For mye av det gode.....

Jeg har observert her over tid mye snakk om sex, vaner og diverse ønsker.
Og dette er tydeligvis et tema som mange er opptatt av.
Men jeg må si jeg føler meg ganske alene om å ikke bruke så mye tid på dette, hverken som tankevirksomhet eller i praksis.
Jeg liker sex når jeg får det i passe doser, men for mange virker det som om dette er det eneste saliggjørende både i forhold og når man er alene.
Og for meg er passe dose når jeg er i forhold, 2-3 ganger i uken. Men jeg har opplevd å være ønsket til å delta i denne aktiviteten både 3-4-5 ganger om dagen, og det synes jeg er ikke noe annet enn bare slitsomt.
Og er jeg singel så er det nesten aldri tema, siden jeg ikke får noe positivt ut av ONS.
Men er jeg unormal som ikke er mer opptatt av sex? Tør jo nesten ikke nevne dette for noen av mine venner av frykt for å bli stemplet som unormal.
Må jo også si at dette ikke har noe med at jeg nå er kommet til en alder som beskriver meg som voksen, har alltid vært sånn og egentlig så har jeg satt mer pris på sex nå som voksen når jeg har lært mer om hva som er godt for meg.
Men likevel opplever jeg sex som et mas hvis jeg må delta titt og ofte fordi partneren bare MÅ HA DET flere ganger om dagen.

Det er vel det samme hva andre folk måtte mene om det, er det ikke det? Det finnes jo ikke noe fasit på hva som er "normal" uansett. Du kan jo prøve å finne ut hva gjennomsnittet er, og bruke det som "normalt".

For meg så hørtes 2-3 ganger i uken som lite, men det er sikkert noen der ute som syntes det antallet blir for mye! ;)

Hvis du opplever det som et problem når du skal finne en kjæreste (ikke at du har nevnt det, bare nevner det! :P) så kan du jo skrive det i profilen din! :)

Ja, jeg opp lever det som en problem når jeg treffer noen og ikke kan innfri forventningene om sex så ofte som ønsket. Og prøver jeg å bli med på "leken" for å tilfredstille partneren oppnår jeg bare å få mindre og mindre lyst fordi det da blir for masete.......
Det er heller ikke lett å forklare dette for en partner heller, vedkommende føler ofte at de ikke er attraktive nok og at dette er grunnen til at jeg ikke tenner så ofte.

Jeg tror ikke det finnes noe normalt eller unormalt innen dette, jeg. Vi er individer med individuelle forskjeller. Og i et langvarig forhold så går vel hyppigheten i bølger. Det viktigste er jo at man i et forhold er noenlunde samstemte i ønske om hyppighet, eller har det lett for å utarte seg mase- og avvisningsproblematikk og alt hva det kan føre med seg...

Om du ikke akkurat snakker med vennene om dette, så bør du hvertfall snakke med en potensiell partner. Greit å unngå misforståelser. Kanskje du også, med den rette partneren (uten forventningspresset) vil oppleve at du får mye mere lyst, eller kanskje du rett og slett får dine behov dekket med den hyppigheten :)

Jeg syns det at du tok opp dette var et positivt tilskudd til alle de andre sex-forventnings-trådene :)

Noen har mer sexlyst og andre har mindre sexlyst enn gjennomsnittet, sånn er det bare.
Å prøve å være "normal" når det ikke er det som er naturlig for deg - vil i lengden bare gjøre deg frustrert, og gi avsmak for aktiviteten i det store og det hele.
Jeg skjønner godt at det føles slitsomt, og at man sårer partneren sin.

Dette med lyst er nok noe man bør være veldig åpen om ganske tidlig i et forhold, så ingen får seg
overraskelser de ikke kan "leve med"
Både mye mindre og mye mer sexlyst kan nok få et forhold i ubalanse, det samme gjelder preferanser og lyster en føler en "må få tilfredstilt" som den andre ikke føler seg komfortabel med.
Som sagt - kommunikasjon er viktig, man må fortelle hvordan man føler det, og det på et tidlig tidspunkt tror jeg.

Lykke til! :)

Tusen takk, temasti og FrøkeMilla

Seriøse svar og fornuftige jenter :)
Og selvsagt, kommunikasjon er alfa og omega i et forhold.
Men å bringe dette på banen tidlig i et forhold har ført til at motparten har trekt seg. Og det var nok riktig for det forholdet siden våre behov var så forskjellig at det ville kommet til konflikter senere.
Jeg er nok redd for å bli evig singel på grunn av dette, siden det vil bli særdeles vanskelig å finne noen som er samstemt med meg på dette feltet.
Men man skal jo aldri si aldri, jeg er jo her og fortsatt med et lite håp! ;)

2-3 ganger i uken holder lenge for min del og har alltid gjort det, der finnes jo andre ting å gjøre også.

4-5 ganger om dagen! fytti katta, for ett slit