Noe av det mest usjarmerende jeg veit er folk som har en haug med mat de ikke liker. Det hører barndomen til å ikke like ditt og datt.
... Enig? Uenig?
Jeg kjente en jente en gang som trodde at hun ikke likte appelsiner, jeg "tvang" henne til å spise en. nå vet hun at det smaker godt. hun var 19 år da.
Det er da lov å være kresen! Eller har vi ikke egne valg, i følge deg? Selv om den jenta ikke ville smake appelsin, betyr jo ikke det at du må presse henne til å spise det bare fordi du syns det er dumt at folk ikke vil spise det de ikke vil spise!?
Sånn i utgangspunktet har jeg smakt på masse forskjellig, men allikevel syns jeg ikke det smaker godt. Hvorfor spise noe man ikke liker, eller ikke har lyst til å spise? La nå folk spise hva de vil, og ikke spise det de IKKE vil istedetfor å irritere deg over det.
Noe av det mest usjarmerende JEG vet om, er bedrevitere ;-)
En ting er å tro noe uten å faktisk ha smakt. Men en kan jo være kresen selv om en har smakt. Ikke alle liker alt.
Selv har jeg smakt mye forskjellig og det er mye av det jeg absolutt ikke likte.
At det er noe som hører barndommen til er bare tull. Liker en ikke, så liker en ikke og slikt burde en respektere.
Jeg har ikke noe imot at en eventuell dame har en bredere matsmak enn meg selv. Det går faktisk ann å bestille forskjellig ting når en er på resturant sammen.. :P
"Det hører barndommen til å ikke like ditt og datt, ... enig? uenig?"
Hører det ikke barndommen til å komme med en slik påstand, og deretter stille et spørsmål om dette på denne måten? :-) Når man følger opp med "enig, uenig?", høres det ut som det er et visst moment av usikkerhet omkring sin egen påstand, men men, kanskje er det bare jeg som er dust og oppfatter det slik :-=)
Uansett, jeg klarer ikke se hvordan dette på noen måte er barnslig. Men er vel nesten mer sær hvis man liker å putte all slags oppkok i kjeften, enn hvis man har litt preferanser i matveien. Det er vel bare 1-åringer som ukritisk stapper allskens i munnen.
Når det er sagt har jeg smakt litt av hvert, og det er en del jeg ikke liker. Noen retter ser jeg for meg hvordan kommer til å smake/føles grunnet erfaring med andre ting om ligner i lukt/konsistens etc. Ofte er denne antagelsen riktig, andre ganger ikke. Skader ikke å prøve, men liker jeg det ikke så gjør jeg ikke det :-/
jeg er på TS side!
Det at TS spør : enig? uenig? har vel ingenting med at han er usikker å gjøre. Det viser vel bare at han har lyst til å høre andres synspunkter om dette, som som regel er ovedgrunnen til at man poster noe på et forum.
fikser ikke folk som sitter å pirker i maten og ikke gidder prøve noe de aldri har smakt. vær glad du har mat i det hele tatt og spis nå det som blir servert deg! (kom nettopp hjem etter en tur til ett U-land, har har muligens ett annet perspektiv på dette enn mannen i gata)
Kjør på TS!
Snik; Så du mener man burde tvinge i seg noe man ikke vil smake på? Jeg skjønner at det kan være frustrerende for deg som har opplevd fattigdom og sult på "nært hold", men det er ikke greit av noen å bruke det i mot en annen person som ikke vil smake på noe de ikke vil smake på!
Hørt om egen, fri vilje? Tydeligvis ikke.
Nei.
Det er vel forutbestemt, så selv fri vilje er illusorisk :)
Livet byr på så mye godt, både konkret, som i mat, og i overført betydning. Jeg kan ikke finne en eneste grunn i verden til stadig vekk å spise ting jeg finner mindre godt når jeg kan velge å spise noe jeg elsker... (Så sant det er sunt, da) Når det er sagt så tror jeg ingen tar skade av å utvide horisonten sin, verken på den ene eller den andre måten, men ikke under tvang eller press.
Jeg har mine hinder ifht hva jeg faktisk prøver å smake på. Hvis noen forsøker å presse meg så byr det meg bare enda mer imot.
Ok, først og fremst er det ikke snakk om å ukritisk putte alt oppkok i kjeften (selv om jeg gjør det hvis jeg får servert det. Høflighet kalles det). Alle har preferanser og noen ting smaker bedre enn andre ting. Poenget er at noen folk sier de ikke liker en bestemt ting, når faktum er at de egentlig ikke har noe i mot å spise det, men liker noe annet bedre. litt krunglete setning det der, men trur poenget kom fram.
som "snik" sier: "vær glad du har mat i det hele tatt og spis nå det som blir servert deg!"
Det syns jeg alle burde gjøre.
Jeg tror det er mulig å like alt. Noen smaker liker du med en gang, som jordbær og slikt. Andre smaker vokser på deg, som Korsblomstfamilien (sennep, Rosenkål og brokkoli mm).
Til "Clean": Jeg syns faktisk det var på sin plass å introdusere appelsiner for den jenta. Det er faktisk litt dumt for en 19 åring å ikke like appelsiner. (Det skal også sies at vi bodde i samme hus og kjente hverandre veldig godt)
til det andre innlegget til "clean":
det er en hårfin forskjell mellom fri vilje og høflighet.
Jeg trur egentlig alt koker ned til at folk er for bortskjemte. Man gidder ikke å gjøre en innsats.
Det er så mye god mat man går glipp av bare fordi man ikke vil lære seg å like nye smaker.
Bra hvis noen blir provosert, da har vi en diskusjon:)
Men det må gå an å ha en mening uten å bli kalt bedreviter...
Jeg er faktisk ikke så veldig glad i appelsiner selv og spiser det i utgangspunktet kun hvis jeg får det servert. Jeg foretrekker selv søte klementiner. Og jeg er voksen og over 30 år. Er jeg dum da?
Med fare for å henge seg for mye opp i appelsiner:)
@Oslomann:
Om du er dum eller ikke, det kan jeg ikke svare på.
Ut ifra det du sier, så er vi egentlig enige. Du spiser appelsiner hvis du får servert det, hvilket betyr at du ikke har noe i mot det. Du sier det også selv: "Jeg er faktisk ikke så veldig glad i appelsiner". du foretrekker noe annet. det er helt greit.
Poenget er holdningen "jeg liker ikke det, så jeg spiser ikke det".
Hadde du kun latt posten din være slik:
"Jeg er faktisk ikke så veldig glad i appelsiner selv og spiser det i utgangspunktet kun hvis jeg får det servert. Jeg foretrekker selv søte klementiner. Og jeg er voksen og over 30 år.", så hadde det vært til forsvar for mine innlegg, men siden du legger til: "Er jeg dum da?" så virker det som om du har prøvd å argumentere mot meg.
Vet om mange trekk som er mer usjarmerende enn å ikke spise alt hva en får servert...
Ofte synes jeg de som gjerne de som "ikke liker" (nekter å spise) en del matvarer viser seg å være ganske redde for å en del ting. Ikke noe galt i det, men det setter noen grenser.
Jeg traff en gang en person som "likte alt" utenom gulrøtter. Det viste seg at personen ikke likte andre grønsaker en hermetiske erter og kanskje litt blomkål på en god dag. Det er den kjedeligste storbyferien jeg noengang har hatt :)
Uenig. :-)
jeg er nok av de som er vanskelig i matveien:-) men prøver iallefall å smake om jeg blir budt på noe...har datet kokker,og har egentlig dømt det nord og ned,før man har blitt kjent.... kan vel ikke være noe værre enn en dame som ikke setter pris på mesterstykkene på kjøkken?
en annen sak er at jeg er glad i å lage mat selv,invitere venner over:)
men gi meg blodpudding,det er nam;)