Da jomfrudommen din brast...
Var du jomfru både fysisk og mentalt, eller bare jomfru fysisk (men ikke mentalt)?
Og tror du at den forskjellen hadde sin innvirkning på utførelsen?
Da jomfrudommen din brast...
Var du jomfru både fysisk og mentalt, eller bare jomfru fysisk (men ikke mentalt)?
Og tror du at den forskjellen hadde sin innvirkning på utførelsen?
Ikke helt sikker på forskjellen, men jeg var muligens jomfru (-herr) fysisk men ikke mentalt.
Jenta fikk ikke vite det - bare at det var "lenge siden sist" - og jeg endte med å få skryt for utførelsen ;D
Jomfrudommen brast fysisk da jeg var 16, psykisk da jeg var 19 og forelsket:)
Skjønner heller ikke helt forskjellen, men jeg var uansett 13 og dritings, så kanskje den bare brast fysisk?
Går det an at den brytes mentalt før fysisk? Jeg var klar som F for p*ling før jeg begynte på ungdomsskolen, men det ble ikke noe på meg før jeg var 23.
Jeg synes uansett det at man "skal spare seg for den rette" og se på jomfrudommen som noe verdifullt og nesten hellig er helt idiotisk. Har man lyst på sex, så har man sex. Hvis man får, da. :) Sex er digg, og øvelse gjør mester. Det er bare en fordel at man har gjort det en del når man får sin første ordentlige kjæreste.
Mistet jomfrudommen da du var 13 og drita full?
Noen vil kalle det et overgrep....!
@Knarfen: Nope, ikke noe overgrep. Bare to fulle tenåringer som ikke var helt fornuftige :) Ellers hadde jeg ikke lagt det ut her..
Oi... damn..litt av en tråd:-D Det er flaut å tenke på at jeg mistet jomfrudommen da jeg var mellom 8- 12 år. Jeg satt/lå å leste div erotiske blader til den store gullmedaljen og koste meg opp i skyene:-D Haha:-D Det var så utrolig tilfredsstillende at jeg ikke fant noen bra nok sexpartner før jeg var 17 år. Jeg ventet ALTFOR lenge fant jeg ut.