Eksen

Hva gjør man med eksen man aldri klarte å slippe taket på, selv om det er noen forhold siden?

Man må vel bare innse at det er over, ikke klenge seg til et håp om at det noengang blir dere igjen?
Om det var du som avsluttet, får du fokusere på det som gjorde at det ble slutt.. Det er jo alltid en grunn...
Om den andre gjorde det, så hadde h*n vel sin grunn, noe som igjen gjør at man bør gå videre?
Så sant h*n ikke føler det samme da... Da er det jo bare å kjøre på....
Vet eksen om følelsene? Gjengjeldes de?

Noe bra kan vel best erstattes med noe bedre? Finn dama med stor D (altså .. ikke nødvendigvis bokstavelig) - > problem solved!

(sånn cirka)

Tja, henne har vært glemt når jeg har vært i andre forhold. men når man er singel igjen så dukker alltid tankene rundt henne igjen. og det er jævla plagsomt egentlig. hva som skjedde er en lang historie, men kall det bare at begge var uerfarne i forhold. hadde jeg visst det samme som idag så hadde jeg ikke gjort de samme feilene.

Menmen. det er vel bare en sånn mimredag. jeg åpnet en gammel pc idag for å lete etter noen gamle dokumenter og fant en del bilder av oss fra da vi var sammen og det satte sving i følelsene. håper det er likar imårå!

Kidnapp ham/henne, og lev lykkelig alle dine dager i en lydtett kjeller et sted :p

Hvis du ønsker litt mer rasjonelle råd har jeg ikke bedre å komme med enn å prøve å møte nye mennesker, kanskje det er en gullklump blant dem? :)

Slipp taket, det kommer til å gjøre vondt. Snart overstått.

Minn deg selv på at du er verdt noen som elsker deg like høyt som du elsker dem, og at du ikke trenger en person som ikke er glad i deg på den måten mer.

Takker for råd.

Slippe taket kan du jo si. Vi snakker jo ikke sammen engang, ikke sett hverandre på fire år. Men i hodet mitt så husker jeg alt om henne, telefonnummeret er vel det av tre-fire jeg husker utenat. Jeg har forsøkt å slippe taket, men minnene ser ut til å ta meg i kapp gang etter gang. Menmen. Jeg trenger nok bare noen å være med, som jeg sa så er det ikke noe jeg tenker på i forhold. Men når en sitter aleine at tankene kverner rundt det som kunne vært, helt uten at jeg egentlig forsøker å tenke på det.