Er penger ekte lykke?

Gjennomsnittlig levealder er flere år høyere på vestkanten enn på østkanten (og forskjellen mellom øst og vest er større i Oslo enn i noen by i hele verden). Det er jo selvsagt sammensatt hvorfor det er slik, blant annet spiller kosthold, trening, osv. inn. Men jeg tror det aller viktigste er den mentale innstillingen - følelsen av livet. Jeg tror det tærer på kropp og "sjel" å være en sliter som jobber på "gølvet". Hardt fysisk arbeid, dårlige arbeidsforhold, lav lønn => økonomiske bekymringer, usunt kosthold på jobben (f.eks. skolebrød og cola)... Dette kan forkorte livet med flere år. Jeg synes det er litt trist at det må være sånn.

Fra utsiden er det lett å si at dette er den enkeltes ansvar, men hvis det var så lett; Hvorfor ser vi denne skjevheten i en så stor andel av befolkningen?

Titusenvis av mennesker på østkanten jobber ikke på "gølvet" som du kaller det. De jobber ikke i det hele tatt. Men de spiser og tøyker og drikker mer likevel. Og trener mindre.
Antall arbeidstimer pr.capita er høyere på Oslo vest enn oslo øst.

Så jeg tror din gammel-sosialistiske teori i beste fall bare er en delvis sannhet.

Men denne "klassedelingen" kommer til å øke, fordi ressurssterke mennesker kommer til å trekke mot mer "attraktive" områder, og ta bedre vare på seg selv.

Jeg er tilhenger av av sterkere innslag av good luck og bad luck i samfunnet, og sånn sett bifaller jeg denne utviklingen.

For hvis ikke vi tillater Petter Stordalen eller Olav Thon å bli gamle, spreke og rike, kan ikke vi bli det heller.

For ordens skyld nevner jeg at jeg er halvgammel, sprek og rik;-)

Lurifax, skillet mellom øst og vest kan du si er utslag av good luck og bad luck. Noen var heldigere med valg av foreldre.

Jeg synes ikke valg av foreldre skal være avgjørende, heller den enkeltes egenskaper. Altså ett mer meritokratisk samfunn der en sikrer ett levelig minimum for alle

Det skal, og må, være en samfunnsstruktur hvor man faktisk får betalt for ekstra innsats, utdannelse og risikovilliget. Staten er allerede der for å sikre minimumslevevilkår for alle, at det er noen som faller helt utenfor er har mer å si med deres egne dårlige valg enn sikkerhetsnettet som finnes.

For å utjevne forskjellene er det en ting som er essensielt, og som burde gjøres bedre og det er studiefinansieringen i Norge, høyere stipendandel og mer satsing på utdannelser som virkelig er med på å bringe samfunnet videre. En høyere stipendandel vil åpne høyere studier for flere, samt at mer fokus på relevante utdannelser vil øke konkurransekraften til den enkelte og Norge somen helhet. Flott med kunsthistorie, men vi trenger ikke å få flere hundre ferdigutdannede kunshistorikere hvert år, gjerne etter 3-4 år utdannelse.

For å utjevne disse forskjellene må man satse på barn, og ungdom. Legge tilrette for at barn og unge mestrer, og gjennomfører høyere utdanning. Desverre er det slik at "sosial status", og "klassetilhørighet" går i arv.

At noen mennesker er av den oppfatning at dette handler om "good luck", "bad luck" finner jeg ikke bare skremmende...men rent frastøtende!

I min verden handler det om at jeg verken kan, eller vil lukke øynene for at det finnes mennesker der ute som ikke er like heldige/ har de samme forutsetningene for å "lykkes" i livet som det jeg selv har.

Men er det ikke så enkelt at de er overmennesker samt de er godt blandet med mye katolsk og jødisk opphav fra familier med lange tradisjoner innenfor utdanning.
De er penere, langt mer kyniske, gir fullstending faen i andre mennesker, de blir raskt sosialisert og verdensvandte samt har ofte ekstremt god selvtilitt.
Også gir de hverandre kallenavn som bolla, padda, burgern osv.

Jeg mener ikke at penger gir lykke, men å ha passe, slik at man ikke trenger å bekymre seg om dem, gjør livet veldig mye enklere!

spennende tema dette her, men er det noen som har noen kilder for disse kommentarene?

"forskjellen mellom øst og vest er større i Oslo enn i noen by i hele verden" - jeg har bodd i et par byer rundt omkring i verden, og greier ikke helt så de hvordan oslo skal had den største forskjellen når f.eks mange amerikanske byer (LA f.eks) har en syk motsettning mellom rike/fattige bydeler som hollywood og orange county til watts og compton...

"Titusenvis av mennesker på østkanten jobber ikke på "gølvet" som du kaller det. De jobber ikke i det hele tatt." og "Antall arbeidstimer pr.capita er høyere på Oslo vest enn oslo øst". - over 10000 arbeidsledige i øst i motsetning til vest? det er jo matematisk umulig med tanke på hvor mange som bor i oslo og hvor stor arbeidslediget som er der! da er det i så fall ingen som er arbeidsledig noen andre steder i oslo, dvs alle som er arbeidsledige bor på østsiden...

Jeg ser at flertallet mener at dette er et statlig ansvar, for jeg tviler på at dere vil gjøre noe med det selv.

Da lurer jeg på hva som er enklest?

Få opp levealderen på øst, eller få den ned i vest? Resultatet vil bli det samme, altså ingen behøvde å erkjenne at det er forskjeller på folk, uansett hvor de bor.

Kanskje vi skal kjefte på de som tar ansvar for seg selv, og lever for lenge?

Men man kan gjøre som @Kit, nemlig å skylde på foreldrene, og så legge videre ansvar over på staten og "samfunnet", hva nå enn det er.

Hvordan kan dårlige gener være statlig ansvar? Skal staten ta skylden for at mennesker er styggere på østkanten og? for at de banker barna sine mer og slår hverandre ihjel mer? Har du noen gang sett en narkis på gata med vestkantdialekt, det er alltid en fet stygg bred torshov dialekt.

Herc, nå snakker du over deg. Du vet like godt som veldig mange andre at narkobruk er vel så utbredet på vestkanten som på østkanten, det bare skjer i andre former og på andre arenaer. Samtidig så er det mange som har ressurssterke foreldre som holder de som det går værst med vekk fra å nå bunnivået på narkostigen; plata og gata.

Og med høye børsmeglere kan resultatene merkes vidt og bredt... :)

@Taz - Selvfølgelig, på BI kan du gå inn når som helst på dagen på jentedoen og se rester av kokain på dosetene, vet om gutter som går inn der bare for å få seg litt kokain.

Men so what? de betaler masse skatt, plager ikke meg, sperrer ikke veien for turister eller rullestol brukere på jernbanetorget og ødelegger ikke for næringslivet rundt t-banene, de stikker ikke sprøyter i små barn eller angriper folk på bussene eller tisser ned setene på t-banen.

La overmenneskene få kose seg med litt kokain, de betaler jo for resten av samfunnet i skatt.

Forøvrig vil jeg påstå at penger er ekte lykke for mannen, om det er det for kvinnen vet jeg ikke.

Så om mannen ikke blir lykkelig av kvinnen, blir han lykkelig av pengene sine istedet?
Og om ikke kvinnen blir lykkelig av mannen, så blir hun lykkelig av pengene hans istedet?
Men i så fall blir det ikke noen penger igjen for at mannen skal kunne være lykkelig.

:)

Jeg tror ikke noen lykke kan måle seg med penger for en mann og synes det også er litt urettferdig at det skal bli presset nedover hodet på menn at det er det indre som teller osv, my ass.

Vel, hvis en mann er tom innvendig så kan vel ikke det telle noe særlig, da er det nok heller pengene som teller...
(Eller kvinne, da)

Det er nettopp det, den klisjeen...tom innvendig? Hva menes med det?

Lurifax, nå må du lære deg å ta til deg skriftlig informasjon.

Årsaksammenheng er ikke det samme som å skylde på som du så lettvint hevder. Eller mener du seriøst at foreldrene har ingen påvirkning på hva avkommet velger av utdanning?

Jeg mener at folk som setter penger og tid i et prosjekt faktisk skal kunne bli belønnet i sluttenden hvis det går bra. Det er ingen som står hjelper nevneverdig til hvis det går dritt, hvorfor skal da alle og enhver høste fruktene til disse personene hvis det går bra? slik kit i en hvis grad forfekter lenger opp.

Dette ble en snodig diskusjon med mye svart/hvit tenkning. Er det slik at hvis du bor på vestkanten så er du lykkelig, rik og lever lenge, og bor du på østkanten er du ulykkelig (gjerne narkis i følge noen her), fattig og har en tidlig død i vente...? At det er en lavere levealder på Oslo øst er vel udiskutabelt, men så kategoriserende a gitt...

Bor på østkanten, sunn, frisk og rik (både på opplevelser, venner, familie og midler, så ja, vi finnes. Om jeg lever lenge vil tiden vise:))

Er penger ekte lykke?

Nei. Penger er penger.

Gir penger en ekte lykkefølelse?

Nei.

-Taz-, hvordan tolker du meg dithen? Jeg skrev da vitterlig

"Jeg synes ikke valg av foreldre skal være avgjørende, heller den enkeltes egenskaper. Altså ett mer meritokratisk samfunn der en sikrer ett levelig minimum for alle" Altså at alle har ett levelig minimum, men hvor intelligens, kompetanse og ytelse gir grunnlaget for penger, makt og innflytelse.

Jeg er faktisk usikker på hva du er uenig i. Ønsker du ikke noe sikkerhetsnett i det hele tatt?

@kit

Ditt opprinnelige innlegg kan ikke tolkes anderledes enn at alle som er vellykkede i den forstand at de både tjener penger, og tar vare på helsen sin, er et produkt av sine foreldre, og deres bostedsadresse.

Om du mente noe annet, er mye mulig, men da formulerte du deg klønete:-)

Og du kan vel heller ikke mene at dette landet trenger enda mer utjevning?

Lurifax, slå opp meritokrati siden du åpenbart ikke klarer å få det med deg.

Men Lurifax, jeg vil jo selvsagt at du skal få litt du også slik at du overlever. Åpenbart mye mindre enn meg. Selvsagt

@Z Helt enig!

Er det å leve lenge det samme som lykke?
Det meste av statestikk jeg har lest er lykkefølelsen større, dersom en ikke har så mye.
Raten av selvmord er mye høyere i rike land enn fattige.

Derimot det å leve ett sunt liv, er dagens overklasse.

@kit

Et mellommmenneskelig råd:

Det er faktisk omverdenen som er mottaker av det du meddeler, og din plikt til å formidle det så de forstår. Eller du kan sitte der å synes at alle andre er dumme som ikke forstår hva du egentlig mener.
Who cares, egentlig:-)

Jeg henger meg på frøkemilla sin påstand lenger opp her.

Jeg vil si at penger kan være en kilde til lykke. Det å ha nok penger til å leve et sunt liv med trening, sunn mat og et liv uten økonomiske bekymringer, kan føre til et lengre liv med bedre helse og derav mer tid til å holde på med det som gjør en lykkelig.

*Humrer litt av gutta....*

Uvant, karer! :-)

Elfrodo
Min påstand er at de aller, aller, aller fleste nordmenn fint kan fikse det, og at dette har med prioriteringer å gjøre.
Man kan fint leve bekymringsløst, men om man "trenger" en stor leilighet eller hus osv. så prioriterer man. Og vi i Norge som har kapital å kjøpe for, vil alltid skape behov som gjør at man ikke ønsker å se på dette som valg.

Z

Min påstand er at de aller aller fleste nordmenn ikke har råd til dette.

Dette hva da, Elfrodo?

Ikke gjør deg dum nå.

?

Jaja....

Så...hva ER ekte lykke?
Dersom penger lett avskrives med et Nei...hva er da egentlig ekte lykke?
Finnes det en eneste enkeltstående faktor som kan gi lykke?
(Jeg tenker ikke på verdiord her...som glede, kjærlighet, omsorg eller lignende. Jeg tenker på konkrete ting)

For en person som ikke har penger, kan det antagelig virke temmelig meningsløst å lese at penger ikke gir lykke. For en person hvor f.eks hele hverdagen dreier seg om å overleve, å ha tak over hodet, å ha mat på bordet.
Jeg tror lykke henger proposjonalt sammen med hva som oppleves viktigst i livet der og da, og det er ihvertfall ikke opp til meg å definere andres lykkefølelse - eller hva som ER lykke. Og ekte lykke?
Så ja...hva er EKTE lykke?

Hvorfor må man enes om en definisjon av lykke, Tingeling?
Trådstarter spør oss, og det er opp til hver og en av oss å definere - og å svare på om penger gir ekte lykke.

Mitt svar er nei.
Hva er ditt svar?

Jeg vil påstå at penger er ekte lykke. Hvorfor jobber John Fredriksen, Olav Thon og flere med hardt og mer en gjennomsnittet når de kunne sluttet og bare bruke av egen formue. Hvorfor kjøper vi nyere biler og større båter, flottere hus/leiliheter når vi bare kunne bodd i en camipingvogn. Penger gir oss lykke iform av at vi setter oss mål som vi når. Penger gir oss lykke iform av at vi oppnår en viss status i samfunnet. Penger gir oss lykke iform av at vi er friere til å gjøre det vi har lyst til. Penger gir oss lykke iform av et tryggere og mer behagelig liv. Når det er sagt så er ikke penger ene og alene godt nok for å leve et lykkelig liv.

Lurifax.

Takker for det mellommmenneskelig rådet.

Ett debatt råd. Når argumentene dine ikke holder, eller du har misforstått har du flere valg.

Det første er å innrømme feilen. Det er det mest modne.

Det andre er å holde kjeft. Det er det mest vanlige.

Det tredje er å prøve å flytte fokuset på avsender og ikke på selve argumentene. Det er det minst modne

Er det så stor forskjell mellom Oslo Øst og Oslo Vest lenger da? Isåfall har grensen for Øst blitt trukket ganske langt nord. Bøler, Manglerud og Kløfta er vel fortsatt mye arbeiderkår, men når jeg bodde der følte jeg det hadde utjevnet seg ganske greit... såklart har ikke hvermansen råd til leilighet i de fineste strøkene i Oslo, men er også endel av de gamle østkantstrøkene som er blitt betydelig dyrere....

Jeg etterlyser ikke en definisjon av lykke som alle kan enes om, Z. Og jeg opplevde flere svar her til å gjelde for "mange/de fleste", men da har jeg nok lest de svarene med litt smale briller.

Jeg skrev hva jeg tror om lykke i mitt innlegg, jeg. Og at penger kan være en stor del av en ekteopplevd lykkefølelse...ja, det tror jeg.
Jeg stusser litt på bruken av lykke og ekte lykke, forøvrig. Hvorfor gradere? Hva blir det neste?
Bra lykke og ikke bra - politisk korrekt og ikke?
;-)

*Jeg tror ikke det er forskjell i lykkefølelse FOR MEG mellom en hundrelapp, et tent telys og en perfekt stekt biff. Så politisk ukorrekt er jeg. ;-)*

Jeg leste bare flere spørsmål enn eget svar på det TS spør om i innlegget ditt, Tingeling...

Men biff, telys og hundrelapp er jo personlig fra deg og en slags indikasjon på hvordan DU føler lykke.

Penger kan gi deg trygghet og frihet til å gjøre hva du vil når du vil.

Det er kjekt hvis du har mulighet å tjene god penger med en jobb du trives med.
Penger kan gi deg en bedre livsstil. Kosthold og helse er en viktig investering, det er ofte dyrt å leve sunt.
Du kan gjøre andre glad med dine penger.
Du kan reise kloden rundt og oppleve andre kulturer og mennesker

Ekte lykke må betraktes i sin helhet, penger alene kan ikke gjøre deg lykkelig.

Hvis ekte lykke finnes, så finnes kanskje også uekte lykke?
Hva er uekte lykke i så fall?

TheOne

Jeg tror ikke pengene i seg selv driver John Fredriksen og co. Jeg antar de bare ser på penger som poeng som måler deres prestasjoner i likhet med idrettsutøvere. Det blir vel som monopol tenker jeg.

De har nok et enormt iboende ønske om å ekspandere og skape mer og mer, og de elsker nok det de driver med.

Personlig har jeg det ypperlig, men hadde utvilsomt hatt det ypperligere med 50 mill.

Eller falsk lykke?

Kit, jeg så det siste du sa om sikkhetsnett og leste det ditt som at du ønsket større likheter i samfunnet, og da øke fordelingsgradne....men....da er vi enig ;-)

@Strings, jeg hadde faktisk satt pris på om du kommenterte det jeg svarte deg på, hvis du har noen formeninger om det, før jeg svarer på et nytt spørsmål. Har du ikke noe mening om det så er det selvsagt helt greit ;-p

På generelt grunnlag er jeg lei alle disse trådene som startes med et eller fler spørsmål hvor trådstarter ALDRI svare hva de mener om saken...så bringer jeg korstoget mot de inn her ;-)

Strings

Ikke nødvendigvis. Med mindre man ikke har vært særs uheldig her i livet hva gjelder sykdom/skade/mental kapastitet, så velger man i stor grad sin egen karriere.

Jeg kunne selv ha valgt en utdanning som gjorde at jeg arbeidet inne på et finere kontor dagen lang og som innebar en høy lønn. Jeg har også påbegynt slike utdanninger, men gadd rett og slett ikke da jeg var mer motivert for andre type yrker. Jeg har også vært i utenlandstjenesten, og følte ikke jeg fortjente høyere lønn enn hva jeg fikk der. Eller for å si det slik, lønnen var satt på forhånd, og det godtok jeg. Det innebar en risiko, men dette var en risiko jeg var klar over. Da kan jeg ikke klage i ettertid.

Det stiller seg såklart litt annerledes hvis du har valgt en yrkesvei og har jobbet der i 10 år. Hvis lønningene i dette yrket ikke følger samfunnet forøvrig har man en grunn til å klage.

Men man kan ikke gå frivillig inn i et lavtlønnet/risikofylt yrke for så å øyeblikkelig klage på forholdene. Dette er da bare min mening. Risikerer man mer enn hva som står beskrevet i stillingsbeskrivelsen, skal man såklart kompenseres for dette.

Det jeg la i risikovillighet var tid og ressurser, risikofylt arbeid er et helt annet ballgame. De som faktisk har et slikt yrke har et eller annet tillegg, men bare fordi det er risikofylt så kan man ikke forvente å få all verden tilbake. Utdanning og erfaringsgrunnlag vil nok telle mer. En jobb som hvem som helst kan ta vil aldri få høye lønninger, uavhengig av risiko, av den enkle grunn at det alltid vil være arbeidskraft tilgjengelig.

Strings

Markedet vil styre dette, og så lenge det er nok folk som ønsker å ta risikofylt arbeid vil disse lønningene være forholdsvis lave. (Nå vet jeg ikke akkurat hvilke yrker vi snakker om her, men generelt... :-) )

Jeg ser ikke noe galt i dette.

Jo, noen risikofylte yrker krever utdanning og de er vel også bedre lønnet enn de risikofylte utdanningene uten særlig utdanning. Dette er helt naturlig da innsats lønnes. Mange som ikke gidder/har selvdisiplin til å gå skole, og det straffer seg.

Nå vrenger du på ordene her Strings, men i mitt hode og i min verden er det en selvfølge at de som satser tid og penger på noe skal ha belønningene av det. Ikke dra inn finansverden her, det er en ekstremt liten del av hele greiene og fører bare en eventuell debatt på helt feil veier. Her snakker jeg om den vanlige mannen i gata, eller en med høy utdannelse, som bruker sine egene ressurser og tid for å skaffe noe. Alle kan ha en ide/tanke samt pågangsmot for å skape noe, man trenger ikke høyere utdannelse for å gjøre det.

Hvorfor de som faller utenfor ikke skal belønnes? Vel det sier seg vel selv, de har ikke skapt/gjort noe som gjør at de bør belønnes. Man har et sikkerhetsnett her i landet, som i utgangspunktet tar var på alle, man skal ikke bli belønnet bare fordi man eksisterer? Beklager men livet "utkjempes" ikke på idealtid.

Da skal jeg bruke meg selv som eksempel. Startet et selskap i 2006 hvor jeg eier 40%. Har siden oppstarten investert noen hundre tusen, enormt mye tid (jobben jeg gjorde i 1,5 år gjøres nå av 3 stykker), gått flere måneder på rad uten lønn, ødela mitt siste forhold på grunn av det m.m. Jeg har gjort noe, jeg har skapt 9 arbeidsplasser i et selskap som betaler et lass med skatt, avgifter, mva. Hvorfor i all verden skal jeg godta at "felleskapet" skal ta enda mer av min belønning for å "belønne" folk som ikke har gjort noe for å fortjene det???

Vet du hva, dette blir dumt, jeg snakker om hvilke generelle retningslinjer jeg mener det burde være der ute og bruker et eksempel, så henger du deg opp i et element ved eksemplet. Et element som bare er en del av den store helheten.

Hva mener du? Det har jeg ennå ikke hørt noe om.

Jeg nevnte i mitt første innlegg at de med reduserte evner fra "fødselen av" såklart har andre forutsetninger. Dette tar staten seg av og de blir aldri lønnsvinnere uansett.

Men... desverre skyldes nok de fleste arbeidsskjebner enten bevisste karrierevalg eller latskap.

Som tidligere nevnt; man vet hva man går til og da kan man ikke klage i ettertid.

I tillegg; mange å ta av = lav lønn.

Hvis man utfører et arbeid er verdien av dette arbeidet klart på forhånd. Denne arbeidsoppgaven kan ha liten økonomisk verdi i seg selv. Man kan miste en finger, men i dagens norge er det ikke mange yrker som er å anse som høyrisikoyrker da det er HMS i hue og ræva.

Hvorfor skal man lønnes i penger for en arbeidsoppgave som ikke nødvendigvis generer penger?

Investerer man penger i et risikofylt prosjekt som blir en suksess, kan man få stor gevinst og man blir derfor lønnet i penger. Man kan også tape alt man har hvis man satser nok. Her er det en direkte sammenheng mellom investering (arbeidsinnsats - som kan måles i penger), og gevinst/tap (som også kan måles i penger). Man kan se en direkte økonomisk sammenheng over hele fjøla, slik er det ikke alltid med fysisk arbeid.

F eks politifolk utfører arbeidsoppgaver som kan være risikofylte, men økonomisk er jo disse oppgavene en direkte utgift. (indirekte kan de jo ha en verdi, men det blir jo et vanskelig samfunnsøkonomisk regnestykke...). Hvorfor skal de nødvendigvis kompenseres med så mye penger? De "skaper" jo ingen penger. Sånn sett burde sosiale yrker blitt lønnet med klemmer og kos når de gjør noe nyttig. Heldigvis får også de penger likevel... :-)

Jeg får ikke helt til å forklare dette slik jeg hadde ønsket, men jeg tror du forstår :-) (Jeg er trøytt....) Jeg er forøvrig ikke 100 % enig med meg selv heller, men jeg ser "logikken"....

Tror penger er lykke for de som har prøvd seg uten eller med lite. Det å se at ting går rundt og at det er penger til overs når neste lønning kommer inn gjør hvertfall meg lykkelig. Det å leve lenge kan vel ikke sammenlignes med det å leve lykkelig sånn med tanke på at lykke ikke er noe man skal bedømme etter man er død.

Strings

Det er mye enklere å erstatte en som jobber på "gølvet" enn en adm. dir. i et enormt konsern. Avgjørelsene en slik person tar vil ha mye større ringvirkninger enn hva en på nevnte gølv avgjør. Det er jo også et spørsmål om ansvar.

Du sier; "nettopp HAN som har fått jobben". etc... Er det lett å bytte han ut så er han jo ikke særlig spesiell - andre folk tar jobben for like lite penger.

Man må rett og slett lønne folk etter deres evner, det er bare slik det er. Fdt slik eller ei. Man kan ikke lønne folk som ikke makter å produsere noe som helst av verdi, like mye som man kan lønne folk som leverer i bøtter og spann. Hvem gidder å prestere i et slikt samfunn?
Men det er uansett flott å være deltakende i et samfunn som tar vare på de svake.

Strings, hvordan tror du da et samfunn vil fungere hvis de som faktisk kan mer og skaper mer enn andre ikke får betalt for dette? Hva slags insentiver har de da til å gjøre dette? Til å satse penger? til å satse tid? Fremskrittene i samfunnet vil nesten stoppe helt opp.

Og det er ikke bare snakk om medfødte evner, ganske latterlig tanke faktisk.

Da skal du få logikken nok en gang Strings. En jobb du ikke trenger noen som helst utdannelse til har du kanskje 1000 personer som kan ta, en som trenger litt utdannelse er det 500 som kan ta, en som trenger høyere utdannelse finnes det kanskje 100 som kan ta, så har vi de med nisjeekspertise, der er det kanskje 10.

Det sier seg selv at når det er mange som kjemper om beinet på de 10 så kan de i stor grad stille sine egne betingelser de har en verdifull ressurs. De 1000 må akseptere det de får, da de kan byttes ut med hvem som helst, sånn er det bare, like it or not.

Skal man lønne alle de praktisk anlagte industriarbeiderne på lik linje med de teoretisk anlagte økonomene har vi et problem.

Dette vil selvfølgelig medføre høyere kostnader ved kjøp av bolig, mer skatt da det koster mer å bygge infrastruktur etc. På samme måte vil ikke økt lønn til økonomene merkes, med mindre banken skulle finne på å sette opp renter grunnet økte lønninger innad.

Markedet regulerer seg selv etter råvarepriser/etterspørsel/tilbud etc, og arbeidsmarkedet regulerer lønninger.

Et slikt samfunn fungerer i aller høyeste grad...

Men det er ingen hindringer i veien for at folk fra begge de leire kan slå seg opp, det står på innsats. Antar at du mener det som er praktisk anlagt ikke har mulighet til å slå seg frem? Kan ikke bli mer feil. Disse gutta kan starte opp og drive bedrifter innen alle typer praktisk anlagte yrker, de kan komme opp med nye løsninger på eksisterende prosesser/problemer m.m.

Sorry, ser ikke at det skal være noe forskjell på disse gruppene. Det det går på er vilje til å satse, det er ikke alle som har dette i seg, det er helt greit, men da skal dem jaggu ikke gå rundt å skule på de som har det heller.

Man må ALDRI undervurdere effekten av god shopping:-) det vet de fleste kvinner som trenger trøst....

Det krever litt penger. Jeg helt enig med det en sa tidligere i tråden: Det kreves et minimumsnivå av penger for å være så lykkelig at enda mer penger ikke lenger tilfører mer lykke enn den lykken man allerede opplever.

Og for å være litt seriøs og alikevel bruke en gammel floskel: man er sin egen lykkes smed. Staten kan aldri være et substitutt for innsatsvilje, risikovillighet og egne målsetninger.

Strings;
"""Hvordan skal du få disse pengene Irene...da må du utdanne deg å jobbe hardt for de...blir det noe mere tid av det?
Ganske dumt sagt egentlig!"""

Ganske riktig faktisk, man må bare innse at hvordan man benytter tiden i alderen ca.14-23/24 legger grunnlaget for hvor mye tid du vil ha resten av livet ditt. Ca 50 år. Er man ikke villig til å satse litt de 10 årene kan man ikke forvente å få noe igjen resten av livet heller. Er jo ikke akkurat revolusjonerende at utdannelse gir deg muligheter.

Dette er ikke interessant å diskutere hvis alt som er av forskjeller kun kan forklares av medfødte forskjeller, da er det dødfødt.

Så sant det ikke er snakk om nedsatte sjelsevner så har alle en mulighet, men vet du hva, det er ikke for alle å bli leger, det er ikke for alle å bli ingenører, det er ikke for alle å bli politi eller hva det måtte være. MEN hvorfor i all verden skal det gå utover de som kan bli det at noen ikke kan bli det av forskjellige årsaker. Tough luck!!

Jeg kan ikke bli jagerpilot pga av nedsatt syn samt at jeg er ganske så treg når det kommer til mattematikk. Jeg går derimot ikke rundt og er gretten på de som har blitt det, eller forventer at de skal miste fordeler ettersom jeg ikke kunne bli det. Da finner jeg noe jeg kan og blir god på det!

@Taz
"Ganske riktig faktisk, man må bare innse at hvordan man benytter tiden i alderen ca.14-23/24 legger grunnlaget for hvor mye tid du vil ha resten av livet ditt. Ca 50 år. Er man ikke villig til å satse litt de 10 årene kan man ikke forvente å få noe igjen resten av livet heller."

Denne er jeg sterkt uenig i.
Du forutsetter altså at man IKKE kan forvente å få noe igjen resten av livet dersom man ikke legger grunnlaget i disse årene? Og grunnlaget for hvor mye tid. Hva mener du med det?

Tror ikke penger kan skape lykke dersom noen er ulykkelige, men penger kan brukes på ting og opplevelser som kan bidra til lykke. Penger, kontra mangel på penger, legger til rette for at man skal kunne nyte ekte lykke. Er det de viktigste verdiene i livet? Nei. Men ville jeg vært lykkeligere med et vinslott i Italia,en matchende bilpark og min helt egen undervannsbase? Definitivt :D

Tingeling

Taz formulerte det noe rart, men det er uansett sant at utdannelsen man tar i disse årene legger grunnlaget for videre karriere/lønn. Lønnsansiennitetsmessig ligger man jo åpenbart foran de som drøyer utdannelsen.

Tingelingen, i Norge, som i alle andre land har man en normert periode i livet hvor man skaffer seg utdannelse. Her til lands er det fra 6 år til en rundt 23/24...litt lenger hvis du virkelig drar til.

Det er hevet over ENHVER tvil, her er det ikke noe å gå på, at folk med utdannelse stiller BETRAKTELIG MYE bedre i arbeidslivet, enn andre.

'Grunnen gikk inn på det var at Irene sa at; Om lykke kan kjøpes for penger? Netja... tid er lykke for meg, men penger kan kjøpe meg mer av den....noe forsåvidt Strings var uenig i da man måtte bruke tid på utdanning for å få mer penger (eller kostnad til inntektserhvervelse som jeg ville kalle det).

Derfor sa jeg det jeg sa. Jeg sier ikke noe om at man ikke kan få noe igjen for resten av livet, det jeg sier er at man får MER igjen for resten av livet (ved å satse på utdannelse og ikke feste bort den tiden), med utgangspunkt i Irene sitt utsagn.

Strings, vet ennå ikke hvordan du mener ting egentlig burde være, hadde vært interessant å høre.

Med bakgrunn i det du sier kommer jeg tilbake til noe jeg sagt hele tiden; viljen til å satse!! Det er MANGE som har fått beskjed om at de ikke burde gjøre ditten og datten, det greier du ikke osv...men som gjør det for det, og får suksess.

Det er forøvrig du som hele tiden messer om dette "medfødte evner" greiene. Meget mulig at du har tatt noen personlighetstester som viser at du ikke er typen til det eller det, men må du høre på det da? Går det ikke an å prøve sjøl? Man må ikke ha høyere utdannelse for å gjøre det bra, det man derimot må ha er en vilje/guts til å satse!

Vel...du skrev at man ikke kan forvente å få noe igjen resten av livet dersom man ikke satset nettopp disse 10 årene slik og sånn, Taz. Og for all del...la meg heller være uenig i hva du skrev svart på hvitt, da - så du kunne omformulere deg nå etterpå? ;-)
*Ja, enig med irene;) i rar formulering...meget pussig, faktisk.*

(I tillegg er det ingen garanti at en Master eller en PhD (eller tilsvarende lang utdannelse)sikrer en person resten av livet, samme om han/hun kommer i mål før nådd alder 23/24 år. Dersom det er utdannelsen i seg selv det siktes til...)

Jo visst stiller man bedre i arbeidslivet med utdannelse. Selv har jeg en høyere grads eksamen ved et universitet, men jeg har aldri jobbet med noe som er i nærheten av det jeg skrev om og liksom er spesialisert på. Og jeg er slett ikke den eneste på min arbeidsplass som har det slik - i hvert fall blant dem av oss under 50 så er det regelen mer enn unntaket.

@Neptun

Du har vel ikke tilfeldigvis en master innen humaniora? Og du jobber vel tilfeldigvis ikke som saksbehandler på Nav...? :-)

Ikke humaniora og ikke NAV, men saksbehandler i det offerntlige, ja.

Det var da enda godt :-)

Enig i at man stiller bedre med utdannelse, @neptun.
Men det finnes da veldig mange mennesker som utdanner seg/etterutdanner seg/omskolerer seg i voksen alder OG får mye igjen for det resten av livet sitt.
Så at man ikke kan forvente å få noe utav livet dersom man ikke har nådd visse mål innen en viss alder (23/24) mener jeg er en veldig firkantet, innsiktsløs påstand.
Thats all...