Helt siden vi var små blir vi oppdratt til å være selvstendige og uavhengig av våre søsken og foreldre. I Norge er det helt vanlig at man flytter fra familien etter lyst, behov eller utdanning og jobb. Vi blir oppdratt til å være selvstendige sjeler, og det utvikles en hardnakket konkurranse om kampen for ressursene. Er man konkurransedyktig så måtte man gjerne være skeptisk, kald, kynisk og gi lite av seg selv. Ergo, vi blir mer og mer egoistiske og livet består stort sett av oss selv.
Jeg mener at er man dette med selvstendighet og kjærlighet kan veies i en vekt og veies mot hverandre, jo mer selvstendige vi er og klarer oss aleine, jo mindre kjærlighet har vi og et større ego.
Sett fra det samfunnsøkonomiske perspektivet så er landet i utvikling med velstand, men sett fra det individuelle så blir flere og flere ulykkelige. Nettopp fordi egoismen råder; for eksempel kjønnsmarkedet, det handler om å tilfredsstille egne behov først og fremst om dette er drømmedamen/mannen så får tiden vise. Jobbe for å få et tettere bånd med hverandre? neppe! Man må bare passe på å ikke vise for mye følelser for da blir man ansett som svak og lett for å bli såret.
Også dette med økonomi; Hvorfor kan vi ikke både ha en felles konto for både inntekter og utgifter og ikke bare utgifter uavhengig av man tjener i lønn? Og heller være enige hva pengene skal brukes til. En splittet økonomi er et eksempel på å sikre seg selv, mange forhold går dårlig som følge av økonomi og redd for å bli utnyttet.
Hva er kjærlighet og bånd? Jo; at man er avhengige av hverandre på en eller annen måte og livet blir ikke det samme uten vedkommende. Det er dobbelt moral og klage over at man er ensom uten selv å ha bidratt til et tettere bånd med et annet menneske ved å gi og ta.
Jeg holder meg langt unna de som skriver på profilen sin at de ønsker en selvstendig partner som kan klare seg selv og lykkelig aleine, har et eget liv og fornøyd med livet osv osv. Hvis man da klarer seg aleine, hva skal man da med en kjæreste og kjærlighet? Ikke rart at det blir flere skilsmisser hvis man skal tenke slik. Heller gi opp enn å kjempe og jobbe for det. Kjærligheten er mer verdt jo nærmere og tettere bånd vi har med hverandre. Vi er avhengige av hverandre fordi vi har kvaliteter som utfyller hverandre godt, vi har en partner for å tette igjen disse manglene som vi savner i livet.