Desperat alenemamma

Jeg er alenemamma og har barna nesten 100 % av tiden......noe som resulterer i at jeg har vansker med å komme meg ut og finne Mr. Right. Føler ikke at jeg er desperat enda, men jeg er veldig ensom. Jeg kan ofte gå en hel helg uten å ha kontakt med andre voksne...vennene mine bruker som oftest helger til å tilbringe tid sammen med sine familier, og de har sine egne liv. Hvis jeg tar med barna på aktiviteter, så ser jeg bare andre familier med mor og far og barn som storkoser meg og det er litt deprimerende.....vet jo at det er andre der ute i min situasjon, men det hjelper liksom ikke meg å vite at andre har det slik...

Ville jo prøve Sukker fordi jeg trodde det var en fin måte å bli kjent med og ha kontakt med andre voksne, og etterhvert kanskje treffe denne Mr Right. Jeg har hatt kontakt med noen her inne som jeg også har møtt. Problemet er at de ikke er på samme nivå som meg, enten er de ikke ute etter noe seriøst eller så er de ikke interessert i meg...det skal litt selvtillit til for å stå på og holde på troen om at en skal finne noen når en liksom føler seg litt stuck in the mud. Er det andre som har lignende erfaringer, eller kanskje noen med tips og ideer for hvordan jeg løser denne problemstillingen?

Jeg har desverre ikke noen gode råd til deg, men det jeg kan si er at etter jeg begynte med nettdating så har jeg begynt å tenke at det ikke er noen hindring om jenten har barn. Jeg var ganske skeptisk til dette i begynnelsen nemlig. En av grunnene er jo selvfølgelig at alt blir umiddelbart mer "seriøst" når den ene parten har barn.
Men jeg har faktisk allerede hatt kontakt med noen som har barn, og det skremmer meg ikke så mye lengre.

Jeg har selv vert i denne situasjonen, men det er helt endret nå. Jeg vet ikke hvor lenge du har vert alene med barn, men erfaringsmessig blir dette bedre etter hvert. Likevel kommer en endring dessverre ikke til å skje av seg selv, og jo før en innser det jo bedre. En må gjøre en del grep selv, siden verken Mr. Right, nye venner (som kanskje er mer i din situasjon) eller barnevakter kommer til å banke på døren.

Det viktigste grepet tror jeg er å skaffe seg flere barnevakter en kan ty til enten for å være med venner eller evt. når en skal på date. Har du noen veninner/ venner som er single....? Hvis ikke er det lurt å bevisst å gå inn for å bli kjent med noen som kanskje er mer i din situasjon. Da har en noen å prate om singeltilværelsen- og det å være alene med barn med, pluss at de ofte har mer tid til å finne på ting også. En trenger både gamle venner og nye. Husk også at ikke alle kvinner som er i en familesituasjon trives med å tilbringe all tid med familien. For noen er det mer viktig med "veninnetid" enn for andre. Bruk tid på de som det etter hvert viser seg er mer tilgjengelige og som du trives sammen med, enten ved å finne på noe sammen et par timer eller å kunne ta en tlf. til når du er hjemme med barna.

Date videre på sukker... (det er jo genialt å sitte hjemme i egen stue og få kontakt med potensielle dater for oss som er alene med barn). Det kan ta tid og du må være innstillt på møte en del frosker. Vær utholdende, la froskene gå og så tror jeg at den dagen du møter en som du virkelig liker og føler kan være den rette så vil det med barna gå seg til (både fordi du gjerne da har barnevakter å ty til og at du sikkert ikke er så redd for å presentere han for barna om du føler han er rett for deg).

Det er også lurt å prøve å komme deg ut og finne på ting med både nye og gamle venner. Det er verdifullt å ha tid sammen med andre voksne og å ha litt tid for seg selv uten barn, og kanskje finner du Mr. Right i en slik setting også. Begynn i det små, men husk at her må du sannsynligvis være aktiv og ta initiativ til ting selv.

Dette kan høres overveldende ut, men en gjør jo ikke alt på en dag. Ta en ting av gangen (jeg begynte med å skaffe barnevakter da jeg følte det var grunnleggende).

Det er naturligvis ikke sikkert at alle disse rådene passer for deg, men det var iallfall slik jeg endret min situasjon totalt og fikk en flott tilværelse som aleneforsørger, med en balanse mellom å ha barna mine og ha tid med venner/ egentid.

Takker for tilbakemeldinger:)

Kim, det er alltid greit å vite hva en mann tenker og hvordan han ser på dette med alenemødre og barn, etc. Tror nok at den rette ikke kommer til å bekymre seg over detaljer hvis han og jeg er soulmates. Men det var dette med hvor finner jeg han...

Lene, jeg setter veldig pris på veldig gode råd fra deg. Du har så rett i at en kan ikke sitte og synes synd på seg selv og vente på at Mr. Right skal komme inn i livet mitt. Jeg har allerede tatt noen av de initiativene som du nevner. Har skaffet en barnevakt, som har tatt med barna ut for å leke noen timer i uken for å bli bedre kjent med de. Håper å bruke henne om kveldene også slik at jeg kan komme meg ut litt mer. Merker at de få gangene jeg faktisk kommer ut og er sosial, så stråler jeg. Er jo viktig å ikke bli asosial heller.

Tror jeg bare må smøre meg med tålmodighet. Har bare vært singel i litt over et år, og vil jo helst at alt skal skje NÅ, men det er nok ikke så realistisk:)

Vært singel litt over 1 år og er desperat allerede???????
Hmm...Du har 2 barn som du skal ta vare på i mange år fremover...tror du burde ta ting med ro.
Jeg ser for meg rekken av "onkler" som kommer og går i desperat jakt på den rette.

Jeg har selv 2 barn som jeg har 100% alene og nesten aldri avlastning. Har vært singel i 6 år og har aldri hatt en mann i nærheten av mine barn enda.

Ha tålmodighet...ting tar tid...Lær deg å nyte tiden med dine barn og bli trygg i din egen rolle som alenemor..Da kommer resten av seg selv:)

Nei, jeg kommer aldri til å la mine behov komme foran mine barns. Det er vel derfor jeg ikke går ut titt og ofte, fordi barna trenger meg her. Men du har nok rett, Hææææ, jeg burde ikke være så utålmodig når jeg har vært singel bare i et år.

Jeg vet at hvis jeg møter noen jeg kunne tenke å satse tiden min på, så kommer det til å ta lang tid før han blir introdusert for barna mine. Tror ikke det er sunt at de har stadig nye "onkler"......time will tell. Jeg bør nok bare kose meg med barna og ta alt som detkommer:)

Det ordner seg for snille piker:)

Ikke gi opp. Mr. Right kommer nok når tiden er inne, og kanskje når du minst venter det.

"Mr. Right kommer nok når tiden er inne"

Verden vil bedras....

uffda men er enig med @blondie han kommer nok når du minst venter d er masse bra menn der ute ! :D

Jeg er en mann som er mye alene med barna. Dette er den første barnefrie helga siden jul. For meg er det en stor gave å få være sammen med barna. Vi koser oss sammen. Til tider har det vært vanskelig å ha barna såpass mye. Men man må ikke se på barna som en begrensning. Det er utrolig hvor mye barn egentlig kan være med på (tenker ikke på festing). Barna kan være med på nesten alt. Jeg har opplevd at gjennom å være med på aktiviteter sammen med barna har jeg blitt kjent med folk. Fått mange nye venner. Husk at sperren for hva barna kan være med på sitter i hodet på de voksene. Små barn kan bestige store fjell, dra på spennende turer og ikke minst treffe folk. Min opplevelse er at barn ikke er noe hinder. Jeg må innrømme at det blir nå dårlig med damer. Men man må huske at barna er viktigst.
Gjennom å ta med barna på mye rart (mest gutteting) ser jeg at mine barn er ekstremt selvstendig. De står på egene bein nesten i enhver situasjon.
Det nytter ikke å se på tilsynelatende vellykkede familier og synes synd på seg selv. Damer dere må komme dere ut. Gi gass. Barn er ingen hindring for å ha et sosialt liv.
Husk den som har hatt mest morro når han/hun dør har vunnet.

Mann