Uengasjert - Fremtidsplaner

Nå er det en ting jeg har tenkt på en liten stund og bruker dette for å lage helt min egen tråd på dette flotte forumet :)

Jeg har vært helt ærlig fra starten av mitt medlemskap, at jeg var innom for å se hva dette gikk i, og at jeg ikke ser på alle medlemmer som potensielle dater eller kjærester. Jeg ønsker å opparbeide meg en omgangskrets og innser nå at dette er helt feil fora for denslags. Men, hvis man ser bortifra alt dette og tenker dating-wise, så er det noe som 'plager' meg.
Jeg har valgt Hordaland og Sogn og fjordane som fylker i mine søk, dette fordi jeg bor i Bergen og ønsker å treffe folk fra området. Men samtidig, jeg har bodd mange år i Oslo/østlandet og ser definitivt på megselv som østlending. Familien min bor i Bergen og dermed har jeg tilslutt endt opp her jeg også.

With that being said: jeg ønsker meg selvsagt tilbake til Oslo. Lett.

Jeg kjenner at jeg ikke viser den samme entusiasme for å treffe nye mennesker som jeg kanskje burde. Og jeg har tenkt at det kanskje kan ha noe med at jeg har en "plan" om å flytte tilbake til østlandet etterhvert så jeg vil ikke opparbeide meg noen forhold her som jeg ikke kan 'fullføre'. Jeg har heller aldri lagt skjul på at jeg mistrives i Bergen og at jeg egentlig bare er her fordi foreldrene mine er her, og de blir strengt tatt ikke yngre.

Burde jeg utvide søket til østlandet igjen, eller beholde vestlandet? Er det helt tullerusk å tenke slik jeg gjør, eller kan noen kjenne seg nogenlunde igjen i det? Er det tvangstanker og skjold for å ikke bry seg om noen?

Utvide søket nordover også kanskje? hehe

dude, hu er 15 år yngre enn deg! æsj

Hva så?
Mener bare at hun kan jo se til andre plasser enn bare vestlandet... hehe ;-)

og hvorfor ikke skive åpent og ikke skjule seg bak et pseudonym? ;-)

Ingen av oss kan bestemme det der. Om du mistrives i Bergen og vurderer seriøst å flytte østover igjen, så hvorfor ikke. Jeg antar at du ikke vil komme i en situasjon hvor du utvikler mer enn bare vennskapelige følelser for en som er for langt borte, men om det skulle skje med noen fra Oslo så kan vel det være den dytten du kanskje håpet på for å flytte tilbake igjen? :)

Fare for at det kan bli tilfelle ja, Onebyone. Men igjen, problematikken ligger i at familien foreløpig bor her, og jeg har faktisk et såpass tett forhold med dem at jeg ikke vil flytte timesvis vekk fra dem igjen. Alikevel har de muligens planer om å reise østover igjen om et par år, så dilemmaet blir: skal man opparbeide seg noe på vestlandet og forlate det om en stund eller ta sjansen på at de faktisk flytter etterhvert og heller reise i forveien? Synes dette er skikkelig vanskelig og føler jeg faller litt mellom et par stoler. Man burde jo selvsagt ta hensyn til sin egen trivsel først..men etter x antall år vekke fra familien så har jeg lyst til å oppleve å bo i nærheten av dem også. Akk!

Er du sikker på at du hadde mistrivdes like mye i Bergen om du hadde fått noen gode venner eller eventuelt en kjæreste?

Utifra det du skriver, så begrenser du deg selv i forhold til å knytte deg til plassen du er nå, og heller egentelig bare venter på en god unnskyldning for å reise tilbake til Østlandet. Det er jo forsovidt fullt ut lovlig det, men du er jo ikke akkurat snill med deg selv ved å holde på slik. Prøv heller å se det positive i det du har, fremfor noe du kan få. Har du derimot ikke noe positivt i det du har, enten det er fordi du har bestemt deg for det eller fordi det faktisk bare er slik, ja da kan flytting være tingen for deg.

Vel, dette er og blir en vanskelig avgjørelse. Jeg foreslår at du setter et forhold tilside i tankene akkurat nå, det kan du like gjerne få i Bergen som i Oslo (sånn i teorien). Om det er mye som taler for og mot for hvert av alternativene, så kanskje det hjelper å sette seg ned og lage en for og imot-liste? Bare for å få sortert tankene litt. Avgjørelsen om hvor du ønsker å bo bør ikke fattes på bakgrunn av en kjæreste, i hvert fall ikke nå som du fremdeles er single.

Absolutt ikke, og tenker ikke bare på potensielle kjærester, men også bekjente. Kjenner en slags vegg av motstand som sier at det ikke er vits å sette igang noe dersom det endres iløpet av kort tid, men ser jo også at det bare ødelegger for megselv. Heine har et godt poeng i det han sier.
For og imot skal jeg prøve å lage :) Men i bunn og grunn tror jeg det har noe med magefølelsen å gjøre. Blir bestandig glad av å tusle nedover karl johan. Får ikke helt samme følelse av den såkalte blå stenen her i byen ;)

TS

Det går jo an å få venner her også. Jeg har nå 3 - 4 slike bekjente som jeg har møtt gjennom Sukker og som jeg fortsatt har kontakt med og møter en gang i blant, men alle har jo i utgangspunktet vært dater den første gangen vi møttes da. Tror ikke mange her er interessert i å møte folk som allerede før de møtes sier at de ikke er ute etter noe mer enn kun vennskap. Det er heller ikke jeg.

Nei, det er derfor jeg lurer på om jeg bare bruker sukker for skravlinga på forumet ;) Jeg vil ikke se på mennesker som potensielle dates. Vil se på de som hyggelige mennesker man kan ta noen øl med, og skulle det falle seg slik at en av disse menneskene virkelig klaffer så er det knallbra. Hvis ikke, så har man opparbeidet seg en liten krets :) Så, datingsider er nok ikke for meg!