Ja.... Straks på tide å legge seg til lading - etter travel, men flott nattevakt. Den første av 3. Jeg har verdens fiiiiiiiineste jobb. Har møtt så mange skjønne ukjente mennesker i natt <3
Først litt gretten da klokka passerte 0830. Blodsukkeret nærma seg minus, da det ikke var tida til å spise. Så titter jeg ut vinduet på vei til garderoben, da er det jammen meg perfekt sovevær. Ikke vårvær, men sovevær. Tåka henger lavt, fuglene kvitrer. Perfekt til å tilbringe dagen i stabilt sideleie, før ny nattevakt. Særdeles vanskelig i strålende sol og knallblå himmel :)
Sladrer med en super kollega i garderoben. Møter så en syk, eldre mann som tar seg en røyk utenfor sykehuset. Snakker om livet. Vi har jo bare ett. Han savner livet på hytta, men kan ikke dra dit pga sykdom. Fikk bare så lyst til å gi den fremmende mannen en klem. Så vandrer jeg overtrøtt nedover gata - glad til sinns. Der - tidlig om morningen- kommer den skjønneste mannen joggende mot meg. Kjente jeg bare var så HAPPY, og måtte si til han at han imponerte meg. Han smilte og jogga forbi. Jeg vandrer videre med fuglekvitter på øret og tåka hengende over meg. Så kommer jeg til busstoppet, der står det en kjempesøt ungdom. Jeg slenger fra meg en kommentar, og ler litt før han hopper på bussen.... Og like før jeg skal låse opp inngangsdøra mi hjemme, kommer ei flott jente i 20 åra gående. Hun ser trøtt ut, skal sikkert på jobb. Jeg bare gliser, og jammen smiler ikke jenta til meg også. Vanligvis på denne tida av døgnet treffer jeg bare de på "the walk of shame" :P
Jeg ble bare så ufattelig glad av at alle var så blide og imøtekommende. Nesten litt trist å gå å legge seg da. Men nå venter maten, og så er det leggetid.
Happy happy happy. Så alle disse menneskene som jeg har møtt fra kl 2200 i går kveld til nå, vet ikke at de faktisk har gjort meg glad.
Måtte deres dag bli like bra. Smil til ukjente, klem en fremmend som ser ut til å trenge det, vær glad for livet!