jeg er opptatt av. Tror nok de fleste vet hva som er god moral (gjør mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg). Jeg er en person har i hele mitt liv har hatt en, vil jeg si, ganske mye høyere moral enn gjennomsnittet, men dessverre er jeg blitt litt desillusjonert i det siste (kanskje bitter?), og vurderer å bli slemmere for faktisk å oppnå ting jeg vil...!!! Er lei av å ha blitt rævkjørt! De sier jo at "snille piker kommer til himmelen, slemme piker kommer dit de vil...! Har dessverre kvaler med å faktisk å bli en mer egoistisk person, men ser ikke bort i fra at det blir neste års nyttårsforsett!
Ellers har moral til nå i livet vært, som over; behandle folk slik du selv vil bli behandlet
Vær ærlig, lyv MINIMALT, spar andres følelser, hjelp andre, vis empati
Jeg er IKKE religiøs og jeg har til nå i livet ikke vært "snill" av frykt for straff etter døden.. men dette er kanskje grunnen til at moralen forfaller, folk blir mindre religiøse, og er ikke redd for konsekvensene... man blir jo dessuten sjeldent tatt av myndighetene eller andre heller, hvis en gjør noe galt og er forsiktig....!
eiger ikkje moral eller ryggrad:)
Jeg har høy moral - fordi jeg fortjener det.
Dette med moral er spennende!
En kar mente jeg var umoralsk fordi jeg sa at monogami ikke nødvendigvis er den eneste og beste løsningen.
Da så jeg meg helt nødt til å fortelle han at moral ikke er en universell sannhet, og at hva som er sett på som "moralskt" har forandret seg gjennom tid og rom, og ikke er det samme i alle kulturer.
Heldigvis kan man vel si - det er ikke mange årene siden det var umoralskt å være samboere og få barn om man ikke var behørlig gift.
Jeg har ikke nødvendigvis den samme moralen som alle andre, men moral har jeg! ;)
"Be gjerne om hjelp, men utnytt ikke andre. Tilby gjerne hjelp, men krev ingenting tilbake" sitter ganske høyt for min del.
Jeg er egentlig en moralsk snerpe.
Moral har for meg ingenting med snerpe å gjøre...
ja finnes snerper uten moral og.......:)
merket at moralen min har forandret seg ganske med åra spesielt etter et jeg ble singel..ser ting på en ganske annen måte nå enn før ting jeg ikke så på som greit før er nå liksom...næsj ordner seg går greit..blitt ganske likegyldig til det meste og lar folk ture på som de vil, MEN har blitt veldig flink til å sette foten ned når det gjelder meg selv og hva jeg vil, det er vertfall et skritt i riktig retning lar ingen tråkke meg på tærne lenger :) på den annen side..blitt veldig uredd og fått et annet syn på hvilke mennesker jeg hvil omgå, ser mennesket fremfor å se karrieren deres, osv ting som andre mennesker tydeligvis syns er veldig viktige syns ikke jeg lenger gjør noe, alle har en grunn for å være den de er. Så en del av mine gamle veninner vil nok si at jeg har fått en helt annen moral..noe de tydelig viser de ikke liker...mens jeg på min side...trives sånn :P da får de heller være litt redd for hvor det går med frøken missi...meg selv..næsj...i just give a crap :P
siden jeg ble "påtvunget" religion fra fødsel av, så lærte jeg at man må behandle andre folk på samme måte som du selv vil bli behandlet.
men etter at jeg kom til norge så sluttet jeg å tro på både religionen jeg ble oppvokst med, og alle andre for den saks skyld, men beholdt den tankegangen der siden jeg syntes det er slik alle mennekser burde leve.
Selv er jeg ganske enkel:
*Aldri hevd degselv - heller bagatelliser din egen betydning
*Gjør ikke mot andre det du vil andre ikke skal gjøre mot deg
*Gi, og ta bare imot om det gagner den (andre) som absolutt skal gi - eller om du blir truet med våpen og/eller rettsak
*Jobb aktivt for å gi andre en bedre livskvalitet, gjerne på bekostning av degselv
*Søk og omfavn totale, universelle sannheter, men aldri kims av en nyttig løgn
Har vært innom ...'s tanker - om å "forandre" meg litt; bli litt mer selvhevdende, mindre selvutslettende.
Men næh. Ikke idag.
Men jeg lurer på om jeg er dobbelmoralistisk. Og om andre også er det.
I ungdommen sprang jeg rundt (i gatene på nattestid) og ropte at politikerne er trippelmoralister. Nå kan jeg ikke, om jeg så fikk belønning for det, huske hva jeg mente. ARGH!